Archive
Earth hour: tiden er kommet for å ta vare på Moder Jord
Earth Hour 2012, WWF
I kveld er det Earth Hour. Earth Hour er ikke bare en time der vi slukker lysene, men en en markerering om at vi må ta verdens store klima og miljøutfordringer på alvor. Disse utfordringene truer både jorden, planter, dyr og mennesker.
“Mother Earth – our only home – is under pressure. … Without a sustainable environmental base, we will have little hope of attaining our objectives for reducing poverty and hunger and improving health and human well-being.”
– Ban Ki-moon, generalsekretær i FN
Heldigvis er det en oppvåkning på vei og en del som er i ferd med å skje. Et eksempel er i Ecuador og Bolivia der jorden har fått egne juridiske grunnlovsfestede rettigheter. Slik lyder artikkel 1 i grunnloven i Ecuador:
Hvorfor ikke la oss inspirere av Ecuador og Bolivia og la moder jord få rettigheter? Og ikke minst, hvorfor ikke gjøre en egen innsats for å skape en bærekraftig og god framtid?
Er dyrehold på sommerbeite klimavennlig?
Norsk sauehold blir ofte ofte trukket fram som et av eksempel på “klimavennlig” husdyrhold, siden de ofte i sommermånedene beiter på utmark. Dette kan kanskje høres rimelig ut, men studier som har sett på dette viser at det i norsk husdyrhold brukes gjennomsnittlig 3,5 tonn kraftfôr per tonn kjøtt – i tillegg til gress fra beitemark. Mye av dette fôret som brukes i Norge er fra områder som tidligere var regnskog. Sauehold er også blant verstingene når man ser på næringsforbruk i forhold til kjøttforbruk.
En rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) med navnet «Livestock’s long shadow» viser at sauehold bidrar kraftig til metanproduksjon, som er en klimagass med sterk drivhuseffekt, og kommer betydelig verre ut enn mye av dyreholdet forøvrig.
Derfor er ikke husdyrhold og heller ikke husdyrhold med sommerbeite noen god løsning – verken for miljøet eller med tanke på verdens matsikkerhet. Et plantedominert kosthold er derimot positivt både for klimaet og miljøet, og bidrar betydelig i positiv retning med tanke på verdens matsikkerhet, noe rapporten «Livestock’s long shadow» viser.
Kilder:
«Livestock’s long shadow». 2006 (FAO) http://www.fao.org/docrep/010/a0701e/a0701e00.HTM
Arealkrevende nordmenn (Rapport FiVH)
http://www.framtiden.no/view-document/548-arealkrevende-nordmenn.html
Pimentel et al. Ethical Issues of Global Corporatization: Agriculture and Beyond. Poultry Science 2004
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15049482
Beddington. Food security: contributions from science to a new and greener revolution. Phil. Trans. R. Soc. B 2010
Foley JA. Can we feed the world & sustain the planet? Sci Am. 2011
Word of wisdom
“If you want to go far away, go together”
– Indian word of wisdom
Word of wisdom
“If you cannot do the best, do the best you can.”
– Indian word of wisdom
Klimagassutslippene fra kjøttproduksjonen betydelig høyere enn antatt
Nye forskning viser at klimagassutslippene relatert til kjøtt- og melkeproduksjonen er betydelig høyere enn det som har blitt estimert hittil. De enorme utslippene er blant annet forårsaket av avskogingen som husdyrholdet og fôrproduksjonen i husdyrholdet står for. Kjøttproduksjonen og meieriprodukter seiler derfor opp som store klimaverstinger.
Klimatiltak bør derfor i høyeste grad inkludere reduksjon i kjøttproduksjonen og konsum av meieriprodukter. Samtidig forsøker norsk landbruksforvaltning å tildekke mye av opphavet til den såkalte “norske” kjøttproduksjonen – der en svært stor andel av fôret importeres. Landbruksforvaltninga tildekker mye av importert av fôr ved å kategorisere det som males i Norge før det blandes i kraftforet som norsk til tross for at mye av dette dyrkes i tidligere regnskogområder og fraktes gjennom Amazonas og over Atlanteren.
Er det ikke på tide at folk får vite sannheten om hva de hva som produseres og hva konsekvensene av produktene?
Veritas liberabit vos!
Frustrerende for syklister i Bergen sentrum
Det konstateres nok en gang at det er et mareritt å være syklist i sentrum. Dessverre har ikke Byrådet i Bergen mye å tilby syklistene. Synd for syklistene at de må vente nesten fire år før de kan velge inn flere grønne politikere som jobber for bedre vilkår for syklistene.
Word of wisdom
“Have wisdom in your actions and faith in your merits.”
– Indian word of wisdom
Bergen blant de dårligste sykkelbyene og Byrådet fraskriver seg ansvaret
Bergen er blant de dårligste sykkelbyene med en sykkelandel på kun 3%. Byrådet legger skylden på byen og tar ikke ansvar selv… http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.8017124
Word of wisdom
“Happiness is taking things as they are.”
– Indian word of wisdom
Spennende lesning: Bærekraftig helse 6. utgave: Etisk forbruk – en nøkkel til bærekraft
Norsk nettverk for klima og helse har nå gitt ut sjette utgave av tidsskriftet Bærekraftig helse – Etisk forbruk – en nøkkel til bærekraft. Utgaven inneholder spennende innlegg om livssyklusanalyse og økodesign som verktøy i helsevesenet, fakta om forbruk og klima, møter med flere hverdagshelter og smakebiter fra spennende rapporter som ”Healthy hospitals, healthy planet, healthy people” og ”Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation (SREX)”. Vi tror du kan glede deg til å lese tidsskriftet som nå er tilgjengelig på http://barekraftighelse6.klimaoghelse.com/
[vodpod id=Video.16165435&w=425&h=350&fv=]
Bærekraftig helse er et tidsskrift som vil belyse aspekter som ofte glemmes i helsevesenet, nemlig at uten et bærekraftig klima blir det ingen god helse. Bærekraftig helse kommer til å gi deg klima og helserelatert påfyll hver tredje måned og vi tror du kan glede deg til å lese tidsskriftet. Tidsskriftet er ’open access’ som betyr at du kan dele artiklene med alle du skulle ønske uten bekymringer.
Medlemskap i nettverket (som er gratis) kan også anbefales på det varmeste. Du vil da motta tidsskriftet Bærekraftig helse elektronisk 4 ganger i året. Innmelding kan gjøres på våre nettsider http://innmelding.klimaoghelse.com/
Du finner forresten også de tidligere tidsskriftene på http://tidsskrift.klimaoghelse.com–
Desember 2011, nr. 5, September 2011, nr. 4, Juni 2011, nr. 3, Mars 2011, nr. 2, Desember 2010, nr. 1
Del derfor gjerne tidsskriftet med venner og kjente eller skriv ut en versjon som kan legges i lunsjrommet. Kanskje aller viktigst er det at vi alle går foran som gode eksempler i hverdagen. For å få en bedre verden, trenger vi alle å ta i et tak i god dugnadsånd.
Da er det bare å ønske dere riktig god lesning!
green ubuntu 