Archive
Er dyrehold på sommerbeite klimavennlig?
Norsk sauehold blir ofte ofte trukket fram som et av eksempel på “klimavennlig” husdyrhold, siden de ofte i sommermånedene beiter på utmark. Dette kan kanskje høres rimelig ut, men studier som har sett på dette viser at det i norsk husdyrhold brukes gjennomsnittlig 3,5 tonn kraftfôr per tonn kjøtt – i tillegg til gress fra beitemark. Mye av dette fôret som brukes i Norge er fra områder som tidligere var regnskog. Sauehold er også blant verstingene når man ser på næringsforbruk i forhold til kjøttforbruk.
En rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) med navnet «Livestock’s long shadow» viser at sauehold bidrar kraftig til metanproduksjon, som er en klimagass med sterk drivhuseffekt, og kommer betydelig verre ut enn mye av dyreholdet forøvrig.
Derfor er ikke husdyrhold og heller ikke husdyrhold med sommerbeite noen god løsning – verken for miljøet eller med tanke på verdens matsikkerhet. Et plantedominert kosthold er derimot positivt både for klimaet og miljøet, og bidrar betydelig i positiv retning med tanke på verdens matsikkerhet, noe rapporten «Livestock’s long shadow» viser.
Kilder:
«Livestock’s long shadow». 2006 (FAO) http://www.fao.org/docrep/010/a0701e/a0701e00.HTM
Arealkrevende nordmenn (Rapport FiVH)
http://www.framtiden.no/view-document/548-arealkrevende-nordmenn.html
Pimentel et al. Ethical Issues of Global Corporatization: Agriculture and Beyond. Poultry Science 2004
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15049482
Beddington. Food security: contributions from science to a new and greener revolution. Phil. Trans. R. Soc. B 2010
Foley JA. Can we feed the world & sustain the planet? Sci Am. 2011
Klimagassutslippene fra kjøttproduksjonen betydelig høyere enn antatt
Nye forskning viser at klimagassutslippene relatert til kjøtt- og melkeproduksjonen er betydelig høyere enn det som har blitt estimert hittil. De enorme utslippene er blant annet forårsaket av avskogingen som husdyrholdet og fôrproduksjonen i husdyrholdet står for. Kjøttproduksjonen og meieriprodukter seiler derfor opp som store klimaverstinger.
Klimatiltak bør derfor i høyeste grad inkludere reduksjon i kjøttproduksjonen og konsum av meieriprodukter. Samtidig forsøker norsk landbruksforvaltning å tildekke mye av opphavet til den såkalte “norske” kjøttproduksjonen – der en svært stor andel av fôret importeres. Landbruksforvaltninga tildekker mye av importert av fôr ved å kategorisere det som males i Norge før det blandes i kraftforet som norsk til tross for at mye av dette dyrkes i tidligere regnskogområder og fraktes gjennom Amazonas og over Atlanteren.
Er det ikke på tide at folk får vite sannheten om hva de hva som produseres og hva konsekvensene av produktene?
Veritas liberabit vos!
Tid for mer anstendighet i ernæringsdebatten
Carl-Fredrik Bassøe går til personangrep på Kaare Norum i sitt forsøk på å sverte innlegget Lavkarbo er uanstendig. Les innlegg på aftenposten.no fra Kaisa R. Hautala, Lars Thore Fadnes, Siri Martinsen om hvorfor innlegget til Norum er betydelig mer i tråd med vitenskap enn personangrepet som Bassøe framfører:
Hva med litt mer anstendighet i debatten om lavkarbo?
Carl-Fredrik Bassøe går til personangrep på Kaare Norum i sitt forsøk på å sverte innlegget Lavkarbo er uanstendig. Det er flott at Bassøe har kunnskap om stoffskiftesykdommer og forteller litt om dette. Når det kommer til klima, ernæring og aspekter for matvaresituasjonen etterlyser vi allikevel at han forteller hvor han henter sine synspunkter fra. Flere av synspunktene til Bassøe er det nemlig ikke lett å finne i kilder som støttes i vitenskapelig litteratur.
