Entering into the future: The Planetary Context

Robert Gilman completed a PhD in astrophysics at Berkeley in 1969 and gradually got more interested and involved in work on global sustainability. He has made a strong contribution in thinking on how we can enter the future as successful as possible.

In one of his recent presentations, dr. Robert Gilman shows us how we are entering into a new context. By looking back through the history, he shows us how we have moved from the tribal age and into the age of empires. We are now taking the next step into what he refer to as the planetary era. Several factors have and will contribute to these changes, including many of the global challenges we are facing. One of his key points is also the importance of working to make the transition periods as painless as possible – both in a short and in a long perspective – to avoid unfortunate consequences and burdens when we enter the new era.

The presentation is very inspiring and can be warmly recommend:

Advertisement

Når vi trer inn i en ny tidsalder: The Planetary Context

Robert Gilman tok en doktorgrad i astrofysikk før han begynte å jobbe stadig mer med global bærekraft. Han har gjort et stort og viktig bidrag i å bidra til å skissere konturene av framtiden og hvordan vi best mulig kan tre inn i den.

I en av sine presentasjoner viser Robert Gilman hvordan vi er i ferd med å bevege oss inn i en ny tidsalder. Ved å se tilbake gjennom historien, viser han at vi har beveget oss først fra stammesamfunnenes tidsalder og inn imperienes tidsalder. Vi er nå i ferd med å ta det neste skrittet inn i det han betegner som den planetariske tidsalder. En rekke faktorer har bidratt og vil bidra videre til disse endringene – inkludert mange av de globale utfordringene vi idag møter. Et av de viktige poengene er også viktigheten av å gjøre overgangsperiodene minst mulig smertefulle – både på kort og lang sikt – slik at vi ikke trekker med oss uheldige konsekvenser når vi trer inn i en ny tidsalder.

Presentasjonen er svært inspirerende og anbefales på det varmeste:

Web meetings: a practical way to save time, reduce travel costs and carbon footprint

You might have been invited to give a talk or participate in a meeting far away from where you originally were intending to be at that time. Earlier you might have weighted the time spent in travelling, the cost related with the travel and also the carbon footprint with the importance of the talk. Now there are fortunately some good alternatives. If you want to give a lecture or participating in a distant meeting with several participants, it is possible to use a mobile conference tool like mconf/bigbluebutton (see http://mconf.org/m/). Setting up such as conference is easy and takes only a few minutes. Here is a short introduction:

Why not try such a web conference tool? It is free (and open source), it will save you time, reduce your travel costs and your carbon footprints. If you want to visit my weboffice, you can visit me on http://weboffice.fadnes.net/ or https://mconf.org/webconf/lars-t-fadnes.  (please send me a message to ensure that I am “at home” in the web office). If you want to make your own web office, you can visit http://mconf.org/m/

Web konferanse med mconf: en praktisk måte å spare tid, reisekostnader og redusere egne klimaspor

Du har kanskje blitt invitert til å holde en presentasjon eller delta i et møte langt vekk fra hvor du i utgangspunktet hadde tenkt å være. Tidligere ville du kanskje veid tiden du ville forvente å bruke på reise, kostnaden ved reisen og karbonsporene reisen medførte opp mot hvor viktig presentasjonen eller møtet var. Nå finnes det heldigvis gode alternativer. Det finnes nå verktøy som gjør at du nå kan delta på møter eller holde presentasjoner via nettet. Et godt verktøy er mconf/bigbluebutton (se nettsiden http://mconf.org/m/). Å sette opp en slik nettkonferanse er enkelt og tar kun noen få minutter. Se en kort introduksjon til dette her:
–

–
Hvorfor ikke teste ut et slikt web-konferanseverktøy? Det er gratis (og open source), det vil kunne la deg spare reisetid og redusere reisekostnader og karbonspor. Hvis du vil ta en titt på mitt web-kontor, ta gjerne en titt på http://weboffice.fadnes.net/ or https://mconf.org/webconf/lars-t-fadnes.  (anbefaler å sende en melding slik at du vet at jeg er “hjemme”/tilgjengelig). Hvis du vil lage ditt eget web kontor, besøk gjerne http://mconf.org/m/
–

