Archive

Posts Tagged ‘økonomi’

Hvordan kan vi unngå kollaps og skape et bærekraftig samfunn?

August 19, 2013 Leave a comment
Collapse av Jared Diamon. Foto av Earthworm. CC-BY-NC-SA-2.0

Collapse av Jared Diamon. Foto av Earthworm. CC-BY-NC-SA-2.0

Jared Diamond, forfatteren som blant er kjent for boken Guns, germs and steel, viser i boken Collapse hvordan ulike samfunn gjennom historien har kollapset fordi de ikke har levd bærekraftig med sine omgivelser. Gjennom å studere historien i lys menneskenes liv og påvirkning av naturen, og samspillet med geografien og naturlivet, viser Diamond tallrike eksempler på hvordan menneskelige feiltrinn har ført til total kollaps. Noen av stedene der sivilisasjoner kollapset var på Påskeøyene, hos Mayaindianere, Angkor-imperiet i Kambodsja og blant norrøne folkegrupper på Grønland. Også i mange samfunn i dag er det eksempler. Det er svært mye som taler for at det som skjedde i Rwanda og mange andre konflikter i stor grad var forårsaket av en forutgående kollaps. I mange av disse skjedde endringene såpass gradvis at innbyggerne neppe innså farene før det var for sent, som på Påskeøyene der befolkningen hugget ned trærne og mistet livsgrunnlaget.

Det er lett å tenke at dette i hovedsak har vært relevant for tidligere samfunn. Jared Diamond viser oss imidlertid at svært mye av det som skjer i verden i dag som er parallelt med det som skjedde i mange av samfunnene som har kollapset gjennom historien. Mange aspekter i ulike samfunn er i dag svært nær kollaps og mye har allerede kollapset. Samtidig er ulike steder i verden mye sterke tilknyttet hverandre enn vi ofte tror. Om deler av naturen i ulike områder skulle kollapse i dag, ville det kunne få enorme konsekvenser for resten av verden. En kollaps vil fort bli global og ramme store deler av livet på jorden. Et eksempel er klimaendringene der byrdene i hovedsak bæres av verden som helhet. Dette understreker betydningen av at vi må stå samlet og jobbe sammen for å motvirke katastrofale naturskade­.

De største truslene som løftes fram er:

  1. Avskogning og ødeleggelse av naturomåder
  2. Tap av biologisk mangfold (som påvirker naturen, matproduksjonen etc)
  3. Manglende regulering av fornybare ressurser i havet
  4. Jorderosjon og tap av fruktbar jord
  5. Ikke bærekraftig forbruk av fossil energi
  6. Ødeleggelse av mange av de viktigste ferskvannskildene
  7. Endring av kapasitet for matproduksjon som følge av klimaendringer
  8. Forurensing av luft, vann, jord og levende liv
  9. Spredning av steds-fremmede arter som ødelegger økosystemer (slik som kongekrabben i Norge)
  10. Utslipp av klimagasser som skaper klimaendringer
  11. Økning i verdens befolkning som setter økende press på naturen og livet på jorden
  12. For stort og økende fotavtrykk fra hvert enkelt menneskes ved bruk av ressurser og ødeleggelse av natur og biologisk mangfold

Det er lett å kun fokusere på enkeltproblemer og glemme at mange av dagens problemer henger tett sammen. Jared Diamond skriver at folk ofte spør ”What is the single most important environmental/ population problem facing the world today?” A flip answer would be, “The single most important problem is our misguided focus on identifying the single most important problem!” That flip answer is essentially correct, because any of the dozen problems if unsolved would do us grave harm, and because they all interact with each other. If we solved 11 of the problems, but not the 12th, we would still be in trouble, whichever was the problem that remained unsolved. We have to solve them all.” Hør gjerne hans TED talk fra 2008.

Truslene som venter oss dersom vi mislykkes å løse dette på en god måte er store. Historien viser at mange av de som har mislyktes har kollapset på grunn av sult, sykdomsepidemier, og krig og folkemord som har vært utløst av problemene nevnt ovenfor. Han viser også eksepler på hvordan det er enklere og mye mindre kostnadskrevende å håndtere utfordringer tidlig enn å vente til de bygger seg opp til store problemer.

Mange tror i dag at teknologi vil kunne løse dagens utfordringer uten at vi selv trenger å gjøre endringer. At det vil skje videre innovasjon er det lite tvil om, men å anta at dette alene skal løse utfordringene blir som å oppholde seg i et hus som brenner uten å evakuere huset og håpe at brannen slukker av seg selv. I et samfunn som på mange områder har stor risikoangst er dette et paradoks. Det er også stor tro på at økonomisk rikdom skal kunne kjøpe oss ut av problemene. Å reparere skadene vil nok dessverre være  mye dyrere og mer krevende enn å forebygge dem. Den eksponentielle økonomiske veksten som vi har sett i de siste årene innebærer også store farer.

