Skal vi tro på klimaforskerne eller klimaskeptikerne?
Til tross for at nesten alle klimaforskerne er enige om de store linjene rundt klimaendringene, er det en del krefter som fortsatt benekter at klimaendringene finner sted eller at de kan ha negative effekter.
Mange av klimaskeptikerne peker på enkeltfeil i enkelte av de tallrike forskningsrapportene som har blitt lagt fram. Klimaforskerne har vært raske til å innrømme de få feilene som har vært gjort og korrigert disse raskt. Klimaskeptikerne har ved mange tilfeller derimot gjort store feil i sine analyser og tolkninger uten å verken korrigere resultatene eller tolkningene, og heller ikke trukket disse tilbake. Samtidig mottar mange klimaskeptikere, stor pengestøtte fra oljeindustri og andre aktører med store finansielle interesser. Nylig har også flere av klimaskeptikerne blitt tatt i falsk rapportering om disse interessekonfliktene.
Spørsmålet er da hvem vi skal tro på? Skal vi tro på klimaskeptikerne som fortier egne feil og feiltolkninger og endrer på argumentasjon uten å innrømme tidligere feil, eller skal vi tro på klimaforskerne som faktisk er enige og åpne for kritikk?
Referanser:
http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jan/25/case-study-climate-science-integrity
http://climateprogress.org/2011/01/25/delingpole-meltdown-on-bbc-climate-scienc/
http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jan/25/michaels-climate-sceptic-misled-congress
green ubuntu 
Dette blir ikke helt riktig. Hvilke sentrale skeptikere er “kjøpt og betalt” mener du? Vet du forresten inntjeningen Al Gore har gjort på “grønne investeringer”?
Det å konstruere et paranoid syn på debatten der den ene siden er pur og edel og den andre er tilsølet av olje og i moralsk forfall er et for enkelt grep. Du konstruerer også en ikke-eksisterende enkel dikotomi. Skeptikere og Alarmistene er mange. De som støtter IPCC er ikke en homogen gruppe. Mange er kritiske til en del av konklusjonene og konsekvensutredningene. Mange skeptikere er klokkeklare på at CO2 har en merkbar oppvarmende effekt, men de er uenige i spekulasjoner vedrørende sensitivitet og modellering av “feedbacks”. Dette er helt legitim usikkerhet og skepsis.
Man må ha forskningsdysleksi om man ikke innser at konsensusjaget faktisk hemmer den frie forskningsprosessen og er et politisk virkemiddel for å fremprovosere handling. Jeg mistenker INGEN (seriøse) aktører i denne debatten for å prøve å enten gi blaffen i jordens undergang, eller for å fremme løgnaktig forskning for å endre verdensøkonomien radikalt. Skal dette diskuteres, så må man kunne legge spekulasjoner om motiver til side og se på de usikre og sentrele momentene som debatteres! Klimasensitivitet er ingen “liten ting i en forskningsrapport”! Klimasensitivitet er et uhyre usikkert moment og helt avgjørende for hele problemet! En dobling av sensitivitet kan bety 1 grad celsius (Lindzen fra MIT) eller f.eks. 3-8 grader celsius avhengig av om man tror forskerne forstår og kan påvise summen av feedbacks – dvs. summen av både positive og negative.
Skal denne debatten slippe fri, eller skal man stikke fingrene i ørene og rope “the science is settled, the science is settled!”.
Forresten er jeg selv ingen skeptiker. Jeg er heller ikke “troende”. Begge deler er idiotisk hvis man tar innover seg den enorme diskrepansen mellom skråsikkerhet i utsagn og den uendelige usikkerheten som ligger i forståelsen av verdens kaotiske klima.
Det er viktig å innse at IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), som er klare i sin tale om klimaet, ikke består av noen få enkeltforskere, men er en stor gruppe av de ledende klimaforskerne. IPCC har faktisk en forbilledlig måte å forholde seg til usikkerhet på: de påpeker usikkerheten i hver enkelt av resultatene som presenteres. Det fleste av funnene er faktisk forbundet med lite usikkerhet. Rapporten fra IPCC fra 2007 kan forresten anbefales på det varmeste.