Lavkarbo er hverken dyrt, forurensende eller klimafiendtlig, mener overlege Carl-Fredrik Bassøe. Landbruks- og klimaforskning er tydelig på at klimaavtrykkene fra et kosthold med mye kjøtt og melkeprodukter er mange ganger høyere enn det et kosthold basert på grønnsaker er. Dette sammenfattes godt i en omfattende rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) med navnet «Livestock’s long shadow». Denne rapporten som tydelig belyser aspekter rundt klima og verdens matvaresituasjonen og viser at kjøtt- og meieriproduksjonen ikke bare er ansvarlige for betydelige klimaavtrykk, men også at slike produkter bidrar til økt press på en prekær matvaresituasjon for mange av verdens fattige. I dag brukes ca. 70 prosent av alle jordbruksarealer til oppdrett av husdyr samtidig som dette bidrar med kun 17 prosent av den gjennomsnittlige energien fra kostholdet på verdensbasis.
Dersom alle skulle ha et kjøttforbruk på høyde med det vi har i Norge, ville det med andre ord ikke vært mat nok til en stor andel av verdens befolkning. Med et grønnsaksdominert kosthold derimot, vil det være mulig å mette langt flere enn verdens befolkning. Derfor har flere av FNs organer tatt til ordet for at vi bør redusere kjøttkonsumet. I samme uke som Mattilsynet lanserer en svært kritisk rapport om dyrevelferd i kyllingproduksjonen, skal vi heller ikke glemme den vesentlige negative effekten for dyrs velferd som et stort kjøttforbruk har. Det kan nevnes at det er mulig å praktisere et lavkarbokosthold basert på nøtter, kjerner og oljer med lite eller ingen kjøtt- og melkeprodukter. De fleste har allikevel fått med seg at mange av dem som fronter lavkarbo i den offentlige debatten også anbefaler et betydelig inntak av kjøtt og melkeprodukter som ost.
Kaare Norum har også helt rett i at et lavkarbokosthold med mye kjøtt innebærer tallrike helsetrusler – inkludert en betydelig økt risiko for flere kreftsykdommer, hjerte- og karsykdom – noe store oversiktsartikler i de beste tidsskrifter har vist. Vi kan heller ikke se at Norum har anbefalt cola og kaker. Innlegget til Norum er derfor betydelig mer i tråd med vitenskap enn personangrepet som Bassøe framfører.
—
Kaisa R. Hautala, Lars Thore Fadnes, Siri Martinsen
Kildefeil hos lavkarboforkjempere
Kommentar publisert på aftenposten.no 1.februar 2012 ved Lars Thore Fadnes
I et innlegg om lavkarbo for noen dager siden hevdes det at lavkarbo ikke gir kreft. Selv skriver de at ”Det er direkte feil at maten bruker lengre tid gjennom kroppen når man lever på et kosthold med mye fett og få karbohydrater. Mennesket trenger ikke store mengder fiber og kan leve på et kjøttrikt kosthold med mye fett alene. Se bare på erfaringene til inuitter, masaier og andre folkeslag som lever på nesten bare produkter fra dyreriket pluss eventuelt urter og bær, skriver Sofie Hexeberg og Dag Viljen Poleszynski.” Ernæringsforsker Mette Helvik Morken tilbakeviser med gode kilder påstanden om at et kosthold med mye kjøtt og lite fiber ikke gir kreft. Det kan også være verdt å se nærmere på den såkalte ”erfaringen fra inuitter” som lavkarboforkjemperne trekker fram.
Det viser seg at kilden mange lavkarboforkjempere henviser til med tanke det som hevdes å være positive helseeffekter hos inuittene, kommer fra en artikkel publisert i år 1930 av McClellan og Du Bois. Artikkelen ser på helsen hos 3 menn der 2 av disse levde mer eller mindre utelukkende på kjøtt i ca et år. Å se på helseeffekten av et kosthold hos to personer i et år er derimot ikke særlig solid vitenskap. Hadde man tilsvarende fulgt noen storrøykere i løpet av et år er sannsynligheten stor for at man også der kan finne noen få som har et år med lite sykdom. Det betyr allikevel på ingen måte at røyking ikke er skadelig. Også når det gjelder inuittenes livsstil og helseeffekter, finnes det derimot mye sterkere vitenskapelig studier som faktisk viser det stikk motsatte av det lavkarboforkjempere hevder. En studie som ble publisert i 2010 av Peters viste at inuittene i Canada gjennomsnittlig levde nesten 12 år kortere enn befolkningen i Canada for øvrig. Inuittenes betydelig kortere livslengde var relatert til økt forekomst av både kreft og hjertesykdom. Det er derfor en gåte hvordan lavkarboforkjempere greier å tolke dette som at inuittene har god helse og lite hjerte- og kreftsykdom.
