Archive

Posts Tagged ‘better world’

Entering into the future: The Planetary Context

February 16, 2014 Leave a comment

Robert Gilman completed a PhD in astrophysics at Berkeley in 1969 and gradually got more interested and involved in work on global sustainability. He has made a strong contribution in thinking on how we can enter the future as successful as possible.

In one of his recent presentations, dr. Robert Gilman shows us how we are entering into a new context. By looking back through the history, he shows us how we have moved from the tribal age and into the age of empires. We are now taking the next step into what he refer to as the planetary era. Several factors have and will contribute to these changes, including many of the global challenges we are facing. One of his key points is also the importance of working to make the transition periods as painless as possible – both in a short and in a long perspective – to avoid unfortunate consequences and burdens when we enter the new era.

The presentation is very inspiring and can be warmly recommend:

Advertisements

Når vi trer inn i en ny tidsalder: The Planetary Context

February 16, 2014 Leave a comment

Robert Gilman tok en doktorgrad i astrofysikk før han begynte å jobbe stadig mer med global bærekraft. Han har gjort et stort og viktig bidrag i å bidra til å skissere konturene av framtiden og hvordan vi best mulig kan tre inn i den.

I en av sine presentasjoner viser Robert Gilman hvordan vi er i ferd med å bevege oss inn i en ny tidsalder. Ved å se tilbake gjennom historien, viser han at vi har beveget oss først fra stammesamfunnenes tidsalder og inn imperienes tidsalder. Vi er nå i ferd med å ta det neste skrittet inn i det han betegner som den planetariske tidsalder. En rekke faktorer har bidratt og vil bidra videre til disse endringene – inkludert mange av de globale utfordringene vi idag møter. Et av de viktige poengene er også viktigheten av å gjøre overgangsperiodene minst mulig smertefulle – både på kort og lang sikt – slik at vi ikke trekker med oss uheldige konsekvenser når vi trer inn i en ny tidsalder.

Presentasjonen er svært inspirerende og anbefales på det varmeste:

Dawn of the Akashic Age: inspirasjon og kreative innspill til hvordan vi kan forme framtiden

November 28, 2013 Leave a comment

Dawn of the Akashic Age er en bok av Ervin Laszlo og Kingsley Dennis som gjør en analyse av trender i verden og samler en rekke spennende framtidsidéer for hvilken vei framtiden vil ta. Tidvis er boken usammenhengende, blant annet fordi andre halvdel består av en rekke essay fra gjesteskribenter. Samtidig er mange av idéene så spennende at de i seg selv gjør boken lesverdig.

Jeg vil derfor anbefale Dawn of the Akashic Age selv om jeg personlig ikke synes den er særlig velskrevet eller gir mye dybdekunnskap om mange felter, men fordi den gir både inspirasjon og kreative innspill til hvordan vi kan rette våre liv inn og bidra inn mot en spennende framtid.

Web meetings: a practical way to save time, reduce travel costs and carbon footprint

November 26, 2013 Leave a comment

You might have been invited to give a talk or participate in a meeting far away from where you originally were intending to be at that time. Earlier you might have weighted the time spent in travelling, the cost related with the travel and also the carbon footprint with the importance of the talk. Now there are fortunately some good alternatives. If you want to give a lecture or participating in a distant meeting with several participants, it is possible to use a mobile conference tool like mconf/bigbluebutton (see http://mconf.org/m/). Setting up such as conference is easy and takes only a few minutes. Here is a short introduction:

Why not try such a web conference tool? It is free (and open source), it will save you time, reduce your travel costs and your carbon footprints. If you want to visit my weboffice, you can visit me on http://weboffice.fadnes.net/ or https://mconf.org/webconf/lars-t-fadnes.  (please send me a message to ensure that I am “at home” in the web office). If you want to make your own web office, you can visit http://mconf.org/m/

Web-office-Fadnes-2013[2]

Web konferanse med mconf: en praktisk måte å spare tid, reisekostnader og redusere egne klimaspor

