Hvorfor det er et stort skritt for klimaet når Kina innfører CO2-skatt

Kina får ofte mye kritikk for sin klimapolitikk fra norsk hold (selv om innbyggerne i Kina slipper ut betydelig mindre enn hva vi gjør i Norge per innbygger). Situasjonen i Kina er imidlertid slik at mange av områdene i Kina er blant de som er og vil bli hardest rammet av klimaendringene. Dette gjør at Kina har sterke incentiver for å gjøre tiltak mot klimaendringene. Nå har en representant fra finansdepartementet varslet at Kina vil innføre en CO2-skatt (etter Nordhaus modellen). Selv om størrelsen på CO2-skatten sannsynligvis blir lav i begynnelsen, er innføringen av CO2-skatt i Kina et vendepunkt og en god mulighet til å legge press på andre nasjoner til å følge opp dette viktige steget.

Det finnes to hyppig omtalte økonomiske virkemidler for å øke kostnaden på klimagassutslipp. Det såkalte “cap-and-trade” og en flat CO2-skatt. Cap-and-trade setter et tak for hvor mye som kan slippes ut og deretter auksjoneres CO2-kvotene ut til selskaper som slipper ut CO2. Cap-and-trade har noen fordeler ved at prisen justeres etter “etterspørselen” av CO2-utslipp, men har også noen ulemper. EU har idag innført et slikt system, men per idag er prisen så lav at systemet nærmest er i ferd med å kollapse og gjøre ordningen irrelevant. CO2-skatt derimot setter en pris for utslipp av en viss mengde CO2 som betales av de som slipper det ut (evt kan det betales av de som henter det ut som igjen øker salgsprisen).

Det ser ut til å ligge i kortene at det parallelt med innføring CO2-skatten i Kina vil det også bli stopp i subsidier til fossile drivstoff. Dette er et svært viktig punkt siden mange fossile energikilder da vil bli mindre lønnsomme enn de er idag. Slik vil incentivet til å hente opp fossil energi bli mindre. Dette vil igjen gi større incentiver til å satse på fornybare energikilder. Kina har allerede gjort et solid arbeid i å satse på fornybare energikilder inkludert solcelleenergi og gir subsidierer til selskaper som lager solcellepaneler mens Norge bruker tilsvarende subisider på oljenæringen. Her har vi med andre ord mye å lære…

Det at Kina nå har tatt dette viktige skrittet kan sette press på andre nasjoner til å følge opp. Her har altså Norge en ypperlig mulighet til å ta ansvar. 

Advertisement