Engasjement

Noe av det som kjennetegner Lars Thore Fadnes best, er brennende engasjement for ulike saker. Dette inkluderer et sterkt engasjement for klima, miljø, global utvikling og mer rettferdig fordeling.

Klimaforandringer kan få store følger for framtiden inkludert uttalte helsekonsekvenser. For å bidra til bevisstgjøring om dette, er ‘Norsk nettverk for klima og helse’ blitt etablert, hvor jeg har engasjert meg. Les mer om dette på nettsidene til nettverket på www.klimaoghelse.com.

Norsk nettverk for klima og helse utgir tidsskriftet Bærekraftig helse hvor undertegnede er redaktør. Ta gjerne en titt på tidsskriftet: http://tidsskrift.klimaoghelse.com

Etter å ha sett at flere av partiene som påberoper seg miljøengasjement har sviktet miljø og klimasaker gang på gang, innså jeg at de etablerte Stortingspartiene ikke arbeider for en god og bærekraftig framtid. Dette medførte også at jeg valgte å sette meg mer inn i politikk og det var vanskelig å ikke la meg engasjere av politikken til Miljøpartiet De Grønne hvor jeg meldte meg inn og har engasjert meg.

Les mer om oss på http://www.mdg.no/politikk/.

Selv om politikk har stor betydning, er det hva vi som enkeltpersoner gjør med våre egne liv som betyr mest. Klimautfordringene kan ikke løses av noen helter alene, men krever at vi alle gjør trår til med helteinnsats og gjør endringer i livsstil. I tillegg kan vi også bidra til at vi lar ansvarlige politikere representere oss, være med å informere våre medmennesker og tilrettelegge for at de rundt oss. Den dagen folk legger merke til at våre søstre, brødres og barns framtid er avhengig av at vi gjør en skikkelig dugnadsinnsats, går vi en bedre framtid i møte.

Det er tallrike tiltak hver enkelt av oss kan gjøre for å bidra til en bærekraftig framtid. Besøk gjerne nettsidene til Naturvernforbundet, Framtiden i Våre Hender (FiVH) og Norsk nettverk for klima og helse.

Selv har jeg satt inn flere personlige tiltak for å bidra til en bedre verden. Dette inkluderer at jeg bruker sykkel og bein som hovedtransportmiddel i tillegg til at jeg tar buss og tog når jeg reiser over lengre distanser. Jeg reduserer også flyreiser til det minimale. Dessverre er sykkelforholdene i Bergen langt fra optimale, og vi er en gruppe som kaller oss korellers og På sykkel i Bergen som jobber for å bedre sykkelforholdene.

Vegetarkosthold er også en fin måte å redusere eget miljøavtrykk på kloden samtidig som det bidrar til bedre helse og ikke støtter opp om at dyr behandles som en kjøttprodusent, men som et levende individ med egenverdi.

Etter et opphold på London School of Hygiene and Tropical Medicine, innså jeg at vegetarkosthold har store fordeler samt at det er relativt lett å få til i hverdagen. Faktisk er vegetarmat ofte raskere å tilberede enn mat med kjøtt, man kan variere kostholdet slik at man kan spise forskjellig mat hver dag for de av oss som liker variasjon. Det er også store helsefordeler knyttet til vegetarkosthold. Å spise vegetarmat har vitenskapelig dokumentert positiv effekt på helse, blant annet en nedsatt risiko for hjertesykdom og diabetes, samt lavere forekomst av vektproblemer. I tillegg reduserer et slikt kosthold utslipp av klimagasser og frigjør dyrkningsarealer på en stadig hardere presset planet. Å ha tilgang til mat er en menneskerett. Det bør også være en menneskerett å kunne spise mat bygd på etiske og helsemessige premisser, og uten å bryte dyreetiske og miljømessig god etikk. Selv er jeg nå svært tilfreds med livet som vegetarianer. Les mer om vegetarkosthold på http://veg-veg.no/