November 26, 2013 Leave a comment

Du har kanskje blitt invitert til å holde en presentasjon eller delta i et møte langt vekk fra hvor du i utgangspunktet hadde tenkt å være. Tidligere ville du kanskje veid tiden du ville forvente å bruke på reise, kostnaden ved reisen og karbonsporene reisen medførte opp mot hvor viktig presentasjonen eller møtet var. Nå finnes det heldigvis gode alternativer. Det finnes nå verktøy som gjør at du nå kan delta på møter eller holde presentasjoner via nettet. Et godt verktøy er mconf/bigbluebutton (se nettsiden http://mconf.org/m/). Å sette opp en slik nettkonferanse er enkelt og tar kun noen få minutter. Se en kort introduksjon til dette her:



Hvorfor ikke teste ut et slikt web-konferanseverktøy? Det er gratis (og open source), det vil kunne la deg spare reisetid og redusere reisekostnader og karbonspor. Hvis du vil ta en titt på mitt web-kontor, ta gjerne en titt på http://weboffice.fadnes.net/ or https://mconf.org/webconf/lars-t-fadnes.  (anbefaler å sende en melding slik at du vet at jeg er “hjemme”/tilgjengelig). Hvis du vil lage ditt eget web kontor, besøk gjerne http://mconf.org/m/

Web-office-Fadnes-2013[2]

The Revolution: perle for øyet med rom for ettertanker

October 24, 2013 Leave a comment

På Bergen internasjonale film festival vises nå filmen The Revolution. Dette er en film der Rob Stewart viser oss fascinerende og vakre deler av naturen vi sjelden får muligheten til å se – som f.eks. “flamboyant cuttlefish”. Han viser oss også at en del av dette vil vi neppe se igjen dersom vi ikke løser klimautfordringene. Stewart tar oss med på en reise med mål om å løse utfordringene.

The Revolution får en varm anbefaling. Den vil vise deg nydelig natur og sannsynligvis gi mye inspirasjon til deg også. Du kan se den på Bergen kino ikveld kl 21:50 ikveld eller laste den ned på http://www.therevolutionmovie.com/

Hvordan kan vi unngå kollaps og skape et bærekraftig samfunn?

August 19, 2013 Leave a comment
Collapse av Jared Diamon. Foto av Earthworm. CC-BY-NC-SA-2.0

Collapse av Jared Diamon. Foto av Earthworm. CC-BY-NC-SA-2.0

Jared Diamond, forfatteren som blant er kjent for boken Guns, germs and steel, viser i boken Collapse hvordan ulike samfunn gjennom historien har kollapset fordi de ikke har levd bærekraftig med sine omgivelser. Gjennom å studere historien i lys menneskenes liv og påvirkning av naturen, og samspillet med geografien og naturlivet, viser Diamond tallrike eksempler på hvordan menneskelige feiltrinn har ført til total kollaps. Noen av stedene der sivilisasjoner kollapset var på Påskeøyene, hos Mayaindianere, Angkor-imperiet i Kambodsja og blant norrøne folkegrupper på Grønland. Også i mange samfunn i dag er det eksempler. Det er svært mye som taler for at det som skjedde i Rwanda og mange andre konflikter i stor grad var forårsaket av en forutgående kollaps. I mange av disse skjedde endringene såpass gradvis at innbyggerne neppe innså farene før det var for sent, som på Påskeøyene der befolkningen hugget ned trærne og mistet livsgrunnlaget.

Det er lett å tenke at dette i hovedsak har vært relevant for tidligere samfunn. Jared Diamond viser oss imidlertid at svært mye av det som skjer i verden i dag som er parallelt med det som skjedde i mange av samfunnene som har kollapset gjennom historien. Mange aspekter i ulike samfunn er i dag svært nær kollaps og mye har allerede kollapset. Samtidig er ulike steder i verden mye sterke tilknyttet hverandre enn vi ofte tror. Om deler av naturen i ulike områder skulle kollapse i dag, ville det kunne få enorme konsekvenser for resten av verden. En kollaps vil fort bli global og ramme store deler av livet på jorden. Et eksempel er klimaendringene der byrdene i hovedsak bæres av verden som helhet. Dette understreker betydningen av at vi må stå samlet og jobbe sammen for å motvirke katastrofale naturskade­.

