Archive
Må det settes en pris på alt som har verdi? Behov for nytenkning rundt digitale rettigheter
Tiden i dag er omgitt av teknologi med digitale spor. Mye av informasjonen vi lager og sporene vi setter, har en verdi. Informasjon om for eksempel hvilke internettsøk vi gjør, kan selges til selskaper som ønsker å få mer informasjon om potensielle kunder.
Kjøper du en nettbok kan du ofte ikke låne denne bort til noen du kjenner slik en kunne med en papirbok. Digitale bøker bruker ofte et DRM (digital rights management) system som begrenser hvor en kan lese boken (for eksempel kun på nettbrett eid av samme eier). Tilsvarende er tilfellet for mange musikkfil (f.eks i MP3-formatet) som ofte har begrensete rettigheter gjennom DRM system som begrenser hvor de kan spilles, i motsetning til de tradisjonelle formatene (som CD’er, LP-plater osv). Det er også et stort spørsmål mellom hva som er grunnlag for opphavsrettsbeskyttelse og patentering. Hva med noe som er opplagt og selvfølgelig men som ingen har søkt om patent for tidligere? Skal da noen kunne eie rettigheten til dette? Flere patenter har faktisk blitt innvilget for idéer som mange vil hevde er selvfølgelig.
En annet spørsmål er om det må det settes en pris på alt som har verdi? Heldigvis er det stadig flere som ser verdien i å gi sine bidrag til allmennheten gratis gjennom for eksempel fritt tilgjengelig informasjon (Creative commons, åpen kildekode (open source) og åpen informasjonstilgang (open access). Gjør du dette, kan du bidra til å åpne for at alle kan nyte godt av ditt arbeid og at det ikke kun vil være til hjelp for de med tilstrekkelig økonomi.
Spennende lesning: Bærekraftig helse 6. utgave: Etisk forbruk – en nøkkel til bærekraft
Norsk nettverk for klima og helse har nå gitt ut sjette utgave av tidsskriftet Bærekraftig helse – Etisk forbruk – en nøkkel til bærekraft. Utgaven inneholder spennende innlegg om livssyklusanalyse og økodesign som verktøy i helsevesenet, fakta om forbruk og klima, møter med flere hverdagshelter og smakebiter fra spennende rapporter som ”Healthy hospitals, healthy planet, healthy people” og ”Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation (SREX)”. Vi tror du kan glede deg til å lese tidsskriftet som nå er tilgjengelig på http://barekraftighelse6.klimaoghelse.com/
[vodpod id=Video.16165435&w=425&h=350&fv=]
Bærekraftig helse er et tidsskrift som vil belyse aspekter som ofte glemmes i helsevesenet, nemlig at uten et bærekraftig klima blir det ingen god helse. Bærekraftig helse kommer til å gi deg klima og helserelatert påfyll hver tredje måned og vi tror du kan glede deg til å lese tidsskriftet. Tidsskriftet er ’open access’ som betyr at du kan dele artiklene med alle du skulle ønske uten bekymringer.
Medlemskap i nettverket (som er gratis) kan også anbefales på det varmeste. Du vil da motta tidsskriftet Bærekraftig helse elektronisk 4 ganger i året. Innmelding kan gjøres på våre nettsider http://innmelding.klimaoghelse.com/
Du finner forresten også de tidligere tidsskriftene på http://tidsskrift.klimaoghelse.com–
Desember 2011, nr. 5, September 2011, nr. 4, Juni 2011, nr. 3, Mars 2011, nr. 2, Desember 2010, nr. 1
Del derfor gjerne tidsskriftet med venner og kjente eller skriv ut en versjon som kan legges i lunsjrommet. Kanskje aller viktigst er det at vi alle går foran som gode eksempler i hverdagen. For å få en bedre verden, trenger vi alle å ta i et tak i god dugnadsånd.
Da er det bare å ønske dere riktig god lesning!
