Archive
Hvorfor vi trenger en klimalov
WWF hadde i sammenheng med Earth Hour et klimalovseminar. Det er svært gode grunner for å plass en klimalov – ikke minst for å hindre at klimaspørsmål blir ofret i kompromiss mot andre næringshensyn. Storbritannia har fått dette på plass allerede og har i tillegg satt sammen et organ for å bidra til at den blir overholdt.
Hør mer om juridiske aspekter med tanke på en klimalov ved høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen. Han forteller blant annet om hvordan enkeltpersoner har gått til retten mot stater som ikke motarbeider at de ødelegger framtida til den kommende generasjonen. Dette skjedde blant annet i Filippinene der retten ga full støtte til de som gikk rettens vei på vegne av den kommende generasjonen:
—
Alexandra Bech Gjørv forteller også om behovet for en klimalov:
—
Ellers tok Erik Solheim i mot underskriftslistene for å få på plass en klimalov, som kanskje flere av dere har signert allerede:
—
Les mer på om klimalov på:
http://www.wwf.no/dette_jobber_med/klima/norge_trenger_en_klimalov/
En likevektsøkonomi i balanse
En vanlig myte er at evig økonomisk vekst er mulig. Dette kunne ha vært mulig dersom ressursgrunnlaget var nærmest uttømmelig, men mange glemmer at på et begrenset område som vår stadig mer pressede jordklode er, vil materiell vekst gå på bekostning av naturen og artsmangfoldet.
Eksponentiell vekst som vi har hatt i lengre perioder er et godt eksempel på dette. La oss ta jordas befolkning som eksempel: I 1804 hadde verdens befolkning nådd 1 milliard mennesker (i løpet av tusenvis av år), deretter tok det litt over 100 år for å komme opp i 2 milliarder. I løpet av de neste 50 årene var befolkningen igjen doblet til 4 milliarder mennesker (1974). Vi ligger i rute til å få en ny dobling fram til år 2024 siden vi er like ved å runde 7 milliarder allerede.
Så hva har dette med økonomi å gjøre? Poenget er at i en verden der man er en liten befolkning vil naturressursene framstå som nærmest uttømmelige, men i dagens situasjon er dette så langt fra sannheten som man kan komme. Jordas ressurser er i sterkt press og fiskebestander f.eks rundt New Foundland har allerede knekt sammen og ennå ikke tatt seg opp igjen til tross for et lengre fiskeforbud.
Likevektsøkonomi, eller steady-state economy om du vil, bygger på at økonomien ikke skal ha vekst som mål, men derimot være i balanse både med naturen og ressursene, og at dette skal ligge til grunn.
‘Perpetual economic growth is neither possible nor desirable. Growth, especially in wealthy nations, is already causing more problems than it solves. Recession isn’t sustainable or healthy either. The positive, sustainable alternative is a steady state economy.’
Ban Ki-Moon har brukt så sterke ord som at dagens økonomiske modell vil bli et globalt selvmord med mindre vi finner en bedre vei.
Hvorfor ikke lære mer om likevektsøkonomi på nettsidene til Center for the Advancement of Steady State Economy?
Earth Hour – symbolsk verdi eller et spørsmål om rettferdighet?
Earth Hour starter ikveld kl 20:30 norsk tid med anmodning om å slukke lysene for å markere betydningen av klimaet. Dette er naturligvis en svært viktig symbolsk handling. Samtidig er det viktig å tenke over at det er det vi gjør resten av dagene som betyr aller mest. Strømforbruket i Norge er faktisk nesten like stort som strømforbruket i hele Afrika sør for Sahara – altså over 100 ganger så stort per innbygger. Det er altså svært mye å hente på å energisparing og ENØK tiltak (energiøkonomiseringstiltak.)
Dagens oppfordring er derfor å ta del i den symbolske handlingen til Earth Hour ved å slukke lysene kl 20:30, men enda viktigere er det å huske på hva vi kan gjøre resten av de 364 dagene.
Health impact fund – Bedre insentiver gir bedre medisiner
Read in English
Dagens ordning for utvikling av legemidler gir uheldige insentiver og gjør at mange får ikke god behandling som lett kunne vært tilgjengelig og fattige menneskers behov for medisiner blir ofte glemt. Dette er fordi insentivene fremmer aggressiv markedsføring for å selge mest mulig – uavhengig av helseeffekt. Trenger det være slik?