–

The Revolution: perle for øyet med rom for ettertanker

På Bergen internasjonale film festival vises nå filmen The Revolution. Dette er en film der Rob Stewart viser oss fascinerende og vakre deler av naturen vi sjelden får muligheten til å se – som f.eks. “flamboyant cuttlefish”. Han viser oss også at en del av dette vil vi neppe se igjen dersom vi ikke løser klimautfordringene. Stewart tar oss med på en reise med mål om å løse utfordringene.

The Revolution får en varm anbefaling. Den vil vise deg nydelig natur og sannsynligvis gi mye inspirasjon til deg også. Du kan se den på Bergen kino ikveld kl 21:50 ikveld eller laste den ned på http://www.therevolutionmovie.com/

Tid for et vegetarisk valg

Tysklands sterkeste mann: Patrik Baboumian Foto: Caroline Pitzke & Christine Fiedler, PETA Deutschland. CC-BY-SA-3.0

Det er en måned siden Stortingsvalget. Hvorfor ikke markere dette med å ta opp et annet viktig valg – nemlig valget av hva vi spiser.

Et solidarisk valg for verdens fattige
I dag brukes ca. 70 prosent av alle jordbruksarealer til oppdrett av husdyr samtidig som dette bidrar med kun 17 prosent av den gjennomsnittlige energien fra kostholdet på verdensbasis. Kjøttforbruket i Norge har økt med 14 kg per person de siste ti årene og 70 % av kjøttproduksjonen er basert på dyr som spiser kraftfôr. Selv blant dyrene som spiser gress, utgjør kraftfôr ofte 40-50%. 40-50% av kraftfôret importeres – bl.a. soya fra regnskogområder i Brasil.

Et valg for dyrene
Dyrene i matindustrien har samme evne til å føle smerte, frykt, glede og samhørighet, som dyr vi har et nærmere forhold til. En gris kan være like hengiven, en høne like redd, en ku like glad, en sau like trist som hvilket som dyrene mange har som kjæledyr. Hvorfor spiser mange griser og høner, men knytter vennskap til hunder og katter? Lærer vi dem å kjenne, forstår vi fort at også disse dyrene har like sterkt ønske om liv og livskvalitet. Les gjerne mer her om hvorfor et vegetarisk kosthold er et naturlig valg for deg som bryr deg om dyrene.

Et valg for miljøet
Å spise vegetarisk er noe av det viktigste bidraget hver og en av oss kan gjøre for å ta vare på jorda vår – for miljøet, klimaet og for vår alles framtid. Rapporten «Livestock’s long shadow» fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) er en av mange internasjonale rapporter om miljøkonsekvensene av kjøttproduksjonen som er av de største belastningene for klimaet. Et vegetarisk kosthold er derfor et av de viktigste svarene på disse utfordringene.

Et lett og sunt valg
Selv om mange tar det vegetariske valget av hensyn til medmennesker, andre medskapninger, naturen og framtiden, viser stadig mer forskning at en vegetarisk livsstil er noe av det gunstigste vi kan gjøre også for vår egen helse. Vegetarisk mat er lett å gjøre både næringsrik og sunn og egner seg for de aller fleste. Det kan være greit å ha med seg noen gode tips for hvordan dette kan gjøres best mulig i ulike livsfaser. Et variert hel-vegetarisk kosthold gir kroppen alle nødvendige næringsstoffer, men under graviditet og amming øker behovet for mange av næringsstoffene og det er viktig at man da er ekstra påpasselig med hva man spiser (klikk her for å lese mer om dette). Det samme gjelder også for barna. Her er også noen tips for et godt vegetarisk kosthold for barna.

Det er en utbredt myte at animalske produkter er nødvendige for å få et godt treningsutbytte eller gode treningsprestasjoner. Som så mange andre myter er denne også avleggs.