Stop censoring of internet
European parliament are about to vote on whether to tighten censoring of internet. Speak out against SOPA now @Avaaz. Sign petition http://www.avaaz.org/en/eu_save_the_internet/?vl
Read more on http://www.forbes.com/sites/erikkain/2012/01/23/if-you-thought-sopa-was-bad-just-wait-until-you-meet-acta/
Amerikansk sensur av internett
Når selv wikipedia har stengt ned i en dag i streik på grunn av at den amerikanske stat vurderer å innføre reglementet SOPA (Stop Online Piracy Act) som vil gjøre det mulig å drive sensur av internett (inkludert over google, wikipedia, facebook), er det kanskje på tide å ta til motmæle mot udemokratisk sensur.
Underskriftsaksjon fra Avaaz kan anbefales:
http://www.avaaz.org/en/save_the_internet/?tw57
Opphavsrettigheter skrus hardere til: milliardærenes seier over folket
EU har nylig forlenget opphavsrettighetene fra 50 til 70 år. Dette skjer mye på grunn av at Cliff Richard har drevet en kampanje for å få gjennomført endringen med støtte fra blant annet Mick Jagger og Björn Ulvaeus. Disse som allerede har sanket hundrevis av millioner inn på sine kontoer kan dermed forvente mer penger i kassen.
Det er tydelig at det er mektige artister som igjen har seiret over folket og kunstnere flest. Flertallet av kunstnerne tjener faktisk marginalt på regelendringen og det er i all hovedsak de rikeste artistene samt etatene som skal håndheve opphavsrettighetene som sitter igjen med storparten av kaken. Ikke bare det. Mye tyder nå på at patent- og opphavsrettighetene som gjelder idag er med å hemme positiv utvikling – også økonomisk.
Derfor er det et tilbakesteg når europeiske opphavsrettigheter dreier i samme retning som de amerikanske der de gjelder i 95 år. The Open Rights Group (ORG) og the Featured Artists’ Coalition forteller at lovendringen er dårlig nytt for mange kunstnere og musikkelskere og “puts money into the pockets of big labels” but will be “unlikely to benefit smaller artists and it will mean that a lot of sound recordings that are out of print will stay out of print“.
Det er leit å se at EU valgte å dreie opphavsrettighetene i denne retningk siden framtiden på ingen måte trenger være lukket. Det finnes allerede gode løsninger på hvordan man kan gjøre kunstskatter og kunnskap tilgjengelig og samtidig gjøre det levedyktig også for kunstnerne.
Nytt tidsskrift om klima og helse: Bærekraftig helse nr 4 2011
Bærekraftig helse er et tidsskrift som vil belyse et aspekt som ofte glemmes i helsevesenet, nemlig at uten et bærekraftig klima, blir det ingen helse. Bærekraftig helse kommer til å gi deg klima og helserelatert påfyll hver tredje måned og vi tror du kan glede deg til å lese tidsskriftet. Beskjed og link til nyeste utgave vil bli sendt til medlemmene av Norsk nettverk for klima og helse. Tidsskriftet er ’open access’ som betyr at du kan dele artiklene med alle du skulle ønske uten bekymringer.
