Home > Posts > Forvirring om lavkarbo

Forvirring om lavkarbo

Lars Thore Fadnes, Kaisa R. Hautala og Siri Martinsen
(Kronikk som ble trykket i BT 2. november 2011)

Mange tenker at kosthold og ernæring bare handler om vekt og vektkontroll. I en slik sammenheng er det kanskje ikke rart at folk blir forvirret. Kostholdet har betraktelig større betydning enn det. Sammen med aktivitet og mosjon er nemlig kostholdet en av grunnpilarene i folkehelsesammenheng med stor betydning for et bredt spekter av helsemål. I tillegg til at kosthold har en sterk sammenheng med vekt, er kosthold også nært knyttet opp mot blant annet hjerte- karsykdom, flere kreftsykdommer, nyresykdom, vekst og utvikling – samt at matproduksjonen også har innvirkning på miljøet rundt oss.

Lavkarbodietten har blitt en landeplage og har enkelte viktige poenger som den deler med flere andre dietter. Blant annet er det stor enighet om at et høyt inntak av sukker og kortkjedete karbohydrater er uheldig. Mange av de som fronter lavkarbodietter, fronter også et betydelig inntak av grønnsaker. Det er også stor enighet om at dette er gunstig. Enkelte hevder videre at det er gunstig å spise mye kjøtt. Dette er betraktelig mer kontroversielt.

Det er flere studier som viser at dietter med et høyt innhold av proteiner og lavt innhold av karbohydrater er forbundet med økt risiko for dødsfall – særlig relatert til hjerte- og karsykdom. Høyt proteininntak er ofte forbundet med et høyt inntak av kjøtt, som er en risikofaktor for enkelte kreftformer. Forskjellen er størst for tykktarmskreft og det har blitt foreslått at risikoen er flere ganger større hos dem som spiser kjøtt sammenlignet med de som ikke gjør det. Tykktarmskreft er en av de tre hyppigste kreftformene i Norge. Den 28. januar 2011 offentliggjorde Helsedirektoratet nye retningslinjer som anbefalte å redusere inntaket av rødt kjøtt. Grønnsaker og frukt på den andre siden er ofte rike på fiber og inneholder ulike stoffer som ser ut til å beskytte mot enkelte typer kreft. Også for prostatakraft, som er den hyppigste kreftformen hos menn, er det blitt sett en gunstig effekt av et vegetarisk kosthold.

Et vegetarisk kosthold innebærer i prinsippet at kostholdet er fritt for dyreprodukter. Et slikt kosthold er allikevel mye mer enn et ”gjennomsnittskosthold” der man kun fjerner kjøtt og fisk. I et godt vegetarisk kosthold inngår vanligvis en større mengde bønner, linser, soyaprodukter, nøtter, kornprodukter og grønnsaker. Denne kombinasjonen gjør at kostholdet blir balansert og gir et bredt spekter av svært heldige næringsstoffer. Det er naturligvis også mulig å få et uheldig vegetarisk kosthold – for eksempel ved å hovedsakelig spise hveteboller og sjokolade. Som for alle andre, bør også vegetarianere ha litt kunnskap om kosthold for å vite hvordan et godt kosthold settes sammen.

I motsetning til lavkarbodiettene finnes det mange langtidsstudier om vegetarkosthold som viser svært gunstige langtidseffekter. Disse studiene tyder på at vegetarkost bidrar til økt livslengde og reduserer risikoen for død fra flere sykdommer. Mens animalske produkter ofte inneholder en betydelig andel mettet fett som er en risikofaktor i forhold til hjerte- og karsykdommer, er kostholdet til de fleste vegetarianere fordelaktig med tanke på disse risikofaktorene. Vegetarkost er forbundet med et bedre kolesterolnivå og blodtrykk enn hos gjennomsnittet. Antioksidantene som vegetarianere spiser mye av ser også ut til å ha en gunstig effekt med tanke på hjerte- og karsykdom. Studier viser at vegetarmat gradvis kan reversere åreforkalkning. Totaleffekten av dette er en kraftig reduksjon i risiko for hjerte- og karsykdom – med opp til 57 % lavere risiko blant de som har levd uten dyreprodukter hele livet.