Kanskje har du spørsmål om vegetarisk ernæring du ønsker svar på? Ta i så tilfelle gjerne en titt her.

Hvorfor ikke la deg inspirere til å prøve ut mer vegetarisk mat?

Dyrepoliti: vil Fremskrittspartiet holde ord?

Både Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet har uttalt støtte til opprettelse av et dyrepoliti. Når Fremskrittspartiet nå er i regjeringsforhandlinger, blir det spennende å se om de vil stå ved sitt løfte. I dyrevelferdsloven står det at «dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker». Tall fra Hordaland politidistrikt viser imidlertid at det i år er registrert ni anmeldelser for brudd på dyrevelferdsloven og kun én sak har ført til bot mens de fleste sakene blir henlagt. Da hjelper det lite med fine ord. Stockholm har allerede innført et dyrepoliti.

Spørsmålet er nå om Fremskrittspartiet vil holde ord og bidra til at dyrepoliti realiseres raskt. En ting er i alle fall sikkert, nå som MDG  er på Stortinget vil vi gjøre vårt for at dette blir gjennomført. 

Les mer om dette på mdg.no

Grønt veivalg

Vågen i Bergen januar 2013: Øystein Bønes, Klementina Ketema Gemechu og Lars Thore Fadnes. Bildet er tatt av Knut Riisøen Gridseth. 

I dag badet undertegnete igjen som del av Stortingsløftet som ble gitt i fjor om at vi i Miljøpartiet De Grønne i Bergen skulle bade hver måned fram til De Grønne kom inn på Stortinget. Vi har nå badet samtlige måneder siden dette – inkludert bad i kuldegrader tidlig i januar (se bildet til høyre).

I morgen ser det ut som om vi slipper å fortsette med dette i årene framover. Meningsmålingene viser at De Grønne har gode muligheter til å bli representert på Stortinget etter årets valg. Det vil i så fall være første gang der et miljøparti som ikke er villige til å forhandle vekk miljøpolitikken finner veien til Stortinget! Som politisk redaktør i Bergens Tidende skrev idag: De Grønne er det partiet som har satt tidens viktigste sak på agendaen. I Hordaland viser siste måling 4,4 % oppslutning. Dette er omtrent det vi trenger til et direktemandat til Stortinget, men det kan stå om få stemmer når alt er talt opp. Det ville være synd om vi skulle mangle noen få stemmer fra å kunne skape et grønt gjennombrudd. Derfor vil jeg gjerne gi et par gode grunner til å stemme grønt:

• Grønn politikk er basert på fire solidaritetsprinsipper: solidaritet til medmennesker, solidaritet til mennesker i framtida (inkludert unge i dag og de som vil bli født i framtida), solidaritet til dyr og andre arter, samt solidaritet til naturen og naturmangfoldet. Flere partier fokuserer på hva som er best for folk i Norge på kort perspektiv, men knapt noen andre partier ser ut til å fokusere på framtida og de kommende generasjonene

Les mer om hvor MDG er best i test på http://www.mdg.no/nyheter/best-pa-miljo-og-dyrevelferd/

• Dagens forbruk og vekst er ikke bærekraftig. Skal vi ha en god framtid må samfunnet endres i grønn retning med mål om mindre fokus på forbruk og mer fokus på livskvalitet. Derfor bør også norsk oljeproduksjon trappes ned som ledd i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Dette ønsker vi å gjøre samtidig som vi skaper 100 000 nye arbeidsplasser i Norge med fokus fornybar energi. Da kan vi gjøre bruk av ressurser som jordvarme, vind og solkraft i en helt annen skala enn i dag – for å nevne noen eksempler.

• Samferdselspolitikken bør gjøre det enklere og billigere å velge de mest miljøvennlige transportmidlene. Det bør lønne seg å tenke på miljøvennlig

• Vi trenger et parti på Stortinget som uten forbehold gir miljø- og klimapolitikken førsteprioritet. Det har lite betydning med partier som har gode programpunkter i miljøsaker dersom de vil ofre dem for å få gjennomslag på andre politikkområder

Les gjerne mer om oss på www.mdg.no.