Klikk på linkene nedenfor for å lese tidsskriftet:
–
Lese i nettleseren eller Last ned som pdf
Andre formater: Lese i Issuu format – Lese i Scribd format
Vodpod videos no longer available.–
Her er noen av de tidligere utgavene som også kan anbefales for dere som ikke har lest de allerede:
Lese i nettleseren eller Last ned som pdf
Andre formater: Lese i Issuu format – Lese i Scribd format
Vodpod videos no longer available.–
Lese i nettleseren eller Last ned som pdf
Andre formater: Lese i Issuu format – Lese i Scribd format
Vodpod videos no longer available.–
Lese i nettleseren eller Last ned som pdf
Andre formater: Lese i Issuu format – Lese i Scribd format
Vodpod videos no longer available.Patenter – når konsekvensen blir det motsatte av hensikten
Patenter er ment å skulle stimulere og gi incentiver til nye oppdagelser og utvikling, slik at de som har bidratt til dette får bedre muligheter til økonomisk avkastning. Dette kan i prinsippet være fornuftig i en del sammenhenger. Problemet er bare at situasjonen nå ofte er at patenter står i veien for utvikling. Oppdagelser er i dag sjelden et resultat av bragder hos enkeltpersoner eller enkelte bedrifter, men er ofte et resultat av en parallel samfunns og forskningsutvikling der mange kommer opp med tilsvarende løsninger mer eller mindre samtidig. Tidsskriftet det “The Economist” skriver i klartekst at patenter er et hinder for bedre tider, ikke minst for landene som håndhever de sterkest, som for eksempel USA. Patenter gjør at mange av de mest kreative og nyskapende bruker mye av sin tid på juridisk byråkrati:
“Every patent granted for an idea that any number of suitably skilled engineers could have (and would have, and did) come up with is a patent that probably shouldn’t be granted—a pure deadweight loss that’s actually compounded by the squandering of resources on the “arms race,” with no compensating dynamic gain. Actually, there’s probably a dynamic loss: You end up creating a huge incentive for smart and skilled people to spend their time and energy not coming up with a brilliant idea that nobody else would have, but instead trying to be the first to put on paper ideas that are obvious (to a properly trained and up-to-date person) but haven’t been locked down yet—the solution, again, that almost any professional would have come up with once they were actually trying to implement the relevant technology. A sector where investment in defensive patents is so massive, then, is a sector where—even if some of them do genuinely add value—patents are probably doing more harm than good on net.”
“We rarely directly confront the effects of this immense waste of resources and brainpower and the attendant retardation of the pace of discovery, but it affect us all the same. It makes us all poorer and helps keep us stuck in the great stagnation.”
Her er noen flere eksempler på hvordan patentrettigheter brukes uten at det gagner. Kunnskap er og bør være en enorm ressurs som burde komme alle til gode. Dette kan oppnås f.eks ved å gjøre kunnskap tilgjengelig som Creative Commons, via Open Access publisering av vitenskapelig arbeid og åpen kildekode i programmer (Open Source). Wikipedia, PLoS, BMC (biomedcentral) er alle gode eksempler på dette, for ikke å glemme den gullgruven av både programmer og muligheter som finnes innenfor operativsystemene, som f.eks Ubuntu.
Kanskje er det på tide å revurdere om vi skal holde på et patentsystem som holder positiv utvikling tilbake når det finnes bedre alternativer som Creative Commons.
Ubuntu – hvordan dugnadsånden har revolusjonert dataverdenen
Ubuntu er et begrep som brukes i den sørlige delen av Afrika som innebærer at man anser seg som en del av et fellesskap og ikke bare som et enkeltindivid. Dugnadsånden viser at vi alle kan være en del av en global landsby. I denne ånden, har det også blitt utviklet flere operativsystemer som ikke bare er gratis tilgjengelige, men også gir alle muligheten til å bidra til dugnadsarbeidet og høste frukter av det fantastiske dugnadsarbeidet.
Disse operativsystemene er bygget på Linux-plattformen og har flere forskjellige operativsystemer. Det største av disse operativsystemene er Ubuntu. Ubuntu er et operativsystem i ypperste klasse med tanke på brukervennlighet som kan skreddersys og tilbyr tusenvis av gratis toppklasseprogrammer. Ubuntu er også nærmest uten risiko for virus og orm-angrep i motsetning til andre operativsystemer som mange betaler penger for.
Operativsystemer som Windows og ikke minst Mac bruker svært stor grad av lukkede kildekoder og gjør det svært vanskelig for andre å være med å videreutvikle og tilpasse programmer. Ikke bare det. Dette bidrar til at utviklingen går saktere – noe enn ser for eksempel på statistikkprogramvare der R som er et åpent programsystem nå har svært mye raskere utvikling enn mange kommersielle alternativer.
Apple har også blitt populært i det siste, men Mac er i tillegg til at det i høy grad er låst til Mac programmer, også i stor grad basert på klimafiendtlig energi. Apple er faktisk versting i databransjen på listen over bruk av kullkraftverk.