De største truslene som løftes fram er:

  1. Avskogning og ødeleggelse av naturomåder
  2. Tap av biologisk mangfold (som påvirker naturen, matproduksjonen etc)
  3. Manglende regulering av fornybare ressurser i havet
  4. Jorderosjon og tap av fruktbar jord
  5. Ikke bærekraftig forbruk av fossil energi
  6. Ødeleggelse av mange av de viktigste ferskvannskildene
  7. Endring av kapasitet for matproduksjon som følge av klimaendringer
  8. Forurensing av luft, vann, jord og levende liv
  9. Spredning av steds-fremmede arter som ødelegger økosystemer (slik som kongekrabben i Norge)
  10. Utslipp av klimagasser som skaper klimaendringer
  11. Økning i verdens befolkning som setter økende press på naturen og livet på jorden
  12. For stort og økende fotavtrykk fra hvert enkelt menneskes ved bruk av ressurser og ødeleggelse av natur og biologisk mangfold

Det er lett å kun fokusere på enkeltproblemer og glemme at mange av dagens problemer henger tett sammen. Jared Diamond skriver at folk ofte spør ”What is the single most important environmental/ population problem facing the world today?” A flip answer would be, “The single most important problem is our misguided focus on identifying the single most important problem!” That flip answer is essentially correct, because any of the dozen problems if unsolved would do us grave harm, and because they all interact with each other. If we solved 11 of the problems, but not the 12th, we would still be in trouble, whichever was the problem that remained unsolved. We have to solve them all.” Hør gjerne hans TED talk fra 2008.

Truslene som venter oss dersom vi mislykkes å løse dette på en god måte er store. Historien viser at mange av de som har mislyktes har kollapset på grunn av sult, sykdomsepidemier, og krig og folkemord som har vært utløst av problemene nevnt ovenfor. Han viser også eksepler på hvordan det er enklere og mye mindre kostnadskrevende å håndtere utfordringer tidlig enn å vente til de bygger seg opp til store problemer.

Mange tror i dag at teknologi vil kunne løse dagens utfordringer uten at vi selv trenger å gjøre endringer. At det vil skje videre innovasjon er det lite tvil om, men å anta at dette alene skal løse utfordringene blir som å oppholde seg i et hus som brenner uten å evakuere huset og håpe at brannen slukker av seg selv. I et samfunn som på mange områder har stor risikoangst er dette et paradoks. Det er også stor tro på at økonomisk rikdom skal kunne kjøpe oss ut av problemene. Å reparere skadene vil nok dessverre være  mye dyrere og mer krevende enn å forebygge dem. Den eksponentielle økonomiske veksten som vi har sett i de siste årene innebærer også store farer.

Vi trenger imidlertid ikke være passive observatører og se vente på at det blir katastrofer. Svært mye av de negative effektene kan unngås dersom de nødvendige stegene tas i tide. Dette kan inkludere både innsats på personlig plan, påvirkning gjennom forbrukermakt, grasrotsarbeid, og inkluderer i høyeste grad også politiske valg. Politiske strukturer er skapt nettopp for å bidra til at ressurser forvaltes godt og at at ikke enkeltmenneskers handlinger kan skade fellesskapet. Dessverre ser det ikke ut til at mange av dagens Stortingspolitikere har innsett nettopp dette. Mange ser ut til å tenke fireårsperspektiver og glemme at det er et politisk ansvar å bidra til en langsiktig god framtid.

Diamond trekker fram at kunnskap til historien kan gi oss mulighet til å lære av våre feiltrinn og unngå å gjøre de samme feilene i framtida. Dette vil kreve god langtidsplanlegging og villighet til å kritisk vurdere vårt eget levesett. Miljøpartiet De Grønne sin politikk bygger på dette og er bygget på fire solidaritetsprinsipper: solidaritet med mennesker i dag, solidaritet med mennesker i framtida, solidaritet med dyr og planter og solidaritet med naturen. Som Diamond også viser tydelig, henger naturligvis disse sammen slik at de som ønsker en god verden for framtidas generasjoner bør ta hensyn til både natur og planteliv, dyr og mennesker. Gjennom grønn politikk og kritisk refleksjon rundt hva som må endres fra dagens samfunn, kan vi sammen bygge et godt samfunn som er bærekraftig også på lang sikt. Hvorfor ikke være med å bygge et slikt samfunn?