Kilder
Peters PA: Causes and contributions to differences in life expectancy for Inuit Nunangat and Canada, 1994-2003. Int J Circumpolar Health 2010, 69(1):38-49. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20167155
McClellan WS, DuBois EF: Clinical calorimetry, XLV. Prolonged meat diets with a study of kidney function and ketosis. Journal of Biological Chemistry 1930, 87:651–668. http://www.jbc.org/content/87/3/651.full.pdf
http://sprek.aftenposten.no/sprek/Derfor-kan-lavkarbo-gi-deg-kreft-i-tarmene-14309.html
http://sprek.aftenposten.no/sprek/–Lavkarbo-gir-ikke-kreft-14428.html
Jeg har tatt liv og angrer
Innlegg publisert i Aftenposten 31.jan. 2012 ved Lars Thore Fadnes
Jeg har en syndsbekjennelse. Det er ingen bagatell. Jeg har tatt liv. Eller rettere sagt, jeg har tatt mange liv. Og enda verre enn det. Jeg har betalt for at en mengde liv har blitt gjort slutt på. Og har betalt for andres lidelse. Før du feller dom over meg ber jeg om at du leser ferdig.
Når du leser dette begynner du kanskje å lete blant psykiatriske diagnoser eller personlighetsforstyrrelser som merkelapper rundt halsen min. Kanskje er det en formildende omstendighet at jeg ikke var alene om å ta liv. Jeg var en del av en gruppe. En stor gruppe. I gruppa var det faktisk sett på som unormalt å ikke ta liv. Fortsatt omgår jeg en stor del av denne gruppa. Når sant skal sies er det mange flotte mennesker også i denne gruppa. Mange av dem stiller meg allikevel spørsmål om hvorfor jeg velger å ikke lenger ta liv. For meg er det nå opplagt. Det føles galt. Veldig galt.
Jeg er altså en angrende synder. Du trenger med andre ord ikke frykte meg nå. Jeg er ikke lenger farlig. Nå som jeg har innsett mine feilskjær og lover jeg å ikke gjøre det igjen.
I begynnelsen var det å ta liv ubehagelig. Men jeg lærte meg til å fortrenge hva handlingen innebar. Jeg lærte meg til å ikke tenke over at noen presise håndbevegelser kunne stoppe signalene mellom hode og kropp. Livene jeg har tatt selv er i all hovedsak fisk. Fisk som tidligere var sprell levende, men som stilnet hen etter at nakken ble knekt. Nå føles det trist å tenke på, men godt å vite at det er et tilbakelagt kapittel.
Allikevel angrer jeg like mye på alle livene som gikk tapt fordi jeg har betalt for at andre skulle gjøre slutt på dem. Det måtte en geit til for å få meg til å innse dette. Jeg besøkte en god kamerat som ville gjøre stas på besøket, og hadde hentet en geit som skulle grilles på bålet. Den unge, livskraftige og flotte geita som var full av liv ble holdt opp foran meg som skulle få æren å kutte strupen med en skarp kniv. Geita så på meg med redsel i øynene. Å kutte strupen på den livfulle geita ble rett og slett for vanskelig for meg. Dessverre tok noen andre arbeidet, og geita havna på grillspyd. Jeg følte meg forpliktet til å smake på grillspydene selv også, men godt smakte de ikke. Geita satte allikevel spor. Hun satte i gang en tankeprosess som fortsatte over tid.
Jeg stilte gradvis flere spørsmål – både til meg selv og andre. Noen sa det handler om makt. Den sterkestes makt. Jeg vet ikke om jeg trodde på det før heller. Tanken om at det er greit å ta liv fordi man er i stand til det, har aldri gitt helt mening hos meg. Tvert imot vil jeg si at makt gir ansvar til å forvalte på en god måte.
Noen hevder også at det er slik vi er ment å leve. At vi naturlig sett er kjøttetere. Mye tyder på at dette ikke stemmer, som blant annet utformingen på tannsettet og lengden på tarmene våre. Skulle jeg bli stilt i et hjørne og måtte forsvare meg mot noen som vil ta mitt liv vet jeg ikke hva jeg vil gjøre, men det å ta liv uten at det på noen måte er nødvendig kan jeg ikke lenger være med på.
En del hevder også at det er nødvendig. Dette hevdes særlig ofte fra kjøttindustrien (som fra det såkalte ”Opplysningskontoret for kjøtt”), men missinformasjonen har dessverre nådd langt. Kjøtt blir ofte framstilt som en nødvendig del av kostholdet. Som lege og helseforsker vet jeg at dette ikke stemmer. Selv føler jeg meg nå sunnere, friskere, sterkere og mer energisk enn tidligere. Vitenskapen bekrefter også at et grønnsaksdominert kosthold har store helsemessige fordeler med lavere forekomst av en rekke livsstilssykdommer, noe også Helsedirektoratet sier stadig tydeligere.
Jeg vil gjerne at du blir med meg på et lite tankeeksperiment. Tenk deg at en folkegruppe som er litt sterkere og har litt bedre redskaper og kommunikasjonsmidler enn oss invaderer landet. Dessverre har de også en lei uvane. De er veldig glad i kjøtt. Menneskekjøtt. Makabert tenker du kanskje. Tenk deg at folkegruppa raskt får overtaket og ender opp med å sende oss og våre familier inne i bur hvor vi fôres opp fram til livet ender i en konsentrasjonsleir før vi parteres og legges i vakuumpakket plast. Tenk deg at fra inntrengernes synspunkt er meningen med livene vårt kun å stille sulten etter kjøtt. Litt ubehagelig tanke, er det ikke? Spørsmålet er nå hva du tenker om det moralske i tankeeksperimentet. Synes du det er greit å bli gjort til et stykke mat fordi inntrengerne er hakket sterkere og mektigere, eller kanskje en tanke skarpere? Hvorfor skulle situasjonen være annerledes når det gjelder for eksempel en gris. Hvis ikke skrikene og hylene fra grisen på vei til slakteriet er et tegn på angst og smerte, hvorfor skriker grisen da?
Tankeprosessen som for meg starta med en geit endte i en beslutning om å ikke ta flere liv. Selv om jeg nå er blitt bevisst min mørke fortid har jeg det allikevel bedre. Jeg er kvitt det ubevisste ubehaget jeg sjelden tenkte over at jeg hadde for eksempel ved middagsbordet. Nå som jeg spiser min mat med glede vil jeg gjerne dele min historie med deg, slik at du som kanskje også har et ubehag du ikke er bevisst, har mulighet til å slippe ubehaget.
—
Lars Thore Fadnes
http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-har-tatt-liv-og-angrer-6752796.html#.TyhigMVSSts
Hvor naturlig er kumelk for mennesker?
Photo from http://milkmyths.org.uk/
Melk framstilles av landbruket og selskaper som Tine ofte som nødvendig og helsebringende. Mye av det som framstilles som fordeler, er derimot kontroversielt. Det er laget en større rapport som tar for seg mange av melkens effekter på helse, dyr og miljø. Listen over ulempene er lang. Ønsker du å lese mer om dette, kan du laste rapporten ned her.
Produksjonen av melkeprodukter er også en ansvarlig for en stor del av klimautslippene og bruk av verdens landbruksarealer. Et klima på feil kurs og en verden som er rammet av betydelige sultkatastrofer ville med andre ord hatt stor nytte av en kraftig reduksjon i produksjon av kumelk. Antibiotika-bruken i landbruket antas forøvrig å være en av hovedårsakene til økende andel av mange bakteriestammer blir antibiokaresistente, noe som utgjør et betydelig problem både med tanke på folkehelse og for dem som rammes.
Bytter man ut kumelk med alternativer som plantemelk sparer du også kuer for en ubeskrivelig lidelse. Mange glemmer at kumelk egentlig produseres for en kalv, og for at melken skal kunne tas fra kua, tas kalven fra kua etter fødselen. Er det en hannkalv er sannsynligheten stor for at slakteriet er neste stopp. Både ku og kalv (så lenge den lever vel og merke) påføres betydelige traumer ved atskillelsen. Hvordan ville du ha følt det om noen tok barnet fra deg og sendte det til konsentrasjonsleir fordi de ville bruke morsmelk til en annen art?
For å gjøre kuene gravide igjen for å holde melkeproduksjonen igang, gjøres det inseminering, noe mange vil hevde er noe av det nærmeste man kommer et overgrep. De aller fleste kuer i landet står lenket på bås i 10 av årets 12 måneder og utvikler sterotyp atferd som tegn på uttalt mistrivsel. Kuer utvikler ofte sykdommer som for eksempel brystbetennelse, noe som gir kuene ytterligere store plager. Stresset som kuene påføres gjør at mange slaktes etter ca 4-5 år, mens de under normale forhold kunne ha levd ca 20 år.