I påsken har jeg introdusert to i familien til Ubuntu som nå har blitt fornøyde Ubuntu-brukere. Hvis du ønsker å kaste deg på den bølgen du også, er det bare å besøke sidene til Ubuntu som gir en god innføring i hvordan du kommer i gang. I løpet av få dager vil du sannsynligvis være så tilfreds med Ubuntu at du sjelden eller aldri vil savne operativsystemet du hadde før. Lær mer om Ubuntu og og se om du er enig du også.
Knowledge not available due to fees
One of the substantials obstacles for low-income countries is difficulties in affording the fees for scientific publications. To reduce this obstacle, the Health InterNetwork for Access to Research Initiative (HINARI) was set up by the World Health Organization (WHO). The aim was to provide that knowledge was available for poor countries that could not afford to pay the fees. This initiative is now struggling with this aim, as several publishers have opposed this work. Kenya and Bangladesh are among the countries which are hit by this challenge.
Fortunately, there are alternatives which can ensure that those who need the knowledge the most will receive it. The best strategy is Open Access publishing of scientific work which will ensure that everyone have free and open access to the scientific knowledge. To finance the costs related to providing high-quality journals, some have to pay. With Open Access publishing this is often done through a fee when publishing. This is a better strategy than directing the costs to health providers and health workers with insufficient budgets even for essential treatment, while the researchers on the other hand have funding to conduct studies and are better adapted to take such a cost.
It is still important to recognize that till now, it has been the choice of the researchers to choose where they try to publish their results. There are a large number of both Open Access and limited-access journals, and if the researchers do not make a conscious choice the consequence can easily be that those most in need of the knowledge will never receive it. The National Institutes of Health now requires that their the projects they fund make knowledge publicly available not later than one year after publication. This demand has boosted the use of Open Access publishing further, and more funders should put similar requirements on research projects. Knowledge should be a public property.
To ensure that knowledge is a public property, there are also other related and essential strategies to ensure the knowledge is available for everyone. Creative Commons is a license that can be used to ensure that knowledge and innovations are made freely available while Open Source is a good strategy for programming. Wikipedia, PLoS, BMC (biomedcentral) are all good examples on this, not to forget the gold mine of programs among the Linux operative systems, as for example Ubuntu.
When submitting your next paper, why choose a limited-access journal that will will not reach those in need while there are better alternatives as the PLoS, BMC (biomedcentral) journals?
–
References:
http://www.guardian.co.uk/society/sarah-boseley-global-health/2011/jan/18/medicine-doctors
http://en.wikipedia.org/wiki/Open_access_%28publishing%29
Meningsfullt
Er du lei av å få gaver som du kanskje ikke vet hvor du skal plassere, og kanskje heller ikke strengt tatt trenger? Dette er i alle fall tilfellet for svært mange. Av og til kan det være kjekt med et par idéer i tillegg til kremmerne som tipser deg ting som elektriske boksåpnere. Dagens blogginnlegg nyttes med andre ord til å gi noen grønne gavetips. Hva med å gi gaver med mening som kan bety noe for mange eller de som trenger det aller mest? Her kommer noen eksempler:
- Å leve miljø- og klimabevisst og redusere egne klimaavtrykk
- Bidra til utvikling for de som trenger det mest
- Å bidra til at god kunnskap gjøres tilgjengelig for alle – gjennom for eksempel Creative commons lisensiering, open source programmer, og open access publisering av vitenskapelig arbeid.
- Å arbeide for en bedre verden
- Å gi noe av din tid til noe som betyr noe mer
- Eller noe så enkelt som en god klem og noen fine ord
Foretrekker du å også gi gaver som koster penger, hvorfor ikke støtte en av følgende organisasjoner:
- UNICEF (som jobber for at barn skal få det bedre)
- Leger uten grenser (Médecins Sans Frontières)
- Flyktninghjelpen
- Plan
- Wikipedia
–
Framtiden i Våre Hender har flere gode tips som kan anbefales (se link).
–
“There is enough for everybody’s need, but not for everybody’s greed.”
-Mahatma Gandhi
green ubuntu 