Vegetarisk mat minsker også risikoen for kostholdsrelatert sukkersyke, og kan bidra til bedre blodsukkerkontroll hos de som allerede har fått sykdommen. Dette har sammenheng med en gunstig balanse mellom fett, proteiner, karbohydrater og fiber i et vegetarisk kosthold. For øvrig er overvekt sjeldnere blant vegetarianere enn befolkningen ellers. Gjennomsnittlig er vegetarianere slankere enn de som også spiser kjøtt – med en forskjell på 7 kg hos menn og 3 kg hos kvinner der vegetarianere ligger nær opp til idealvekt. Forskningen viser også at dette i all hovedsak er relatert til kostholdet. Den samme gunstige effekten ser man også hos barn. Ønske om vektreduksjon bør derfor ikke være noe argument for et kosthold med et høyt inntak av kjøtt. Tvert imot, et kosthold med fokus på mye grønnsaker er et godt kosthold med tanke på vektbalanse.

Kostholdet vårt har ikke bare konsekvenser for helse. I dag brukes 70 % av alle jordbruksarealer til oppdrett av husdyr, men bidrar samtidig bare med 17 % av den gjennomsnittlige energien fra kostholdet på verdensbasis. Globalt sett har dette enorme konsekvenser. Dersom alle skulle ha et kjøttforbruk på høyde med det vi har i Norge, ville det vært mat til langt færre enn verdens befolkning. Med hovedsakelig vegetarisk kost derimot, vil det være mulig å mette langt flere enn verdens befolkning – både i dag og det som er forventet i de kommende årene. Flere av FNs organer har derfor tatt til ordet for at vi bør redusere kjøttkonsumet. Husdyrproduksjon er i tillegg en av de største bidragsyterne til global oppvarming. FAO fastslår at husdyrproduksjonen alene er ansvarlig for større globale klimagassutslipp enn hele transportsektoren til sammen, både gjennom utslipp av metan og lystgass direkte fra husdyrene, men først og fremst gjennom arealbruksendringer hvor regnskog blir hogd ned til fordel for beitemarker og produksjon av dyrefôr.

Dagens kjøttkonsum er på høyere nivå enn det det har vært i moderne historie. I dagens husdyrproduksjon blir dyr med lønnsom fysikk blir avlet frem på unaturlig kost med høyt proteininnhold for å vokse raskest mulig. Dette resulterer ofte i store fysiske plager for dyrene. Kyr blir holdt fastbundet på bås, griser lever i betongbinger og kyllinger holdes i store haller med flere tusen dyr. Mange av dem får aldri se sollys eller oppleve å puste frisk luft. Intensive produksjonssystemer frarøver dyr mulighet til å ha glede av livet sitt, og de hindres fra å tilfredsstille sine naturlige adferdsbehov som normal sosial omgang med andre dyr.

Mange landeplager har en tendens til å ta slutt. Et kjøttpreget lavkarbo er ikke en diett for framtiden – verken med tanke på helse, dyr, klima eller solidaritet med fattige. Med økende kunnskap ser det heldigvis ut til at et økende antall har innsett de fordelene vegetarmat har å by på og at et grønnsaksdominert kosthold får en større plass.

Advertisements
  1. November 22, 2011 at 21:21

  2. March 26, 2013 at 15:10

    En stor svensk studie publisert i British Medical Journal av Lagiou, Sandin med flere [1] fra 2012 viser hvordan dietter lavkarbohydratdietter med høy proteinandel er forbundet med betydelig økning i risiko for dødsfall fra hjerte- og karsykdom. Risikoen for hjerte- og karsykdom viste seg å øke proporsjonalt med økende proteininntak.

    1.         Lagiou P, Sandin S, Lof M, Trichopoulos D, Adami HO, Weiderpass E: Low carbohydrate-high protein diet and incidence of cardiovascular diseases in Swedish women: prospective cohort study. BMJ 2012, 344:e4026.

  1. No trackbacks yet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: