Archive

Archive for July, 2011

Oljeselskaper betaler for å få lovverk tilpasset i amerikanske stater

Oljeselskaper betaler for å få lovverk tilpasset i amerikanske stater http://blog.algore.com/2011/07/buying_legislation.html

Advertisements
Categories: twitter Tags: , ,

Kronikk: Et blikk inn i framtiden

 Året er 2031. Vi er i ferd med å få et par blikk inn i framtiden før vi haster tilbake inn i våre travle hverdager. Hva vil vi få se?

 Scenario I

Ved vår ankomst høres Valkyrien av Wagner. Det er tydelig at det pågår en større konflikt. Noen utarmede og redde mennesker kan skimtes langt unna. Etter en liten vandring finner vi en krønikebok som gir oss en liten skildring av de siste årene som har gått.

Med et stort oljefond i ryggen ble stadig mer ressurser brukt på å lete etter mer olje. Det ble gjort noen funn av nye oljefelter, men mye av fokuset var også å få presset ut de siste dråpene fra havbunnen, samt å sikre eierandeler til oljefelter i andre land. Forskning på ulike teknikker for å øke utvinningsgraden ble en vitenskapelig førsteprioritet. Mange røster hevdet at verden var på et farlig spor, men disse røstene ble feid bort som krise­alarmister. Den norske oljen tok riktignok slutt i 2019 – uten at det forandret saken særlig.

Til tross for dette holdt den norske økonomien seg akseptabel noen få år til, mye på grunn av oljeinvesteringer i Angola, Nigeria og Uganda. Samtidig fordømte stadig flere land Norge på grunn av rovdriften på naturområder Norge drev i afrikanske land – mens inntektene ble hentet tilbake til Norge. Norge på sin side argumenterte tilbake med å med at verden hadde oljemangel.

Parallelt med dette ble det gradvis varmere, og man fikk hyppigere ekstremvær. Alt dette var selvfølgelig bare tilfeldig. Det hevdet i alle fall oljeindustrien og en gruppe tenketanker med stadig mer oljepenger. Nye sykdommer slo rot i områder der de tidligere ikke hadde feste. Med stadig mindre fisk i havområdene, ble fiskekvotene også redusert noe. Samtidig ble det vanlig med økende grad av dumping av fisk med mindre økonomisk verdi for å optimalisere gevinsten – og bruke kvotene på den mest verdifulle fisken. Mens forskerne anbefalte lukkete oppdrettsanlegg for å hindre diverse kjemikalie­utslipp rett i havet og spredning av lakslus som begge har svært negativ effekt på de naturlige fiskestammene, talte oppdretts­næringen forskerne midt imot. Hoved­argumentet var at dette ville koste penger. Dessverre fikk forskerne rett. Norge var ikke lenger noen fiskerinasjon.

Økonomien forble den hellige ku som var hovedmålet for all framtidstenkning. Hvordan kan man sikre høyest mulig økonomisk vekst i de neste 10 årene? Dette slo dessverre tilbake. Veksten holdt seg riktignok i noen år, men medaljen hadde en bakside. Et viktig aspekt var glemt. Vi forstod ikke konsekvensene av kursen som ble holdt før rundt år 2020. Da var det vanskelig å få snudd skuta. Skuta var allerede på vei utfor stupet.

Med økende temperaturer og mindre matproduksjon, ble det stadig hardere kamp om maten. Forskerne sa at matkrisen kunne løses ved å spise mindre kjøtt, og at dette ville gi mat nok til alle, men hvorfor skulle folk lytte til forskerne? Sultne og sinte befolkningsgrupper slo seg sammen i grupper, og verden så opptakten til det som skulle bli tredje verdenskrig. Krigen om mat og vann.

Skrekkscenarioet trenger heldigvis ikke være den eneste framtidsutsikten.

Scenario II – oppvåkningen

Ved vår ankomst spilles Den nye verden av Dvorak. Vi blir straks tatt imot av et ungt par i noen merkelige klær. Da de forstår at vi er fra fortiden, begynner de engasjert å fortelle om de siste årene som har gått.

I andre halvdel av 2011 begynner noe å skje. Folk innser at kursen har vært feil. Både folk og politikerne innser at de må gjøre en solid innsats. Riktignok er økonomien viktig, men det er også nødvendig å ta med et bærekraftsprinsipp i økonomien. I tråd med Center for the Advancement of the Steady State Economy, ble den tradisjonelle økonomien erstattet av likevektsøkonomi. Resultatene viste seg raskt. Det lønte seg ikke lenger å drive rovdrift på naturen med det formål å få kortsiktig høy profitt. Likevektsøkonomien krevde at det ble satt en pris på naturødeleggelser som finansierte tiltak for å reparere skadene. Regnskog­hogst og åpne oppdrettsanlegg ble sjelden vare.