Hvorfor ikke bruke stemmeretten til å ta et grønt veivalg i Norge?

Eksperter støtter De Grønne i at det er tid for å fase ut fossilalderen

Flere eksperter og økonomer støtter Miljøpartiet De Grønne sitt forslag om å starte en gradvis omstilling fra fossilsamfunnet vi i dag lever i. En av ekspertene er Karen Helene Ulltveit-Moe som er professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, som sier at “det er vanskelig å kickstarte andre næringer den dagen oljen tar slutt eller den ikke lenger er lønnsom å hente opp.” Et annet aspekt som advares mot, blant annet av Roger Bjørnstad, sjefsøkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, er faren ved å legge alle eggene i en kurv – slik Norge i stor grad gjør idag.

Dette er i tråd med politikken til Miljøpartiet De Grønne som har en plan for å bygge 100 000 nye klimajobber i Norge de neste 20 årene, innen blant annet havvind, jernbane, og solenergi. Ved å legge til rette for grønn innovasjon og gründervirksomhet, vil vi ikke bare spare klima og miljø, men også skape fremtidige arbeidsplasser og et mangfoldig næringsliv. Dette vil bidra til å kunne gjøre at fossilalderen kan trappes smertefritt ned og gi en ny og bærekraftig framtid. Der dagens regjering i stor grad har drevet symbolpolitikk inkludert satsningen mot den såkalte “Månelandingen” på Mongstad, vil De Grønne satse betydelig  mer og bredere.

Vil du være med å skape et slikt samfunn, vil din støtte i Stortingsvalget være viktig. Hvorfor ikke bli med å skape et grønt gjennombrudd?

Hvordan kan vi unngå kollaps og skape et bærekraftig samfunn?

Collapse av Jared Diamon. Foto av Earthworm. CC-BY-NC-SA-2.0

Jared Diamond, forfatteren som blant er kjent for boken Guns, germs and steel, viser i boken Collapse hvordan ulike samfunn gjennom historien har kollapset fordi de ikke har levd bærekraftig med sine omgivelser. Gjennom å studere historien i lys menneskenes liv og påvirkning av naturen, og samspillet med geografien og naturlivet, viser Diamond tallrike eksempler på hvordan menneskelige feiltrinn har ført til total kollaps. Noen av stedene der sivilisasjoner kollapset var på Påskeøyene, hos Mayaindianere, Angkor-imperiet i Kambodsja og blant norrøne folkegrupper på Grønland. Også i mange samfunn i dag er det eksempler. Det er svært mye som taler for at det som skjedde i Rwanda og mange andre konflikter i stor grad var forårsaket av en forutgående kollaps. I mange av disse skjedde endringene såpass gradvis at innbyggerne neppe innså farene før det var for sent, som på Påskeøyene der befolkningen hugget ned trærne og mistet livsgrunnlaget.

Det er lett å tenke at dette i hovedsak har vært relevant for tidligere samfunn. Jared Diamond viser oss imidlertid at svært mye av det som skjer i verden i dag som er parallelt med det som skjedde i mange av samfunnene som har kollapset gjennom historien. Mange aspekter i ulike samfunn er i dag svært nær kollaps og mye har allerede kollapset. Samtidig er ulike steder i verden mye sterke tilknyttet hverandre enn vi ofte tror. Om deler av naturen i ulike områder skulle kollapse i dag, ville det kunne få enorme konsekvenser for resten av verden. En kollaps vil fort bli global og ramme store deler av livet på jorden. Et eksempel er klimaendringene der byrdene i hovedsak bæres av verden som helhet. Dette understreker betydningen av at vi må stå samlet og jobbe sammen for å motvirke katastrofale naturskade­.

