Kronikk: Et blikk inn i framtiden

 Året er 2031. Vi er i ferd med å få et par blikk inn i framtiden før vi haster tilbake inn i våre travle hverdager. Hva vil vi få se?

 Scenario I

Ved vår ankomst høres Valkyrien av Wagner. Det er tydelig at det pågår en større konflikt. Noen utarmede og redde mennesker kan skimtes langt unna. Etter en liten vandring finner vi en krønikebok som gir oss en liten skildring av de siste årene som har gått.

Med et stort oljefond i ryggen ble stadig mer ressurser brukt på å lete etter mer olje. Det ble gjort noen funn av nye oljefelter, men mye av fokuset var også å få presset ut de siste dråpene fra havbunnen, samt å sikre eierandeler til oljefelter i andre land. Forskning på ulike teknikker for å øke utvinningsgraden ble en vitenskapelig førsteprioritet. Mange røster hevdet at verden var på et farlig spor, men disse røstene ble feid bort som krise­alarmister. Den norske oljen tok riktignok slutt i 2019 – uten at det forandret saken særlig.

Til tross for dette holdt den norske økonomien seg akseptabel noen få år til, mye på grunn av oljeinvesteringer i Angola, Nigeria og Uganda. Samtidig fordømte stadig flere land Norge på grunn av rovdriften på naturområder Norge drev i afrikanske land – mens inntektene ble hentet tilbake til Norge. Norge på sin side argumenterte tilbake med å med at verden hadde oljemangel.

Parallelt med dette ble det gradvis varmere, og man fikk hyppigere ekstremvær. Alt dette var selvfølgelig bare tilfeldig. Det hevdet i alle fall oljeindustrien og en gruppe tenketanker med stadig mer oljepenger. Nye sykdommer slo rot i områder der de tidligere ikke hadde feste. Med stadig mindre fisk i havområdene, ble fiskekvotene også redusert noe. Samtidig ble det vanlig med økende grad av dumping av fisk med mindre økonomisk verdi for å optimalisere gevinsten – og bruke kvotene på den mest verdifulle fisken. Mens forskerne anbefalte lukkete oppdrettsanlegg for å hindre diverse kjemikalie­utslipp rett i havet og spredning av lakslus som begge har svært negativ effekt på de naturlige fiskestammene, talte oppdretts­næringen forskerne midt imot. Hoved­argumentet var at dette ville koste penger. Dessverre fikk forskerne rett. Norge var ikke lenger noen fiskerinasjon.

Økonomien forble den hellige ku som var hovedmålet for all framtidstenkning. Hvordan kan man sikre høyest mulig økonomisk vekst i de neste 10 årene? Dette slo dessverre tilbake. Veksten holdt seg riktignok i noen år, men medaljen hadde en bakside. Et viktig aspekt var glemt. Vi forstod ikke konsekvensene av kursen som ble holdt før rundt år 2020. Da var det vanskelig å få snudd skuta. Skuta var allerede på vei utfor stupet.

Med økende temperaturer og mindre matproduksjon, ble det stadig hardere kamp om maten. Forskerne sa at matkrisen kunne løses ved å spise mindre kjøtt, og at dette ville gi mat nok til alle, men hvorfor skulle folk lytte til forskerne? Sultne og sinte befolkningsgrupper slo seg sammen i grupper, og verden så opptakten til det som skulle bli tredje verdenskrig. Krigen om mat og vann.

Skrekkscenarioet trenger heldigvis ikke være den eneste framtidsutsikten.

Scenario II – oppvåkningen

Ved vår ankomst spilles Den nye verden av Dvorak. Vi blir straks tatt imot av et ungt par i noen merkelige klær. Da de forstår at vi er fra fortiden, begynner de engasjert å fortelle om de siste årene som har gått.

I andre halvdel av 2011 begynner noe å skje. Folk innser at kursen har vært feil. Både folk og politikerne innser at de må gjøre en solid innsats. Riktignok er økonomien viktig, men det er også nødvendig å ta med et bærekraftsprinsipp i økonomien. I tråd med Center for the Advancement of the Steady State Economy, ble den tradisjonelle økonomien erstattet av likevektsøkonomi. Resultatene viste seg raskt. Det lønte seg ikke lenger å drive rovdrift på naturen med det formål å få kortsiktig høy profitt. Likevektsøkonomien krevde at det ble satt en pris på naturødeleggelser som finansierte tiltak for å reparere skadene. Regnskog­hogst og åpne oppdrettsanlegg ble sjelden vare.

Det skulle gå enda et par år før folk virkelig innså viktigheten av handling mot klima­endringene. Folk begynte å endre sin livsstil og krevde at politikerne fulgte opp med klima­vennlig politikk. I Norge ble det enorme oljefondet endret fra å investere i en akterutseilt oljesektor som laget store karbon­spor, til å opprette et innovativt framtidsfond som satset på fornybar energi. Akkurat som Potsdam instituttet forutsa i en rapport i 2011, ga dette både flere arbeidsplasser og en sunnere økonomi – både for Norge og for resten av verden. Dette fikk positive ringvirkninger – både for menneskene og for artsmangfoldet forøvrig.

Parallelt med dette begynte folk å se verdien av den gamle dugnadsånden. Ikke bare skulle folk bygge landet – slik vi sa etter andre verdenskrig. Vi skulle nå bygge en bedre verden. FN, slik den opprinnelig var tenkt, tok på seg koordinatorrollen for dette. Mens kunnskap tidligere ble sendt raskt til patentkontorene, ble ny kunnskap delt broderlig. Vi konkurrerte ikke lenger om å få størst del av kaken – vi samarbeidet om å gjøre kaken størst og best mulig. Det ble med andre ord mye mer å dele på.

Ikke bare kunnskap ble delt. Programvare ble delt som åpen kildekode og åpne operativ­systemer som Linux Ubuntu gjorde at Windows og Mac-hegemoniet var historie. En følge av dette var at datavirusangrepene raskt ble mindre truende. Verden innså også verdien av åpenhet – ikke bare for asiatiske og afrikanske land. Vi innså at det også var viktig å se hva som skjer bak lukkede statsdører også i Europa og Amerika. Det var med ett vanskelig å drive korrupsjon eller inngå avtaler som ikke tålte dagens lys. Dette hadde i seg selv en en samfunns­helbredende effekt.

Samtidig med den økte dugnadsånden ble det også et varmere samfunn. Arbeidsdagene ble redusert fra 8 til 6 timer – noe som gjorde at folk fikk mer tid til familiene sine. Da politikerne også innså at det lønte seg å satse på bedre kollektivtrafikk – både for helse, trivsel og økonomien – ble livet bedre for de fleste. Mindre luftforurensning og mindre kjøttkonsum, ga også stor helsegevinst. Eldre fikk bedre helse og færre hadde behov for å bo på pleiehjem.

Grønn forandring

Mange er ennå ikke klar over potensialet til grønn polikk. I 2010 ble det laget en dokumentar om hvordan grønn politikk forandra Bogotá totalt. Colombias hovedstad gikk fra å være en by prega av utrygghet og en kaotisk hverdag til å bli en harmonisk by. Hvorfor ikke la Grønn politikk gi oss en bedre framtid også i Bergen og Norge?

Advertisement