Det skulle gå enda et par år før folk virkelig innså viktigheten av handling mot klima­endringene. Folk begynte å endre sin livsstil og krevde at politikerne fulgte opp med klima­vennlig politikk. I Norge ble det enorme oljefondet endret fra å investere i en akterutseilt oljesektor som laget store karbon­spor, til å opprette et innovativt framtidsfond som satset på fornybar energi. Akkurat som Potsdam instituttet forutsa i en rapport i 2011, ga dette både flere arbeidsplasser og en sunnere økonomi – både for Norge og for resten av verden. Dette fikk positive ringvirkninger – både for menneskene og for artsmangfoldet forøvrig.

Parallelt med dette begynte folk å se verdien av den gamle dugnadsånden. Ikke bare skulle folk bygge landet – slik vi sa etter andre verdenskrig. Vi skulle nå bygge en bedre verden. FN, slik den opprinnelig var tenkt, tok på seg koordinatorrollen for dette. Mens kunnskap tidligere ble sendt raskt til patentkontorene, ble ny kunnskap delt broderlig. Vi konkurrerte ikke lenger om å få størst del av kaken – vi samarbeidet om å gjøre kaken størst og best mulig. Det ble med andre ord mye mer å dele på.

Ikke bare kunnskap ble delt. Programvare ble delt som åpen kildekode og åpne operativ­systemer som Linux Ubuntu gjorde at Windows og Mac-hegemoniet var historie. En følge av dette var at datavirusangrepene raskt ble mindre truende. Verden innså også verdien av åpenhet – ikke bare for asiatiske og afrikanske land. Vi innså at det også var viktig å se hva som skjer bak lukkede statsdører også i Europa og Amerika. Det var med ett vanskelig å drive korrupsjon eller inngå avtaler som ikke tålte dagens lys. Dette hadde i seg selv en en samfunns­helbredende effekt.

Samtidig med den økte dugnadsånden ble det også et varmere samfunn. Arbeidsdagene ble redusert fra 8 til 6 timer – noe som gjorde at folk fikk mer tid til familiene sine. Da politikerne også innså at det lønte seg å satse på bedre kollektivtrafikk – både for helse, trivsel og økonomien – ble livet bedre for de fleste. Mindre luftforurensning og mindre kjøttkonsum, ga også stor helsegevinst. Eldre fikk bedre helse og færre hadde behov for å bo på pleiehjem.

Grønn forandring

Mange er ennå ikke klar over potensialet til grønn polikk. I 2010 ble det laget en dokumentar om hvordan grønn politikk forandra Bogotá totalt. Colombias hovedstad gikk fra å være en by prega av utrygghet og en kaotisk hverdag til å bli en harmonisk by. Hvorfor ikke la Grønn politikk gi oss en bedre framtid også i Bergen og Norge?

Categories: Posts Tags: , , , ,

Kan vold noensinne rettferdiggjøres?

July 25, 2011 2 comments

Vi har gjennomgått en av de mest tragiske hendelsene i norsk historie og få forstår hvorfor. Hendelsene rammet i hovedsak unge og engasjerte og til tross for at det har vært publisert et manifest som skulle forklare bakgrunnen, er det fortsatt ikke mange som forstår det. Hendelsen viser dessverre at i et samfunn der blant annet våpen og ammunisjon er tilgjengelig, er vi sårbare for enkeltmennesker i ubalanse.

Hendelsen kan også gi rom for ettertanke. Den skyldige innrømte raskt å ha gjennomført de grufulle angrepene, men innrømte ikke straffeskyld. Med andre ord, han så tydeligvis ikke noe galt i det å drepe mennesker for å få frem sitt manifest. Noen vil kanskje hevde at det finnes “lakmustester” som rettferdiggjør voldsutøvelse fra for eksempel stater eller grupperinger. Men vil det ikke alltid være en mulighet for at den eller de som setter i gang med voldsutøvelse er fullstendig på avveie – ofte uten å vite det selv?

Volden rammer ofte uskyldige og de som ikke har vært involverte. I krig rammer den ofte sivile. I dag er kanskje tiden inne for å ta et skritt vekk fra en blodig historie og gjøre at våpen og ammunisjon ikke er tilgjengelig handelsevare samt re-vurdere landets involvering i krig.

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen»

– Stine Renate Håheim

Categories: Posts

Rystende tragedie i Oslo

July 23, 2011 1 comment

Tragedien i Oslo er både sjokkerende, rystende og trist. Det er uforståelig at enkelte høyreekstreme kan utføre slike grufulle handlinger og det viser også hvor farlig det er når våpen og ikke minst automatvåpen er tilgjengelig og ikke er tilstrekkelig godt regulert.

Mange kondolanser og tanker til de som er rammet og til deres familier og venner.

Categories: Posts Tags:

Comment by president of Nauru on climate change

The president of Nauru, Marcus Stephen, has written a comment on climate change and its consequences in The New York Times which is well worth reading. The comment is given below:

I FORGIVE you if you have never heard of my country.

At just 8 square miles, about a third of the size of Manhattan, and located in the southern Pacific Ocean, Nauru appears as merely a pinpoint on most maps — if it is not missing entirely in a vast expanse of blue.

