Word of wisdom

“Find your own depth.”

– Indian word of wisdom

History of climate change negotiations in 83 seconds

Cicero has published a short video summary of the climate change negotiations illustrating some of the challenges that has been evident during the last years. Most nations agree that action must be taken, but most nations want the other nations to initiate the process. See The History of Climate Change Negotiations in 83 seconds:

Published by Cicero under a Creative Commons licence 19. Nov. 2012.

Advertisement

Hva er helseeffektene av økologisk mat?

Foto: Økologisk kasse. Aktiv I Oslo.no.
Flickr. CC-BY-NC-ND-2.0

To forskere har nå gjort en systematisk oversikt over studier på økologisk mat. Studiene de har inkludert har blant annet sett på helseeffekter som astma og atopisk eksem samt bakterielle infeksjoner (inkludert campylobacter). I tillegg har de sett på forekomst av bakterier som er resistente mot tre eller flere antibiotika og utskilling av sprøytemidler i urin.

Konklusjonen er at det er usikkert hvilke helseeffekter økologisk mat har på campylobakter infeksjoner, atopisk eksem og astma, men at de som spiser mye økologisk mat får i seg mindre sprøytemidler (skiller ut mindre sprøytemidler i urinen) og har lavere forekomst av bakterier resistente mot antibiotika. Det er hittil ikke gjort studier som gir mulighet til å studere helseeffekten over lengre sikt. Det er derfor mulig at lengre oppfølging eller andre utfallsmål ville vist forskjeller. Det ble funnet rester av sprøytemidler i 38% av ikke-økologisk mat mens dette ble funnet i kun 7% av økologiske produkter. Ut fra studiene så det ikke ut til å være større forskjeller i innholdet av næringsstoffer med unntak av noe høyere/gunstigere nivå av fosfor i økologisk mat. Økologisk mat inneholdt mindre av tungmetallet kadmium og mycotoxinet deoxynivalenol. Disse faktorene kan ha gunstig effekt på andre helseforhold, men det har ennå ikke blitt godt nok studert.

Les mer på http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22944875

Are organic foods safer or healthier than conventional alternatives?: a systematic review.
Smith-Spangler C, Brandeau ML, Hunter GE, Bavinger JC, Pearson M, Eschbach PJ, Sundaram V, Liu H, Schirmer P, Stave C, Olkin I, Bravata DM.  Stanford Center for Health Policy and Center for Primary Care and Outcomes Research, 117 Encina Commons, Stanford University, Stanford, CA 94305-6019, USA.
Ann Intern Med. 2012 Sep 4;157(5):348-66. doi: 10.7326/0003-4819-157-5-201209040-00007.

Background: The health benefits of organic foods are unclear.

Purpose: To review evidence comparing the health effects of organic and conventional foods.

Data Sources: MEDLINE (January 1966 to May 2011), EMBASE, CAB Direct, Agricola, TOXNET, Cochrane Library (January 1966 to May 2009), and bibliographies of retrieved articles.

Study Selection: English-language reports of comparisons of organically and conventionally grown food or of populations consuming these foods.

Data Extraction: 2 independent investigators extracted data on methods, health outcomes, and nutrient and contaminant levels.

Data Synthesis: 17 studies in humans and 223 studies of nutrient and contaminant levels in foods met inclusion criteria. Only 3 of the human studies examined clinical outcomes, finding no significant differences between populations by food type for allergic outcomes (eczema, wheeze, atopic sensitization) or symptomatic Campylobacter infection. Two studies reported significantly lower urinary pesticide levels among children consuming organic versus conventional diets, but studies of biomarker and nutrient levels in serum, urine, breast milk, and semen in adults did not identify clinically meaningful differences. All estimates of differences in nutrient and contaminant levels in foods were highly heterogeneous except for the estimate for phosphorus; phosphorus levels were significantly higher than in conventional produce, although this difference is not clinically significant. The risk for contamination with detectable pesticide residues was lower among organic than conventional produce (risk difference, 30% [CI,
37% to
23%]), but differences in risk for exceeding maximum allowed limits were small. Escherichia coli contamination risk did not differ between organic and conventional produce. Bacterial contamination of retail chicken and pork was common but unrelated to farming method. However, the risk for isolating bacteria resistant to 3 or more antibiotics was higher in conventional than in organic chicken and pork (risk difference, 33% [CI, 21% to 45%]).