Det finnes heldigvis plantemelk som både inneholder en rekke gunstige vitaminer og mineraler, har en betydelig lavere andel mettet fett, er uten kasein, ikke inneholder antibiotikarester eller hormoner som IGF-1. Smaken av plantemelk er heller ikke verst. Og ikke minst, man sparer kuene for ubeskrivelig lidelse.
Så hvorfor ikke bytte ut kumelk og melkeproduktene med tilsvarende planteproduker?
Tran til glede eller besvær?
Tran fra fiskeoljer blir ofte framstilt som av mange spesielt gunstig. En del forskningskilder tyder på at langkjedete omega-3 fettsyrer har flere gunstige effekter. Tradisjonell framstilling fra fisk er derimot ikke problemfritt.
NRK viste en dokumentar om fiskeolje som brukes i trankapsler, der det fra fiskeoljeindustrien ble hevdet at den aktuelle oljen kun ble gitt som dyrefôr, noe som senere har blitt tilbakevist. Produksjonen av fiskeolje er ikke ødeleggende bare for fiskebestander, men også for mennesker. Maria Elena Foronda Fano som har satt fokus på fiskeoljeindustriens ødeleggelser ble sammen med samboeren dømt til 20 års fengsel. På grunn av press fra nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, slapp hun og hennes samboer ut etter 13 måneder i fengsel.
Mange tror langkjedet omega-3 dannes hos fisk, men det er faktisk alger som produserer disse gunstige fettsyrene. Fisk spiser slike alger og får slik i seg omega-3. For de som ønsker å spise langkjedete omega-3 fettsyrer, finnes det derfor heldigvis omega-3 kilder framstilt direkte fra alger som ikke er forbundet med ulempene det har ved å utvinne omega-3 fra fisk.
V-pure og Deva Vegan Omega-3 er to ypperlige alternativer og kan begge bestilles på nettet. Disse er enn så lenge noe dyrere enn alternativene utvunnet fra fisk, men tar en med fordelene de algebaserte alternativene har kan dette anses som en investering.
Kjøttinntak øker risikoen for diabetes, hjerneslag og blærekreft
Flere av de som fronter lavkarbodietter har hevdet at ubehandlet kjøtt ikke innebærer uheldige helseeffekter. En stor studie som inkluderte over 200 000 deltakere med forfattere fra Harvard School of Public Health som nylig ble publisert i The American Journal of Clinical Nutrition viste derimot klart og tydelig at både høyt inntak av både behandlet og ubehandlet kjøtt ga økning i risikoen for sukkersyke (diabetes mellitus type 2). Risikoen økte for hvert ekstra måltid med kjøtt per dag. Det kan også nevnes at sukkersyke har blitt en av de store folkesykdommene.
Denne studien står på ingen måte alene. To andre ferske studier med forskere fra hhv Karolinska og Harvard viste også at kjøttinntak (som f.eks bacon) øker risikoen for hjerneslag og blærekreft.
Det finnes heldigvis ypperlige vegetariske alternativer som er forbundet med gunstige helseeffekter.
Kilder
http://www.ajcn.org/content/early/2011/08/10/ajcn.111.018978.abstract
http://www.ajcn.org/content/84/5/1177.abstract
http://www.ajcn.org/content/early/2011/06/08/ajcn.111.015115.abstract
Den norske vegankokeboken med oppskrifter for gastronomisk velvære og god helse
Det er nettopp kommet ut en førsteklasses vegansk kokebok skrevet av Vilje Bech. Boken sier litt om hva vegansk mat er, litt om hvilke fordeler det har og hva en bør vite om vegansk mat, litt om gode råvarer og en rekke ypperlige oppskrifter innenfor ulike sjangre av både middager, desserter, kaker, lunsj og frokost, tilbehør og mat til høytider. Jeg har selv anskaffet boken og kan anbefale den på det varmeste. Her er en link til hvor du kan bestille boken:
http://veg-veg.no/butikk/vegankokeboken/
Ønsker du å kikke i den, kan du lese et utdrag fra kokeboken her:
France: The end of freedom to make ethical grounded choices
The French revolution was inspired by the words Liberté, égalité, fraternité – Freedom, Equality, Brotherhood. However, the French government has practically put an end to these words. Through a new legislation requiring that schools serve diets containing meat, it is nearly no freedom for children and youths to make ethical based choices such as not eating meat. There are also no equality for those having ethical or religious reasons to avoid specific food items.
If you too agree that it is problematic to require everyone in school have to eat animals and animal products in school, why not make your voice heard in the following petition:
green ubuntu 