But make no mistake; we are a sovereign nation, with our own language, customs and history dating back 3,000 years. Nauru is worth a quick Internet search, I assure you, for not only will you discover a fascinating country that is often overlooked, you will find an indispensible cautionary tale about life in a place with hard ecological limits.

Phosphate mining, first by foreign companies and later our own, cleared the lush tropical rainforest that once covered our island’s interior, scarring the land and leaving only a thin strip of coastline for us to live on. The legacy of exploitation left us with few economic alternatives and one of the highest unemployment rates in the world, and led previous governments to make unwise investments that ultimately squandered our country’s savings.

I am not looking for sympathy, but rather warning you what can happen when a country runs out of options. The world is headed down a similar path with the relentless burning of coal and oil, which is altering the planet’s climate, melting ice caps, making oceans more acidic and edging us ever closer to a day when no one will be able to take clean water, fertile soil or abundant food for granted.

Climate change also threatens the very existence of many countries in the Pacific, where the sea level is projected to rise three feet or more by the end of the century. Already, Nauru’s coast, the only habitable area, is steadily eroding, and communities in Papua New Guinea and the Solomon Islands have been forced to flee their homes to escape record tides. The low-lying nations of Tuvalu, Kiribati and the Marshall Islands may vanish entirely within our grandchildren’s lifetimes.

Similar climate stories are playing out on nearly every continent, where a steady onslaught of droughts, floods and heat waves, which are expected to become even more frequent and intense with climate change, have displaced millions of people and led to widespread food shortages.

The changes have already heightened competition over scarce resources, and could foreshadow life in a world where conflicts are increasingly driven by environmental catastrophes.

Yet the international community has not begun to prepare for the strain they will put on humanitarian organizations or their implications for political stability around the world.

In 2009, an initiative by the Pacific Small Island Developing States, of which I am chairman, prompted the United Nations General Assembly to recognize the link between climate change and security. But two years later, no concrete action has been taken.

So I was pleased to learn that the United Nations Security Council will take up the issue tomorrow in an open debate, in which I will have the opportunity to address the body and reiterate my organization’s proposals.

First, the Security Council should join the General Assembly in recognizing climate change as a threat to international peace and security. It is a threat as great as nuclear proliferation or global terrorism. Second, a special representative on climate and security should be appointed. Third, we must assess whether the United Nations system is itself capable of responding to a crisis of this magnitude.

The stakes are too high to implement these measures only after a disaster is already upon us. Negotiations to reduce emissions should remain the primary forum for reaching an international agreement. We are not asking for blue helmets to intervene; we are simply asking the international community to plan for the biggest environmental and humanitarian challenge of our time.

Nauru has begun an intensive program to restore the damage done by mining, and my administration has put environmental sustainability at the center of our policymaking. Making our island whole again will be a long and difficult process, but it is our home and we cannot leave it for another one.

I forgive you if you have never heard of Nauru — but you will not forgive yourselves if you ignore our story.

Marcus Stephen is the president of Nauru.

Categories: Posts Tags: ,

Isbjørner drukner på grunn av issmelting

https://picasaweb.google.com/Gary.Story/HistoricalPolitical#5376146295913853218

Gary Story (CC 3.0)

Isbjørnen har kanskje blitt et av de mest kjente symbolene på klimaendringer. Forskning som refereres i The Guardian viser nå at dette er med god grunn. En økende andel av isbjørnvalper drukner som følge av at issmelting krever stadige lengre svømmeturer. Svømmeturer over flere dager er ofte nødvendig og valpene er sårbare både med tanke på temperaturregulering, mat og direkte drukning. Dette har medført at en høy andel av isbjørnvalper nå dør under lengre svømmeturer.

Isbjørner går en usikker framtid i møte og kraftige tiltak vil kreves om de skal ha bedre utsikter.

Kilder:

http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jul/19/polar-bear-cubs-drowning-ice

http://www.savebiogems.org/polar/

Categories: Posts Tags: ,

Livet i havet lider og trues

July 17, 2011 1 comment

Havet har yret av liv, men mange av artene i havet lider nå og trues av utryddelse. Dette inkluderer både koraller, tallrike fisk-, hai- og hvalarter. Dette er konklusjonen fra en internasjonal workshop arrangert av University of Oxford.

Årsakene inkluderer forsuring av vannet forbundet med økt CO2 nivå som omdannes til kullsyre, utslipp av miljøgifter, gjødsel og avfallsprodukter i havet som tar livet av og svekker livsvilkårene for livet i havet, samt fangst som ikke er bærekraftig. Maneter derimot er i rask vekst og vokser som ugress i havet – blant annet fordi økosystemene endres og fordi haiarter som spiser maneter er i raskt fall.

Arbeidsgruppa konkluderer også med at tidsrammen for handling er kort dersom man ønsker å unngå det katastrofale utfallet.

Kilder:

http://www.stateoftheocean.org/ipso-2011-workshop-summary.cfm

http://www.stateoftheocean.org/pdfs/1806_IPSOshort.pdf

 

http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jun/12/jellyfish-plankton-ocean-acid

http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jun/20/marine-life-oceans-extinction-threat

 

 

 

Categories: Posts Tags: , ,