Limitation: Studies were heterogeneous and limited in number, and publication bias may be present.

Conclusion: The published literature lacks strong evidence that organic foods are significantly more nutritious than conventional foods. Consumption of organic foods may reduce exposure to pesticide residues and antibiotic-resistant bacteria.

Primary Funding Source: None.

Hvorfor det er et stort skritt for klimaet når Kina innfører CO2-skatt

Kina får ofte mye kritikk for sin klimapolitikk fra norsk hold (selv om innbyggerne i Kina slipper ut betydelig mindre enn hva vi gjør i Norge per innbygger). Situasjonen i Kina er imidlertid slik at mange av områdene i Kina er blant de som er og vil bli hardest rammet av klimaendringene. Dette gjør at Kina har sterke incentiver for å gjøre tiltak mot klimaendringene. Nå har en representant fra finansdepartementet varslet at Kina vil innføre en CO2-skatt (etter Nordhaus modellen). Selv om størrelsen på CO2-skatten sannsynligvis blir lav i begynnelsen, er innføringen av CO2-skatt i Kina et vendepunkt og en god mulighet til å legge press på andre nasjoner til å følge opp dette viktige steget.

Det finnes to hyppig omtalte økonomiske virkemidler for å øke kostnaden på klimagassutslipp. Det såkalte “cap-and-trade” og en flat CO2-skatt. Cap-and-trade setter et tak for hvor mye som kan slippes ut og deretter auksjoneres CO2-kvotene ut til selskaper som slipper ut CO2. Cap-and-trade har noen fordeler ved at prisen justeres etter “etterspørselen” av CO2-utslipp, men har også noen ulemper. EU har idag innført et slikt system, men per idag er prisen så lav at systemet nærmest er i ferd med å kollapse og gjøre ordningen irrelevant. CO2-skatt derimot setter en pris for utslipp av en viss mengde CO2 som betales av de som slipper det ut (evt kan det betales av de som henter det ut som igjen øker salgsprisen).

Det ser ut til å ligge i kortene at det parallelt med innføring CO2-skatten i Kina vil det også bli stopp i subsidier til fossile drivstoff. Dette er et svært viktig punkt siden mange fossile energikilder da vil bli mindre lønnsomme enn de er idag. Slik vil incentivet til å hente opp fossil energi bli mindre. Dette vil igjen gi større incentiver til å satse på fornybare energikilder. Kina har allerede gjort et solid arbeid i å satse på fornybare energikilder inkludert solcelleenergi og gir subsidierer til selskaper som lager solcellepaneler mens Norge bruker tilsvarende subisider på oljenæringen. Her har vi med andre ord mye å lære…

Det at Kina nå har tatt dette viktige skrittet kan sette press på andre nasjoner til å følge opp. Her har altså Norge en ypperlig mulighet til å ta ansvar. 

Word of wisdom

“Feel peace within yourself.”

– Indian word of wisdom

Klimakravet: stiller krav til en ansvarlig klimapolitikk

Det nye initiativet Klimakravet er ment å skape et ekstra incentiv for politiske partier til å strekke seg mot en ansvarlig klimapolitikk. Dette innebærer blant annet at å forplikte seg på togradersmålet, ha en konkret og tydelig plan for hvordan Norge skal nå sine klimamål og vise i praksis at man står for denne politikken. Tanken bak er at når mange nok setter ansvarlig klimapolitikk som et kriterium for å stemme på et parti, vil partier strekke seg i denne retning. Vi er nå kommet til et kritisk punkt der det står om framtida til kommende generasjoner. Hvis vi gjør noe nå, kan det være mulig snu den farlige utviklingen, men gjøres det ikke ser framtiden skummel ut.

Det er ennå ikke mange partier som har fått sendt inn sine svar til til Klimakravet, men dette bør komme snart. Hvorfor ikke bli med på Klimakravet du også? http://klimakravet.no/

Redder vi Arktis, kan vi redde framtiden

Det er nå kritisk for Arktis som trues av blant annet issmelting. Dette er en enorm trussel for artene som lever i nordområdene som for eksempel isbjørn, narhval og hvalross. I tillegg er det et tegn på at vi kan komme til å tape kampen om en levedyktig verden i framtiden – med mindre vi nå handler raskt for å stoppe klimaendringene som også skaper issmeltingen.

Polar bear. By Carol Moshier. Flickr. CC-BY-NC-2.0.

