Belønn egen innsats og ha et resultatorientert fokus

Har du til tider tenkt at du gjerne skulle ha gjort litt mer for miljøet og klimaet? Ofte vet vi litt om hva som skal til for å redusere våre egne klimaavtrykk, men trenger kanskje litt drahjelp i hverdagen. Hvorfor ikke gjøre noe med dette?

Start idag med å teste ditt eget klimaavtrykk. Et godt alternativ er klimakalkulatoren:  http://klimakalkulatoren.no/

Du vet nå mer om hvordan utgangspunktet er med tanke på klimaavtrykket ditt. Tenk nå nøye igjennom hva du kan klare å redusere av utslipp i løpet av den kommende måneden. Kan du for eksempel velge mer miljøvennlig transport, mer klimavennlig mat, og redusere forbruket?

Sett deg et konkret mål for hvor mye du kan redusere utslippet totalt. Bestem deg også for en premie du kan belønne deg selv med, dersom du klarer målet. En god og klimavennlig belønning kan være en kinobillett, konsertbillett, restaurantbesøk eller lignende. Merk deretter av samme dato som idag i neste måned i kalenderen din.

En måned senere, tar du en månedsevaluering av måneden som har gått. Har du innfridd målet, belønner du deg selv med premien du satte opp. Klarte du det ikke, kan du gi et tilsvarende beløp til et annet miljøvennlig formål, eller øke beløpet du allerede gir med tilsvarende.

Sett deg deretter mål for neste måned, bestem deg for en premie (gjerne det samme), og huk av samme dato i neste måned i kalenderen. Du jobber nå etter resultatorientert fokus, som kan hjelpe deg til å strekke deg litt lenger i positiv retning i den travle hverdagen.

Så hvorfor ikke starte i dag?

Advertisement

Akutt mangel på helsearbeidere

Det er akutt mangel på helsearbeidere i Øst Afrika. Dette har store konsekvenser, og det er store utfordringer i helsevesenet i de fleste områder i Øst Afrika med å kunne tilby de nødvendigste helsetjenestene. Dette gjelder alt fra fødselshjelp og akuttkirurgi til helserådgivning og behandling av infeksjonssykdommer.

Dette går klart fram i flere studier og også i egen forskning i Uganda. I Tanzania er det faktisk kun 2 helsearbeidere per 10 000 innbyggere mens det er hele 183 per 10 000 i Norge. Som om ikke dette skulle være nok, har landene i Øst Afrika en enorm sykdomsbyrde som inkluderer malaria, HIV, trafikkulykker og også i økende grad livsstilssykdommer. Dette skal en arbeidsstokk som er nesten en hundredel av hva vi har i Norge håndtere.

Til tross for denne forskjellen, støvsuger mange rike land fattige land for helsearbeidere – uten å kompensere i særlig grad. Det er på tide at rike land som Norge tar ansvar og finansierer utdanning av flere helsearbeidere enn de vi selv tar.

Referanser:

http://www.bistandsaktuelt.no/Nyheter+og+reportasjer/Arkiv+nyheter+og+reportasjer/Akutt+mangel+p%C3%A5+helsearbeidere.234743.cms

http://www.biomedcentral.com/1472-6963/10/260

http://www.nationsencyclopedia.com/WorldStats/WHO-systems-indicators-no-workers-per10k.html

Ambisiøs plan for å stoppe forørkning

En ambiøs plan har nå fått klarsignal i FN med mål om å stoppe videre forørkning i Sahara-Sahel områdene. Planen innebærer at det skal plantes et skog i et belta på 8000 kilometer i lengde – fra Senegal til i vest til Djibouti i øst. Det grønne beltet kommer til å strekke seg gjennom 11 land og vil ha en bredde på ca 15 kilometers.

Planen har allerede fått solid økonomisk støtte på kronerrullingen som vil kreve flere milliarder.

Det vil allikevel bli utfordrende å få dette både gjennomført og opprettholdt over tid – noe som vil kreve videre detaljplanlegging der de ulike områdene tas med i arbeidet. Uansett er det spennende å se at man nå ønsker å satse på visjonære tiltak.

Kilde:

http://www.guardian.co.uk/global-development/2011/feb/25/great-green-wall-sahel-desertification

Tørre, vakre og friske planter (xeriscaping)

Xeriscaping er et hot begrep innenfor hagestell. Xeros kommer fra gresk å betyr tørr mens scape er avledet av ordet landscape. Med andre ord “tørt landskap” men allikevel livlig og levedyktig. Det trenger ikke være tørt heller for å kunne ha store gleder av teknikken. Teknikken innebærer blant annet valg av planter som er godt tilpasset til områdets fuktighet og klima.

Xeriscaping har store fordeler inkludert svært lave behov for vanning, gjødsling og plantevernmidler. Dette gir i igjen både store miljøfordeler i tillegg til at det reduserer vannforbruket betraktelig.

Personlig har jeg lite hageerfaring å slå i bordet med, men videreformidler allikevel gjerne referanser til gode og miljøvennlige hageløsninger. For dere som vil lese mer, vil jeg anbefale dere å ta en titt på følgende sider:

http://www.americanprogress.org/issues/2011/02/ebg021611.html

http://xeriscapelandscaping.org/

http://www.experts123.com/q/what-does-it-mean-to-xeriscape.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Xeriscape

http://floridagardener.com/misc/xeriscaping.htm

http://gardening.about.com/od/gardendesign/a/Xeriscaping.htm

Grønn framtid skaper flere arbeidsplasser

Nylig ble det offentliggjort en en spennende rapport med navnet A New Growth Path for Europe – Generating Growth and Jobs in the Low-Carbon Economy. Rapporten ble laget etter initiativ fra Det tyske miljø- og naturverndepartementet av Potsdam Institute for Climate Impact Research.