Vi trenger imidlertid ikke være passive observatører og se vente på at det blir katastrofer. Svært mye av de negative effektene kan unngås dersom de nødvendige stegene tas i tide. Dette kan inkludere både innsats på personlig plan, påvirkning gjennom forbrukermakt, grasrotsarbeid, og inkluderer i høyeste grad også politiske valg. Politiske strukturer er skapt nettopp for å bidra til at ressurser forvaltes godt og at at ikke enkeltmenneskers handlinger kan skade fellesskapet. Dessverre ser det ikke ut til at mange av dagens Stortingspolitikere har innsett nettopp dette. Mange ser ut til å tenke fireårsperspektiver og glemme at det er et politisk ansvar å bidra til en langsiktig god framtid.

Diamond trekker fram at kunnskap til historien kan gi oss mulighet til å lære av våre feiltrinn og unngå å gjøre de samme feilene i framtida. Dette vil kreve god langtidsplanlegging og villighet til å kritisk vurdere vårt eget levesett. Miljøpartiet De Grønne sin politikk bygger på dette og er bygget på fire solidaritetsprinsipper: solidaritet med mennesker i dag, solidaritet med mennesker i framtida, solidaritet med dyr og planter og solidaritet med naturen. Som Diamond også viser tydelig, henger naturligvis disse sammen slik at de som ønsker en god verden for framtidas generasjoner bør ta hensyn til både natur og planteliv, dyr og mennesker. Gjennom grønn politikk og kritisk refleksjon rundt hva som må endres fra dagens samfunn, kan vi sammen bygge et godt samfunn som er bærekraftig også på lang sikt. Hvorfor ikke være med å bygge et slikt samfunn?

Advertisements

Materiell vekst er ikke tjenlig

Materiell vekst i global sammenheng er ikke lenger tjenlig. Les hvorfor det er tid for å ta farvel til en grå økonomi og løse utfordringene med grønn politikk og økonomi.

Environment or economy?

“If you really think the environment is less important than the economy, try holding your breath while you count your money.”

– Dr. Guy McPherson

Tid for nytenkning: Bærekraftig helse 10. utgave

Forside-Barekraftig-helse-10Norsk nettverk for klima og helse har nå gitt ut tiende utgave av tidsskriftet Bærekraftig helseTid for nytenkning

Utgaven inneholder spennende innlegg av bokaktuelle Per Hjalmar Svae som viser hvordan dagens økonomiske modell har negative “bivirkninger” – ofte på både natur, fysisk og psykisk helse. Han viser også hvordan et paradigmeskifte i måten å tenke økonomi på kan skape bærekraft i naturen og samtidig gi bedre helsevilkår både fysisk og psykisk. Peter Haugan viser i et innlegg at det finnes andre løsninger på energiutfordringene enn dem som ofte blir prioritert idag. I denne utgaven presenteres også studier om helseeffekt av økologisk mat, en grundig rapport om energi og bærekraft (Global Assessment of Energy) og initiativet KlimaKravet. Mer om alt dette finner du i denne utgaven som nå er tilgjengelig på http://barekraftighelse10.klimaoghelse.com/

Bærekraftig helse er et tidsskrift som vil belyse aspekter som ofte glemmes i helsevesenet, nemlig at uten et bærekraftig klima blir det ingen god helse. Bærekraftig helse gir deg klima og helserelatert påfyll hver tredje måned og vi tror du kan glede deg til å lese tidsskriftet. Tidsskriftet er ’open access’ som betyr at du kan dele artiklene med alle du skulle ønske uten bekymringer.


Medlemskap i nettverket (som er gratis) kan også anbefales på det varmeste. Du vil da motta tidsskriftet Bærekraftig helse elektronisk 4 ganger i året. Innmelding kan gjøres på våre nettsider http://innmelding.klimaoghelse.com/

Du finner forresten også de tidligere tidsskriftene på http://tidsskrift.klimaoghelse.com

Desember 2012, nr. 9,  September 2012, nr. 8,  Juni 2012, nr. 7, Mars 2012, nr. 6Desember 2011, nr. 5September 2011, nr. 4Juni 2011, nr. 3Mars 2011, nr. 2Desember 2010, nr. 1

Vi i Norsk nettverk for klima og helse håper du også vil bidra til å sette fokus på klimaendringene og dens konsekvenser i hverdagen. Del derfor gjerne tidsskriftet med kollegaer, venner og kjente, eller skriv ut en versjon som kan legges på lunsjrommet. Kanskje aller viktigst er det at vi alle går foran som gode eksempler i hverdagen og bidrar med en bærekraftig livsstil. For å få en bedre verden, trenger vi alle å ta i et tak i god dugnadsånd!

Vodpod videos no longer available.

Barekraftig-helse-10-2013

Da er det bare å ønske dere riktig god lesning!

Må det settes en pris på alt som har verdi? Behov for nytenkning rundt digitale rettigheter

January 29, 2013 Leave a comment

Tiden i dag er omgitt av teknologi med digitale spor. Mye av informasjonen vi lager og sporene vi setter, har en verdi. Informasjon om for eksempel hvilke internettsøk vi gjør, kan selges til selskaper som ønsker å få mer informasjon om potensielle kunder.