Professor Hugh Montgomery sa følgende under COP17 in Durban: “Were the world a patient, we’d be calling the cardiac arrest team just now. As it is, a committee of the unqualified seems to be looking at the monitors, arguing whose fault it is, and establishing a committee to discuss a possible treatment plan. We must all now consider what emergency action to take. We have nearly run out of time.”

Regjeringens klimapolitikk som blant annet er presentert i Klimameldingen viser dessverre at fra norsk side er det få konkrete tiltak og virkemidler som tas i bruk for å kunne stoppe katastrofale klimaendringer. Norge bidrar selv til enorme globale klimagassutslipp både direkte og gjennom petroleumsnæringen som ofte ikke blir problematisert og det gjøres kun små tiltak på denne fronten. Norsk politikk er ofte preget av grønnvasking av en videre intensiv oljeutvinning som klimaforskerne mener er uforenlig med de klimamålene. Å få på plass skikkelige klimaavgifter er et av de tiltakene mange forskere mener vil være mest effektive. Et annet karaktertegn ved norsk klimapolitikk er at vi ser ut til å glemme flere sektorer med svært problematiske sider som blant annet at norsk kjøttproduksjon som bidrar med en stor andel av norske klimagassutslipp. Ofte brukes tomme  pompøse floskler uten innhold som at ”Norges mangeårige prioritering av klimapolitikk og vår samlede innsats ute og hjemme, gir oss troverdighet som pådriver og brobygger i det internasjonale klimaarbeidet.” Særlig mye nærmere tomme ord kan det godt gjøres å komme.

Mens dagens Storting har gjort svært lite for å skape et bærekraftig klima i framtiden, er Miljøpartiet De Grønne heldigvis betydelig mer konkrete og ambisiøse i sin politikk. Skal vi se framtiden lyst i møte, vil konkret handling og praktisk politikk være nødvendig. Derfor vil både våre handlinger som enkeltpersoner og også hva vi stemmer i kommende Stortingsvalg i 2013 ha stor betydning.

Greenpeace har nå også en underskriftsaksjon for å redde Arktis fra blant annet issmelting og enorme og katastrofale endringer. Les mer om dette nedenfor og benytt gjerne muligheten til å signere denne:

—

ARKTIS SMELTER

Isen i Arktis som verdens klima er avhengig av, forsvinner. Raskere og raskere. De siste 30 årene har vi mistet tre fjerdedeler av de flytende ismassene.

I over 800.000 år har isen ligget permanent i Det arktiske hav. Nå smelter den, fordi vi forbrenner fossil energi. Vi risikerer at Arktis i nær framtid bli isfritt for første gang i menneskehetens historie. Dette er ødeleggende, ikke bare for folk som bor der, og for isbjørn, narhval og hvalross – men for dyr og mennesker på hele jorda. Ismassene på verdens tak reflekterer mye av varmen fra sola tilbake i rommet. Slik kjøler den jorda ned, og stabiliserer klimaet. Beskytter vi isen, beskytter vi oss selv.

For å redde Arktis trengs handling. Skriv under nå. 

OLJEBORING

Det er oljefeber i Arktis. Shell, BP, Exxon, Gazprom, Statoil og andre er villige til å risikere en oljekatastrofe i det sårbare Arktis for å pumpe opp olje.

De samme oljeselskapene som har fått Arktis til å smelte, vil nå tjene økonomisk på at isen blir borte. De vil hente ut opptil 90 millioner fat olje i nord, og selv dette vil bare kunne dekke verdens oljeavhengighet i tre år. Myndighetsinstanser verden over har erklært at oljeboring i Arktis er så risikabelt at det bør unngås. I det kalde vannet er det nesten umulig å håndtere oljeutslipp. Et utslipp vil få katastrofale følger for det sårbare miljøet i Arktis. For å kunne bore, må oljeselskapene rydde unna isfjell og bruke digre slanger med varmt vann for å smelte flytende is. Hvis vi lar oljeselskapene bor ei Arktis, vil det bare være et spørsmål om tid før det skjer et stort utslipp. Vi må ikke la det skje i Arktis!

Oljeutvinning i Arktis må forbys. Skriv under nå. 

Word of wisdom

“Feel good, be good, do good.”

– Indian word of wisdom

Word of wisdom

“Every child is a hope for the world.”

– Indian word of wisdom