Rapporten slår fast at satsing på grønnere energi vil kunne kunne gi en bedre framtid for Europa – med både bedre økonomi og ikke minst mindre arbeidsløshet. I rapporten blir 2 scenariorer sammenlignet: på den ene siden 20% reduksjon i klimagassutslipp innen 2020 – altså innen 10 år. Det andre scenarioet er et mer ambisiøst mål med 30% reduksjon i løpet av de kommende 10 årene. Det interessante er at den økonomiske utviklingen anslås å bli bedre ved det mest ambisiøse målet. Og ikke bare det – det anslås også at dette vil skape 6 millioner flere arbeidsplasser.

“Make no mistake: a new world order is emerging. The race for leadership has already begun. For the winners, the rewards are clear: Innovation and investment in clean energy technology will stimulate green growth; it will create jobs; it will bring greater energy independence and national security.”

– Josef Ackermann

Bedringene gjelder faktisk alle hovedsektorer, inkludert landbruk, energi, industri, bygg og anlegg.  Rapporten lager også landsspesifikke estimater – og både Danmark og Sverige kommer positivt ut på samme måte som resten av Europa (det ville nok Norge også ha gjort, men så lenge vi er utenfor EU står det ikke estimat for Norge).

De som ønsker å ha trygge arbeidsplasser i framtida og en sunn og bærekraftig økonomi bør med andre ord stemme grønt ved de neste valgene.

Kilder:

http://www.european-climate-forum.net/fileadmin/ecf-documents/Press/A_New_Growth_Path_for_Europe__Synthesis_Report.pdf

Den skjulte sannheten om krigføringa i Irak

For de som vil se litt av den skjulte sannheten om den amerikanske krigføringa i Irak, gir følgende youtube klipp fra WikiLeaks en skremmende beskrivelse. Klippet viser også litt av bakgrunnen til WikiLeaks:

Miljøgevinst flyr opp i røyk

Mange med miljø- og klimafokus har like stort CO2 utslipp som folk flest. Dette til tross for at mange av disse kildesorterer og ofte også bruker mindre bil. Hovedårsaken til at vinninga i mange tilfeller går opp i spinninga, er flere flyreiser – spesielt i feriesammenheng. Dette kommer fram i en studie av Linnerud og Holden som gjengis i Cicero sitt magasin Klima.

Hvorvidt det er de som har miljøengasjement som ”tar seg fri” fra miljøfokuset i feriene, eller om det er det at det er de som er mest glad i reise som oftest blir miljøengasjerte er ikke klart. Uansett kan det være noe til ettertanke.

Kilder:

http://www.cicero.uio.no/klima/11/1/klima11-01.pdf

Tyranniets krampetrekninger

Gaddafi har sittet ved makten i Libya siden 1969 og er nå den lengstsittende statsleder i verden. Det rapporteres nå at han har kommandert jagerfly til å bombe eget folk, og at rundt 400 mennesker har blitt drept bare i løpet av det siste døgnet.

Midt i grusomhetene er det også helter. Dette inkluderer obserster som har blitt kommandert til å bombe sitt eget folk, men i steden har desertert og gått i eksil til Malta.

Noe som gjør forholdene spesielt vanskelige for demonstrantene er at både internett og telefonforbindelser har blitt kuttet, slik at det er vanskelig å kommunisere. Avaaz har i denne sammenheng en innsamlingskampanje for å få satt opp “blackout” sikre kommunikasjonskanaler. Ønsker du å støtte dette, kan du klikke deg inn på denne linken.

Kilder:

http://www.guardian.co.uk/world/2011/feb/21/libya-protests-bloodiest-yet-gaddafi

http://www.guardian.co.uk/world/2011/feb/20/libya-gunshots-screams-revolution?CMP=twt_fd

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3096264.ece

http://en.wikipedia.org/wiki/Gaddafi

http://en.wikinews.org/wiki/Runways_’destroyed’_at_Libya%E2%80%99s_Benina_International_Airport?utm_source=feedburner&utm_medium=feed&utm_campaign=Feed:+WikinewsLatestNews+(Wikinews+Latest+News)

https://secure.avaaz.org/en/blackout_proof_the_protests/?fp

Grønn kjøttfri mandag

Hver mandag vil det nå bli lansert en kort youtube film med en god og kjøttfri rett. Dagens rett er vårruller, er enkel å lage, og kan lages med enkle ingredienser. Som om ikke dette skulle være nok, er retten også både sunn og velsmakende.

Ta deg 2 minutter til å se youtubeklippet og la deg inspirere:

Kim og Henrik i Miljøpartiet De Grønne er hovedarkitektene bak initiativet vegetardag.

Kaos i økosystemer

Er dette en is- eller blandingsbjørn?

Det er nå kommet rapporter om at det er i ferd med å bli store og kaotiske endringer i arktiske områder parallelt med økende temperaturer. En av endringene som er i ferd med å skje er at grizzly bjørner er på vei nordover. Samtidig er spekkhuggeren i ferd med å fortrenge andre hvalarter i området.

Det kanskje største problemet er sannsynligvis flere sykdommer som sprer seg til dyrearter som ikke har immunforsvar som kan gjenkjenne disse. To eksempler som nå er i ferd med å ramme flere arter i arktiske områder er rundormen trichinella og virusinfeksjonen phocine distemper.

Ønsker vi å beholde det naturlivet vi har? Det vil i så tilfelle kreve at vi setter inn en innsats.

Referanser:

http://www.guardian.co.uk/environment/2011/feb/14/warming-arctic-southern-species