Kjøper du en nettbok kan du ofte ikke låne denne bort til noen du kjenner slik en kunne med en papirbok. Digitale bøker bruker ofte et DRM (digital rights management) system som begrenser hvor en kan lese boken (for eksempel kun på nettbrett eid av samme eier). Tilsvarende er tilfellet for mange musikkfil (f.eks i MP3-formatet) som ofte har begrensete rettigheter gjennom DRM system som begrenser hvor de kan spilles, i motsetning til de tradisjonelle formatene (som CD’er, LP-plater osv). Det er også et stort spørsmål mellom hva som er grunnlag for opphavsrettsbeskyttelse og patentering. Hva med noe som er opplagt og selvfølgelig men som ingen har søkt om patent for tidligere? Skal da noen kunne eie rettigheten til dette? Flere patenter har faktisk blitt innvilget for idéer som mange vil hevde er selvfølgelig.

En annet spørsmål er om det må det settes en pris på alt som har verdi? Heldigvis er det stadig flere som ser verdien i å gi sine bidrag til allmennheten gratis gjennom for eksempel fritt tilgjengelig informasjon (Creative commons, åpen kildekode (open source) og åpen informasjonstilgang (open access). Gjør du dette, kan du bidra til å åpne for at alle kan nyte godt av ditt arbeid og at det ikke kun vil være til hjelp for de med tilstrekkelig økonomi.

Valutatransaksjonsskatt på vei

January 25, 2013 Leave a comment

Denne uken vedtok EU at det kan opprettes en valutatransaksjonsskatt som kan finansiere positive tiltak. I avstemningen stemte 23 av 27 land for. Det anslås at valutatransaksjonsskatten vil kunne tilføre rundt 300 milliarder kroner (rundt 35 milliarder euro) per år.

Dette er gode nyheter for folk flest og kan bidra til at finanssektoren i større grad bidrar til samfunnet. Det er ennå ikke bestemt hvordan midlene skal brukes, men det er blant annet foreslått at det skal opprettes et fond til kampen mot klimaendringene.

Da bør veien ligge åpen for å få satt i verk en slik skatt også i Norge, noe Miljøpartiet De Grønne allerede har fremmet forslag om.

Klimaet i norsk klimaretorikk: Bærekraftig helse 9. utgave

December 1, 2012 Leave a comment

Norsk nettverk for klima og helse har nå gitt ut åttendeutgave av tidsskriftet Bærekraftig helseKlimaet i norsk klimaretorikk

Utgaven inneholder spennende innlegg om klimaretorikk i norsk politikk, blant annet om hvordan vi i Norge lever på illusjoner som støtter opp under veivalgene vi har gjort – både med tanke på petroleum, energi og klima, hvordan dreining på venstre/høyre-aksen har betydning for klimapolitikk, om hvordan statlige forsikringsordninger for naturskade kan gi gode og dårlige incentiver for å forebygge naturskade, om tilslørt retorikk blant framtredende personer som for eksempel klimadirektøren i Statoil.

Det er også smakebiter fra rapporten”Atlas of health and climate” fra UNEP. Mer om alt dette finner du i denne utgaven som nå er tilgjengelig på http://barekraftighelse9.klimaoghelse.com/

Bærekraftig helse er et tidsskrift som vil belyse aspekter som ofte glemmes i helsevesenet, nemlig at uten et bærekraftig klima blir det ingen god helse. 

Bærekraftig helse kommer til å gi deg klima og helserelatert påfyll hver tredje måned og vi tror du kan glede deg til å lese tidsskriftet. Tidsskriftet er ’open access’ som betyr at du kan dele artiklene med alle du skulle ønske uten bekymringer.

Medlemskap i nettverket (som er gratis) kan også anbefales på det varmeste. Du vil da motta tidsskriftet Bærekraftig helse elektronisk 4 ganger i året. Innmelding kan gjøres på våre nettsider http://innmelding.klimaoghelse.com/

Du finner forresten også de tidligere tidsskriftene på http://tidsskrift.klimaoghelse.com

September 2012, nr. 8,  Juni 2012, nr. 7, Mars 2012, nr. 6Desember 2011, nr. 5September 2011, nr. 4Juni 2011, nr. 3Mars 2011, nr. 2Desember 2010, nr. 1

Vi i Norsk nettverk for klima og helse håper du også vil bidra til å sette fokus på klimaendringene og dens konsekvenser i hverdagen. Del derfor gjerne tidsskriftet med kollegaer, venner og kjente, eller skriv ut en versjon som kan legges på lunsjrommet. Kanskje aller viktigst er det at vi alle går foran som gode eksempler i hverdagen og bidrar med en bærekraftig livsstil. For å få en bedre verden, trenger vi alle å ta i et tak i god dugnadsånd!

Vodpod videos no longer available.

Barekraftig-helse-9-2012

Da er det bare å ønske dere riktig god lesning!