De største truslene som løftes fram er:

1. Avskogning og ødeleggelse av naturomåder
2. Tap av biologisk mangfold (som påvirker naturen, matproduksjonen etc)
3. Manglende regulering av fornybare ressurser i havet
4. Jorderosjon og tap av fruktbar jord
5. Ikke bærekraftig forbruk av fossil energi
6. Ødeleggelse av mange av de viktigste ferskvannskildene
7. Endring av kapasitet for matproduksjon som følge av klimaendringer
8. Forurensing av luft, vann, jord og levende liv
9. Spredning av steds-fremmede arter som ødelegger økosystemer (slik som kongekrabben i Norge)
10. Utslipp av klimagasser som skaper klimaendringer
11. Økning i verdens befolkning som setter økende press på naturen og livet på jorden
12. For stort og økende fotavtrykk fra hvert enkelt menneskes ved bruk av ressurser og ødeleggelse av natur og biologisk mangfold

Det er lett å kun fokusere på enkeltproblemer og glemme at mange av dagens problemer henger tett sammen. Jared Diamond skriver at folk ofte spør ”What is the single most important environmental/ population problem facing the world today?” A flip answer would be, “The single most important problem is our misguided focus on identifying the single most important problem!” That flip answer is essentially correct, because any of the dozen problems if unsolved would do us grave harm, and because they all interact with each other. If we solved 11 of the problems, but not the 12^th, we would still be in trouble, whichever was the problem that remained unsolved. We have to solve them all.” Hør gjerne hans TED talk fra 2008.

Truslene som venter oss dersom vi mislykkes å løse dette på en god måte er store. Historien viser at mange av de som har mislyktes har kollapset på grunn av sult, sykdomsepidemier, og krig og folkemord som har vært utløst av problemene nevnt ovenfor. Han viser også eksepler på hvordan det er enklere og mye mindre kostnadskrevende å håndtere utfordringer tidlig enn å vente til de bygger seg opp til store problemer.

Mange tror i dag at teknologi vil kunne løse dagens utfordringer uten at vi selv trenger å gjøre endringer. At det vil skje videre innovasjon er det lite tvil om, men å anta at dette alene skal løse utfordringene blir som å oppholde seg i et hus som brenner uten å evakuere huset og håpe at brannen slukker av seg selv. I et samfunn som på mange områder har stor risikoangst er dette et paradoks. Det er også stor tro på at økonomisk rikdom skal kunne kjøpe oss ut av problemene. Å reparere skadene vil nok dessverre være  mye dyrere og mer krevende enn å forebygge dem. Den eksponentielle økonomiske veksten som vi har sett i de siste årene innebærer også store farer.

Vi trenger imidlertid ikke være passive observatører og se vente på at det blir katastrofer. Svært mye av de negative effektene kan unngås dersom de nødvendige stegene tas i tide. Dette kan inkludere både innsats på personlig plan, påvirkning gjennom forbrukermakt, grasrotsarbeid, og inkluderer i høyeste grad også politiske valg. Politiske strukturer er skapt nettopp for å bidra til at ressurser forvaltes godt og at at ikke enkeltmenneskers handlinger kan skade fellesskapet. Dessverre ser det ikke ut til at mange av dagens Stortingspolitikere har innsett nettopp dette. Mange ser ut til å tenke fireårsperspektiver og glemme at det er et politisk ansvar å bidra til en langsiktig god framtid.

Diamond trekker fram at kunnskap til historien kan gi oss mulighet til å lære av våre feiltrinn og unngå å gjøre de samme feilene i framtida. Dette vil kreve god langtidsplanlegging og villighet til å kritisk vurdere vårt eget levesett. Miljøpartiet De Grønne sin politikk bygger på dette og er bygget på fire solidaritetsprinsipper: solidaritet med mennesker i dag, solidaritet med mennesker i framtida, solidaritet med dyr og planter og solidaritet med naturen. Som Diamond også viser tydelig, henger naturligvis disse sammen slik at de som ønsker en god verden for framtidas generasjoner bør ta hensyn til både natur og planteliv, dyr og mennesker. Gjennom grønn politikk og kritisk refleksjon rundt hva som må endres fra dagens samfunn, kan vi sammen bygge et godt samfunn som er bærekraftig også på lang sikt. Hvorfor ikke være med å bygge et slikt samfunn?