Dessverre er det en del av de som forsøker å kaste et dårlig lys over IPCC som ikke baserer sin informasjon på kvalitetssikret forskning. Ikke bare det – i motsetning til IPCC innrømmer de sjelden når de tar feil. Mange av disse har endret hvilke motargumenter de har brukt, og endret disse etter hvert som de har blitt motargumentene har blitt motbevist. Al Gore som ble nevnt er forresten ikke klimaforsker selv om han kan mye om klimaet. Samtidig kan man legge merke til at det har blitt ansatt 2340 lobbyister støttet av 770 selskaper for å påvirke amerikanske politikere – i hovedsak støttet av olje og kullindustri. En av disse gruppene som bruker store summer på lobbyister er the American Coalition for Clean Coal Electricity – som støtter lobbyister med hele 9.95 millioner dollar. Richard Lindzen har forresten også mottatt penger fra oljeindustrien og er med i en tenketank som støttes av ExxonMobile. Dette er det vi i forskningen kaller ’conflicts of interests’, eller økonomiske interessekonflikter om du vil.
Referanser:
IPCC Core Writing Team, Pachauri RK, Reisinger A: Climate Change 2007: Synthesis Report. 2007.
http://www.guardian.co.uk/environment/2009/mar/18/lobbyists-washington-climate-bill
http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jan/25/case-study-climate-science-integrity
http://climateprogress.org/2011/01/25/delingpole-meltdown-on-bbc-climate-scienc/
http://www.sourcewatch.org/index.php?title=Richard_S._Lindzen
http://www.desmogblog.com/richard-lindzen
http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jan/25/michaels-climate-sceptic-misled-congress
Jeg er fullstendig klar over hva/hvem IPCC består av, hvordan de håndterer usikkerhet og hvilke INTERESSER som driver klimaforskningen. Å hevde at IPCC opptrer “forbilledlig” mtp usikkerhet blir en drøy påstand. Hele organisasjonen(!) er politisk. Det er utpekt ansvarlige redaktører til å forfatte rapportene og de er alle først enige i at global oppvarming er menneskeskapt og vil få katastrofale følger. Med et slikt politisk(!) utgangspunkt begår man et alvorlig angrep på dyden om den frie forskning som uredd stiller de vanskelige spørsmålene i forhold til hypotesene de har investert i å undersøke. Målet er “konsensus”. Var det slik de store forskerne tidligere arbeidet seg frem til paradigmeskiftende forskning? Konsensus?
Uttrykkene for usikkerhet er en selvfølge om de vil ha gjennomslag for det de skriver OG om de vil behandle sine referanser på en ærlig måte. Rapporten er ikke “forskning”, den er en gedigen “review”-artikkel som har det POLITISKE formålet å nå konsensus – en absurd målsetning for enhver ærlig forsker som har et vekttall i vitenskapsfilosofi og/eller metode.
De uttrykker altså usikkerheten som kommer fra referansene de benytter. Hvilke referanser benytter de ikke? Jo, det er omtrent 800 fagfellevurderte artikler som er publisert med skepsis til selve grunntesen. Disse vies selvsagt ikke plass da de faller utenfor målet om konsensus og den grunnleggende påstanden som ligger i IPCC.
Selvsagt er jeg klar over Lindzens forbindelser. Poenget er at mange har slike forbindelser. Det er enorm lobbyvirksomhet på begge sider og “grønne” teknologiselskaper har gjentatte ganger blitt tatt for juks, senest skal det utføres en omfattende undersøkelse i EU. Dette er enorme økonomiske interesser som er avhengige av en livredd befolkning, så man kan mistenkeliggjøre så og si alle. Hva med Gores enorme villa med skyhøyt CO2-utslipp? Hvorfor måtte man eksplisitt påpeke dette i media, samt hans CO2-milliarder, før han endret retning? Hva med “clean energy”-firmaer som støtter konferanser her og der? Hva er poenget med å gå seg vill i dette når man heller kan se på de åpenbare prinsippielle problemstillingene?
Forresten så er lesning av IPCC en del av min arbeidshverdag. Takk for tipset, men jeg er godt kjent med innholdet, referansene de bruker og hvilke de unnlater å bruke ( http://www.populartechnology.net/2009/10/peer-reviewed-papers-supporting.html )
Poenget til mange skeptikere (Merk: mange IPCC-forskere er “skeptikere” på samme måte som jeg er det) er jo ikke at det ikke er mye god forskning på den ene og den andre trenden i det gedigene klimasystemet. Ei heller at jorden har gjennomgått oppvarming helt siden 1880. Sensitiviteten for menneskeskapt CO2 og hvor stor del denne utgjør fra oppvarmingen siden siste kuldeperiode (70-tallet) er usikkerhetsmomentet. Prediksjonene ift. videre utvikling er også spekulative.
Føler jeg må gi et lite tillegg til IPCC-kritikken. Du beskriver organet i svært rosende ordelag som en A-lag av de mest pålitelige og intelligente forskerne som bryner seg på klimasystemet. Jeg vil ikke hevde at “de” ikke vet hva de holder på med. Åpenbart gjør de det. IPCC er et grunnleggende problem fordi den er politisk, og av andre årsaker:
1. Forskerne er håndplukket av politikere fra de ulike landene.
2. Forskerne er de som er med på å underbygge konsensus. De er ikke nysgjerrige av natur. Nysgjerrighet er en trussel for målet om konsensus.
3. Knivingen og målet om konsensus har gjort at flere glimrende forskere har markert avstandstagen til IPCC.
4. Et viktig punkt i rapporten er “Summary for policymakers”. Dette er influert av toneangivende politikere. Hvorfor? Man kan finne gode grunner, men dette er åpenbart også problematisk.
5. Konsensusidealet er med på å bygge oppunder støtte til “konform forskning”.
6. Ingen annen forskningsgren trenger, etterspør eller ønsker sitt eget IPCC. IPCC er et organ som søker å forenkle et mylder av studier for å skape politisk handling. Ved å ha legitimitet innen forskningsmiljøene skaper dette en bias på fagfeltet som stikker kjepper i hjulene for en ærlig og sannhetssøkende prosess. Hva om bevisene som snart akkumuleres egentlig peker imot antropogen og katastrofal oppvarming? Vil dette i det hele tatt bli tatt på alvor? Faren er at man har skapt et monster på den ene siden av debatten. Et monster som er så overfinansiert og mektig at det skaper en asymmetri i debatten.
Kanskje er ett av de mange fremtidsscenariene i IPCC korrekte. “Grad av sikkerhet” er basert på klimamodellering. Modeller som ikke ennå forstår skydekke, aerosoler, eller havstrømningspåvirkninger, men som gjør grove antagelser angående disse prosessene gir oss fremtiden.
Poenget mitt er ikke å si at IPCC “tar feil”, eller at IPCC er korrupt. Poenget er at organet er unyttig i forskningen og at “grad av sikkerhet” uttrykt i prosent er basert på en flik av det totale datamaterialet. Altså, HVIS man godtar at (forenklet for enkelhets skyld) verden består av C02 vanndamp og metan som styrende klimavariabler, da kan man med nåværende trend spå en slik og slik utvikling av klimaet med disse feedbackene som gir disse utfallene med disse og disse konfidensintervallene.
Det er et åpenbart problem når IPCC uttaler seg om prosentvis grad av sikkerhet når det de uttaler seg om er en forenklet modell av klimaet. Sikkerhetsgradene er knyttet til deres “modell” av klimaet. Vel og bra, men moder jord er langt mer kompleks og er høyst reell, ingen modell.
IPCC-bevegelsen er skapt for å skape global handling. Vel og bra. Jeg var veldig enig i dette en gang. Nå ser jeg på organet som konservativt og hindrende for reell åpenhet og nysgjerrighet. “Skeptikere” kommer i mange farger og fasonger. Man kan plukke ut rene galninger som har klare og ondsinnede/egoistiske motiver. Å karikere hele kritikken på denne måten er uansvarlig, uredelig og anti-vitenskapelig.
Angående dine meninger om forskning kan ikke jeg si meg enig. Jeg er selv forsker og jobber med helseforskning slik at jeg vet en god del om forskningsmetoder, paradigmer, håndtering av usikkerhet, bruk av referanser osv.
Hvorvidt Al Gore lever som et godt eksempel med tanke på egne klimautslipp, vet jeg lite om. Viktigheten av klimaet blir uansett ikke noe mindre.
Selv om klima er komplekst, er det flere måter å sikre seg at modellene har prediksjonsverdi. En måte å gjøre dette på, er å se hvordan modellene estimerer temperaturutvikling basert på historiske data. La meg ta et eksempel: Dersom man har meterologiske observasjoner samt målinger av faktorene som inngår i modellene fra en tidsperiode tilbake, for eksempel hele 1900-tallet, kan man se hvordan modellene vil anslå temperaturene ut fra de andre variablene. Deretter kan man sammenligne predikerte temperaturer med observerte temperaturer som vil gi en god indikator på hvor gode modellene er.
Tilbake til IPCC. Når man oppsummerer forskning slik som IPCC gjør, er det viktig å legge merke til at kvalitet av studier har betydning. For å trekke parallellen til medisinsk forskning: Når man gjør sammenfatninger (reviewer) av forskning som har blitt gjort innenfor et tema, så er kvaliteten på studienes forskningsdesign det viktigste argumentet som avgjør hvor mye enkeltstudiene påvirker konklusjonene. Les gjerne mer om dette på http://www.cochrane.org/cochrane-reviews. Det samme vil gjelde for IPCC. Når de skal oppsummere resultater, vil de vekte studiene med best design høyest uavhengig av om de går i den ene eller den andre retningen.
Fint at du forsker. Det gjør jeg også. Ikke på medisin, men på klima, statistikk og modellering. Det er derfor ipcc er en del av jobben.
Det du gjør er å unngå det problematiske ved ipcc når du sier at kvalitet vektes. Det stemmer, men ikke helt. Konsensus er målet, politikere selekterer forskerne og referansene er ikke utvalgt etter objektive kvalitetskriteriet, men utvalgte av forskere som ikke stiller tvil ved hypotesen. Dette er realiteten ved ipcc.
Når det gjelder modellering for å predikere. Selvsagt må man teste modellene for reliabilitet og validitet opp mot historiske data. Dette gir uansett enorme problemer med prediksjon da det kan lett konstrueres modeller som forklarer fortiden – gi modellene 50 år og man vil se at de trenger igjen en ny modell. Denne kan på ny valideres opp mot de siste 50 år, men hva man da plotter inn for å predikere vil igjen feile.
Modelleringen er et brennhett tema blant seriøse forskere: de er nærmest ubrukelige som predikatorer over tid. Dette kan du høre fra både alarmister med tyngde(lovelock) eller fra skeptikere med tilsvarende tyngde (e.g. Freeman Dyson).
Merk: forskningen er ikke et problem per se, men konsensusjaget, frykt for kritikk og spørsmål som: hvem skal man tro? Er problematiske elementer. Man skal tro på konkrete data og de som har de beste argumentene. De som sier at forskningen “har talt” er stort sett blitt politikere – ingen forsker vil uttale seg så bastant på dette feltet.
Stryk forresten klima fra hva jeg “forsker på”. Det kan gi feil inntrykk. Jeg har gjort bidrag for å være med på å teste modeller, men har Ingen formell kompetanse på klima eller publikasjoner på dette. Poenge er at jeg er godt kjent med både metodikk og rasjonale. Ellers vil jeg understreke at MILJØ-saken er blant de viktigste jeg kjenner. Problemet er at man vil putte alle ressursene inn mot CO2. Per idag er dette etter min mening sløsing av ressurser. Uansvarlig sådan med mindre man satser på tiltak som vern av regnskog mm.
Hvorfor tenker du at polikerne skulle ha interesse av å oppkonstruere klimaproblem dersom det ikke var reelt? Få politikere i Norge, i EU, USA, Kina og de fleste andre land for øvrig har ve ønske om å pålegge seg selv restriksjoner med tanke på CO2 utslipp dersom det ikke er ytterst nødvendig. Hvorfor tenker du da at politikerne skulle velge å “sette sammen” et “polititisk” IPCC?
Statistikk kan jeg også en god del om og det er hovedverktøyet i mitt arbeid. Jeg har også brukt noe modellering i forskninga slik at dette heller ikke er ukjent. Med tanke på forskning, er det ikke bare modeller som taler for en faretruende oppvarming med dagens utvikling. Det er også tallrike historiske sammenligninger om hvordan tilsvarende CO2 nivåer i fortiden har påvirket fortidens klima.
Når du sier at du synes miljø er veldig viktig er jeg helt enig. Jeg er også enig at det er viktig å bevare regnskog. Dessverre støtter den norske staten ødeleggelse av regnskog med den ene hånda mens vi fronter oss som regnskogvoktere med den andre.
Historiske data tilsier at CO2 har FULGT oppvarmingen. Årsaken kan ikke komme etter virkning. Selvsagt har CO2 bidratt til oppvarmingen selv om den kom senere, men man har ikke et svar på klimaets egentlige sensitivitet.
“Hvorfor tenker du at polikerne skulle ha interesse av å oppkonstruere klimaproblem dersom det ikke var reelt?”
Det tror jeg ikke de har. Foruten de som har investert hele karriærer og millioner av dollar på å “løse problemet”. Poenget mitt er jo helt grunnleggende at det er destruktivt for debatten vedr. forskningen å tillegge parter skjulte/onde hensikter og interesser. Det er såre enkelt å gjøre, og det gjøres hele tiden (kanskje spesielt innen medisinsk forskning på legemidler). Når det gjelder politikernes (og klimakjendisenes) “uheldige rolle” så handler dette om at det skaper en unaturlig asymmetri i debatten. Hvorfor trenger man denne voldsomme kraften? Jo, fordi man har bestemt seg for at handling er nødvendig og da må ikke massene få et nyansert bilde. Folk må støtte oppunder klimakvoter, grønn energi m.m. Det kan hende man trenger handling, men klimabevegelsen med IPCC har skutt en grovkalibret salve rett i foten ved å ta denne harde linjen mot handling: De har ingen gode svar på hva vi faktisk kan gjøre, de nyere klimamodellene forteller folk at det knapt finnes noen løsning da skaden allerede er skjedd og folk er blitt veldig skeptiske til konsensusen etter “climategate” (Jeg antar du har lest innholdet i disse mailene – spesielt “hide the decline”, “the trick” og forsøket på å stoppe McIntyre et al.s utgivelse av artikkelen som kritiserte “hockeykølla”). Så skeptiske er folk nå blitt at siden http://www.wattsupwiththat.com er verdens mest leste klimanettside.
Personlig så antar jeg at det ikke vil skje noen verdens ting i forhold til handling på CO2. Om ikke lenge vil mediene fråtse i saker om politiske løftebrudd. Hylekor av folk som har sluttet å spise kjøtt, kjøpt Prius og ny sykkel vil anklage politikerne for å ha sviktet, men hva skal de gjøre? Reelle reduksjoner som man faktisk kan tro på er veldig upopulære: atomkraft, drastiske avgifter osv… Hvordan skal man få til dette når man stadig genererer dystrere resultater fra klimamodellene som forteller at det hele er for sent og James Lovelock sier “Enjoy life while you can, it’s too late for any meaningful action”.
Jeg er ikke spesielt kritisk til deg eller ditt engasjement. Det jeg er grunnleggende kritisk til er de som vil mistenkeliggjøre svært nyttige kritikere og forenkle debatten. De som sier at spådommene er entydige. De er ikke det og forskningen skal ikke fungere på denne måten. Max Weber vrir seg i graven og mumler noe om verdifrihetstesen. Nylig var det forresten en konferanse i Lisboa (tror jeg) der man nettopp drøftet det problematiske ved at klimaforskningen er blitt alt for politisk – både politisk motivert, politisk styrt og politisk korrekt. Judith Curry som er kjent klimaforsker deltok og har dekket dette på sin populære blogg Climate Etc. Sjekk forresten ut hennes blogg http://judithcurry.com/ Hun blogger om usikkerheten vi alle må kunne drøfte og akseptere, om hvor skadelig utsagn som “the science is settled” er, og om hva det innebærer å være vitenskapsmann/forsker (og ikke politiker).
Jeg tror jeg har sagt mitt. De lenkene jeg la igjen er til sider der man aktivt kan debattere usikkerhet (altså, ikke som det Stalin-modererte realclimate.org) Lykke til videre med den medisinske forskningen. Du får spesialisere deg i allmenmedisin og reise rundt i verdens fattige land om de verste spådommene til IPCC slår til (om det da fortsatt finnes veldedighetsmidler til slikt).
At IPCC ikke har konkrete forslag til hva man kan gjøre er direkte feil. Da vil jeg anbefale deg å ta en kikk på rapportene deres igjen. Hvorfor er du så sikker på at CO2 har fulgt temperatur og ikke omvendt når du mener at sensitiviteten er så enorm? Det henger vel ikke helt sammen?
Når du snakker om hylekoret bør det nevnes at det finnes flere gode grunner til å redusere kjøttforbruk – ikke minst på grunn av at det faktisk ikke er nok mat i verden til å dekke det kjøttforbruket vi har i Norge idag hvis alle i verden skulle spist samme mengde som oss. Tilsvarende er det også flere gode grunner til å redusere bilbruk inkludert lokalforurensning som gir helseplager.
Jeg kikka forresten på linkene du nevnte og leste noen av postene uten at bli overbevist. Syntes faktisk den første sida du nevnte var lite saklig. RealClimate derimot henviser til artikler i Nature og Science som regnes som de to beste tidsskriftene. Det er i en litt annen klasse en usaklige den første sida du linka til med lite saklige blogginnlegg.