Argumentet for dagens ordning er at utvikling og utprøving av nye medikamenter kan være kostbart og innebærer økonomisk risiko da ikke alle gode ideer blir til ferdige og vellykkede produkter. Det finnes derimot andre muligheter som også kan ivareta både et bedre behandlingstilbud og samtidig tilstrekkelig finansiering til å ha god produktutvikling og legemiddelproduksjon. Ikke nok med det. Dette vil også være lønnsomt for statene som velger å satse på en slik løsning.
The Health Impact Fund – en bedre løsning
Thomas Pogge og Aidan Hollis har lansert et forslaget The Health Impact Fund som kan være med å løse dette problemet. Ideen går ut på å gi nye insentiver for utvikling av medisiner, slik at legemiddelprodusenter får betaling etter hvor mye de nye medisinene reduserer sykdom og lidelse. Dette vil gi en dreining i økonomiske incentiver, som vil gi helseytere som legemiddelfirmaer et endret fokus i forskning og utvikling. Når legemiddelprodusenter får økonomisk gevinst for medisinene som gir best mulig helseeffekt, får pasienter, helsevesen og legemiddelprodusenter felles interesser.
Til nytte for alle
På grunn av at insentivene dreies, vil fondet medføre en bedre ressursutnyttelse for utvikling av nye legemidler. The Health Impact Fund vil dermed bidra til at de beste og mest hensiktsmessige medisinene utvikles – til det beste for både pasientene, helsevesenet og samfunnet. I tillegg vil kostnadseffektiviteten øke slik at man får mer helse for pengene både i rike og fattige land. Å starte opp fondet trenger heller ikke koste særlige mye og det vil være mulig å få et bærekraftig fond for kun 0,03 % av budsjettene i landene som starter det opp. Fondet vil på sikt gi reduserte priser og stor helsegevinst – både i Norge og globalt.
Les mer om the Health Impact Fund på en nettside om løsningen eller i en kronikk i Bergens Tidende av Kristine Husøy Onarheim og undertegnede.
Dagens ordning for utvikling av medisiner gir oss for lite igjen for det som brukes på helse og gir oss i for liten grad de medisinene vi har mest behov for. The Health Impact Fund vil gi økt satsing på de medisinene verden trenger mest – til mer overkommelige priser. Derfor er det på tide å sette Pogge og Hollis´ idé ut i praksis – for våre alles beste.
Kilder:
www.incentivesforglobalhealth.org
http://www.yale.edu/macmillan/igh/#
http://www.bt.no/meninger/kronikk/De-fattigste-syke-faar-ikke-noedvendig-medisin-1275900.html
Health impact fund – better incentives for better medicines
The current system for development of medicines gives unfortunate incentives, and in many cases do not make the most needed medicines available – particularly for poor people. This is due to the incentives that promote marketing of drugs to sell as much drugs as possible for as high price as feasible – independent of the health impacts the drugs have. Does it really need to be like this?
An argument often used to defend the current system is that development and testing of new medicines is costly and is associated with financial risks as not all good ideas translates into successful products. However, there are other alternatives to compensate for the risks while giving better incentives for production of the most needed medicines. Not only that. This will be beneficial not only for the health of the patients, but also reduce the total economic costs related to medicines in the health systems.
The Health Impact Fund – a better solution
Thomas Pogge og Aidan Hollis are the pioneers behind the suggestion The Health Impact Fund which makes a smart twist to the incentives. The idea is that development of better and more needed medicines should be economically favourable rather than to sell more of well-marketed medicines for higher prices. The twist in the incentives will give the producers, the health clients and health systems common aims and interests. This will reduce the morbidity and mortality burden more while reducing the health expenses compared to the current system.
Another consequence of The Health Impact Fund is that health monitoring will be improved as it is a necessity for the approach. Starting the fund does not need to cost particularly much. A total of 0.03 % of the budgets in the respective countries, which is only a fraction of what is used on medicines today, is sufficient to have a have a sustainable fund. This will also reduce the health costs for medicines over time.
To summarise, The Health Impact Fund will promote better access and innovation of the most needed medicines to more affordable prices than today’s system. Thus, it is time to put the idea of Pogge and Hollis into practice. To read more about the solution, visit the web site of the Health Impact Fund.