Dagens forbrukssamfunn er også en trussel mot miljøet, både med tanke på søppel og klimagassutslipp. De fire R’ene sammefatter et godt prinsipp: Refuse (to buy), reduce (consumption), re-use, recycle and bicycle. Trenger man virkelig kjøpe eggekoker og elektrisk boksåpner selv om man ikke har det fra før? Hvor mye papir trenger man egentlig å printe ut? Kan man redusere noe? Trenger man alltid kjøpe nye bæreposer eller kan man bruke gjenbruksposer? Hvis man først skal kaste noe, hvorfor ikke gjøre at søpla i størst mulig grad blir en ressurs og ikke en miljøbyrde ved å bidra med god kildesortering? Og hvorfor ikke kjøpe en del av klærne på Fretex, hvor man får god kvalitet til en god pris mens man bidrar til miljøinnsats. Ta gjerne en titt på http://storyofstuff.org/ for å lære mer om konsekvenser av dagens forbrukssamfunn.

Noe som sammenfatter mye av det jeg står for, er ubuntu- filosofien som har røtter i den sørlige delen av Afrika. Denne innebærer at vi alle er en del av et stort fellesskap, og at det er fellesskapet som er i fokus. En enkelt pinne lar seg lett knekke, men mange pinner i bunt tåler atskillig mer. Nelson Mandela og Desmond Tutu er to eksempler som i stor grad lever etter denne filosofien.

‘We think of ourselves far too frequently as just individuals, separated from one another, whereas you are connected and what you do affects the whole world. When you do well, it spreads out; it is for the whole of humanity.

– Desmond Tutu

Hvorfor ikke ta se et kort intervju på ett minutt med Nelson Mandela om ubuntu?

Mye krefter og energi brukes i dag på å hindre at nyvinninger kommer alle til gode. Dette gjelder både medisiner, programvare, ny kunnskap og mye mer. Patentrettigheter bidrar til at mange ikke får medisiner de kunne hatt tilgang til. Trenger det virkelig være slik? Det finnes ordninger som the Health Impact Fund som kunne ha revolusjonert tilgang på helsegoder som viktige legemidler til alles fordel. For å lese mer, følg denne linken.

Kunnskap er også en enorm ressurs som burde komme alle til gode. Dette kan gjøres via Open Access publisering av vitenskapelig arbeid, gjøre kunnskap tilgjengelig som Creative Commons, og åpen kildekode i programmer (Open Source). Wikipedia, PLoS, BMC (biomedcentral) er alle gode eksempler på dette, for ikke å glemme den gullgruven av både programmer og muligheter som finnes innenfor Linux operativsystemene, som f.eks Ubuntu. Ubuntu er et fantastisk operativsystem som er i ypperste klasse med tanke på brukervennlighet, kan skreddersys, tilbyr tusenvis av gratis toppklasseprogrammer og er nærmest uten risiko for virus og orm-angrep i motsetning til andre operativsystemer som mange betaler penger for. Det er vanskelig å forstå at ikke flere har innsett gleden med ubuntu. Test det ut og se om du er enig du også…

http://www.ubuntu.com/desktop/why-use-ubuntu

I dag har mye lidelse og mange problemer rot i en urettferdig fordeling av goder. Å bidra til utvikling for de fattigste er ikke bare et moralt imperativ, men er også nødvendig for at vi alle skal få en god og trygg framtid. Å jobbe med internasjonal helse og kunne være med å jobbe for bedre utvikling hos de fattigste er derfor et privilegium. Det foregår idag mye positivt arbeid fra ulike organisasjoner, men idag er mye av det politiske arbeidet preget av interessene til enkeltnasjoner og i mindre grad det som er best for oss alle. Personlig tror jeg en god løsning ville være et sterkt og demokratisk FN uten vetorett slik det opprinnelig var tenkt ville kunne bidra til en bedre verden. Skal dette skje, må folk i ulike nasjoner kreve dette.

I god deleånd, er vi to forskere fra Senter for Internasjonal Helse som har starta opp initiativet ideabasket.org for å dele gode på gode forskningsidéer. Idéene blir publisert som Creative Commons slik at alle står fritt til å kunne sette gode idéer ut i verk. Mange vil kunne få stor glede av dette idémyldringsforumet: http://ideabasket.org

Følgende to minutters presentasjon er fascinerende og kan også anbefales på det varmeste:


Advertisements
%d bloggers like this: