Er det bedre i norsk matindustri enn hva amerikanske skrekkbilder viser?

Innlegg publisert i Nationen 15.01.13 av Kaisa Hautala (utviklingsgeograf), Lars Thore Fadnes (lege) og Siri Martinsen (veterinær), NOAH

Filmen Food Inc, som nylig ble vist på NRK, viser skrekkbilder fra den amerikanske matindustrien. Spørsmålet er om situasjonen i Norge er særlig forskjellig fra den amerikanske. Som «landsmoder» Gro H. Brundland uttalte og nordmenn liker å tro er «det typisk norsk å være best».

I 2006 ble det laget en dokumentar om matvareindustrien i Norge med navnet «Smaken av hund». Dokumentaren viser hvordan mektige krefter i norsk matvareindustri jobber intensivt for å opprettholde en glanset fasade som dessverre ikke stemmer så godt med virkeligheten. Norske kuer som hovedsakelig spiser gress på åpne enger er dessverre ikke like vanlige i virkeligheten som på fjernsynsreklamer. Riktignok krever loven at norske kyr er 2 måneder på sommerbeite, men utenom dette er et liv i trange fjøsbåser sannheten for de fleste kyr, fôret med kraftfôr som i stor grad importeres. Import av soya til dyrefôr var i 2010 på over 215.000 tonn. Med litt tallakrobatikk blir riktignok soyamel som importeres fra særlig Brasil regnet som «norsk fôr» siden en liten del av prosessen gjøres i Norge – som det å male det opp til mel eller pakke det for salg. Slik pyntes det på norsk «selvforsyningsgrad». Andre husdyr i kjøttproduksjonen kommer heller ikke mye bedre ut i denne sammenheng.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning anslår at 15 % av norske klimagassutslipp er forårsaket av kjøtt- og melkeproduksjonen. Klimautslippene fra kjøttproduksjonen er også i Norge rundt 25 ganger høyere enn utslippene ved dyrking av tilsvarende mengder korn eller poteter. Med tanke på klimaet er det derfor liten tvil om at norsk kjøttproduksjon kommer svært dårlig ut – og norsk kjøttproduksjon og kjøttkonsum har klimautslipp i størrelsesorden som den norske bilparken. Ser man globalt på dette er vannforbruket ved kjøttproduksjonen et av de største problemene ved næringen – siden produksjonen av kjøtt legger beslag på rundt 70 % av verdens vannforbruk – en ressurs det blir stadig større mangel på i globalt perspektiv. Om lag en tredel av verdens kornproduksjon og 90 % av verdens soyaproduksjon går i dag til fôr i kjøttindustrien. I mange tilfeller går rundt 90 % av energien tapt ved å spise produktene fra kjøttindustrien istedenfor grønnsakene en kunne dyrket på samme areal. Når en vet at over en milliard mennesker i verden lider av matmangel og sult blir dette særlig problematisk.

Ut fra et helseperspektiv er det heller ikke mye som taler for retningen i den norske landbruks¬politikken. Mange av de største og best gjennomførte forsknings¬studiene på ernæring som er blitt gjennomført de siste årene viser tydelig at høyt inntak av rødt kjøtt er forbundet med økt forekomst av hjertekarsykdom, betydelig økt forekomst av blant annet tykktarmskreft og kortere forventet levealder. Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet i sine retningslinjer nå er klare på nordmenn bør redusere inntaket av blant annet rødt kjøtt.

Ord som «frittgående høner» klinger ofte godt i forbrukeres ører. Dessverre er ofte forskjellen i livskvaliteten mellom burhøns som står i små bur og såkalt «frittgående høner» som står tett i tett opp til 9 fugler per kvadratmeter på et fullsatt låvegulv. Dette er svært langt fra å kunne tilfredsstille hønenes naturlige behov. Stort bedre er det heller ikke for gris og kuer i norsk landbruk. Heller ikke mye av det som drives av økologisk dyrehold er særlig bærekraftig med tanke på ressurs- og arealbruk i motsetning til tilsvarende produksjon av grønnsaker.

Spørsmålet til norske politikere og forbrukere er derfor om vi i Norge ønsker å fortsette i et spor som vi allerede i dag vet skaper enorme utfordringer – både med tanke på miljø og klima, etisk og av helseårsaker. Land som Nederland og England driver i dag en god del forskning på hvordan en kan optimalisere en mer bærekraftig matproduksjon. Norge kunne også ha mulighet til å være med i nyskapning for en bærekraftig og helsevennlig matproduksjon basert på vegetariske råvarer. Gevinsten ville være stor for både miljøet og oss selv.

Advertisement