References:
Noen fotografiske godbiter
Ta en ttt på noen fantastiske bilder som kan anbefales på det aller varmeste fra Jordan Matter, The Guardian og Picasa. Klikk deg inn på linkene under og len deg godt tilbake:
http://www.jordanmatter.com/photography/dance-photography/dancers-among-us/
https://picasaweb.google.com/lh/explore#
Bananas in danger
Bananas in Uganda and most other countries are in danger to be radically reduced or eliminated by the bacteria banana Xanthomonas wilt. In countries as Uganda, the banana is not only one of the main staple foods – it is also an important part of the culture and traditions.
Ugandan researchers have now done research on how to make the bananas resistant to the disease by introducing some resistance from sweet pepper. This has given promising results, but there is still some work to put it into practice.
Kilder:
http://www.guardian.co.uk/world/2011/mar/09/gm-banana-crop-disease-uganda
http://www.promusa.org/index.php?option=com_content&task=view&id=66
Utviklingsstøtte med nytt fokus
Det er mange veier til Roma. På samme måte er det flere måter å skaffe god utvikling på. Per idag er det som gjøres fra vestlig hold i stor grad fokusert på bistand. Det som allikevel er et faktum, er at omtrent en tilsvarende mengde penger og ressurser forsvinner fra de fattigste landene inn i vestlige økonomier på grunn av et lovverk som ikke stopper lekkasjene. Et eksempel på dette inntil nylig har vært lett å gjemme penger unna i vestlige banker. Dette er med å styrker vestlige økonomier samtidig som det undergraver økonomiene i fattige land. Et eksempel er Mubarak, som ser ut til å ha gjemt unna verdier i størrelsesorden 70 milliarder dollar. Dette er faktisk nærmest samme sum som det som har blitt gitt i bistand i samme tidsperiode.
Heldigvis begynner noe å skje. Lovverket som tidligere har tillatt bankene full taushetsplikt er nå i ferd med å endres. USA har nylig frosset 30 milliarder dollar av Libya sine verdier i sammenheng med Gaddafi sin krig mot egen befolkning. Dette representerer et av vendepunktene med økt grad av ansvarstakelse.
Samtidig er det mye å hente. Et av områdene der det virkelig er mye å hente for å bedre utvikling, er å få slutt på urettferdige handelseavtaler. Framtiden vil trenge flere strategier for å nå målet inkludert en intensivert kamp mot korrupsjon, og det er nå tid for å sette inn innsats på flere av disse strategiene.
Kilde:
http://www.nytimes.com/2011/03/01/world/africa/01assets.html?_r=1&partner=rss&emc=rss&src=ig
Fugler er smartere enn vi tror…
Noen har kanskje oppdaget det allerede. Mange dyr har nemlig betraktelig større evner enn det man tidligere har trodd. Fugler som ofte blir framstilt som mentalt enkle, bruker i mange tilfeller avanserte redskaper, kan skille Picasso fra Monet og har sterk empati. Les gjerne mer om dette i artiklene som er linket nedenfor:
Crows surprise researchers with advanced tool use
—
Fugler kan skille Picasso fra Monet…
Birds rise in intellectual pecking order
—
http://www.forskning.no/artikler/2010/august/256599
http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/early/2011/03/03/rspb.2010.2701
—
Da er det kanskje på tide å vise litt mer respekt også for skapninger med både vinger og fjær…
Atomkraft er ikke uten risiko
Den tragiske katastrofen i Japan har gitt oss en påminnelse om hvor sårbare vi er i naturens hender. Katastrofen har også vist hvor risikabelt det kan være med dagens atomkraftverk.
Det pågår store demonstrasjoner i Europa for å stoppe videre utbygging av kjernekraftverk i dagens form fordi det er tydelig at dette innebærer en stor risiko.
Det finnes heldigvis tryggere alternativer enn kjernekraft og fossil olje og gass, og bare i ENØK tiltake er det enorme potensialer til å øke energieffektiviteten.
Kilder
http://www.guardian.co.uk/world/2011/mar/13/japan-second-nuclear-reactor-threat-fukushima
http://www.guardian.co.uk/world/blog/2011/mar/13/japan-earthquake-and-tsunami-japan
http://www.guardian.co.uk/world/2011/mar/13/japan-earthquake-tsunami-nuclear-crisis?intcmp=239
http://www.guardian.co.uk/environment/2011/mar/12/nuclear-safety-worries-spread-europe
green ubuntu 