Archive
Nå har også Al Gore valgt å leve vegansk
Tidligere har Bill Clinton valgt å leve vegansk og nå følger Al Gore etter. Disse er en del av en sterkt voksende trend.
Dette er hva Bill Clinton selv sier:
“I just decided that I was the high-risk person, and I didn’t want to fool with this anymore. And I wanted to live to be a grandfather,” “So I decided to pick the diet that I thought would maximize my chances of long-term survival.”
Vil du lære mer om vegansk livsstil, besøk gjerne http://meatless.no/
Tid for et vegetarisk valg
Tysklands sterkeste mann: Patrik Baboumian Foto: Caroline Pitzke & Christine Fiedler, PETA Deutschland. CC-BY-SA-3.0
Det er en måned siden Stortingsvalget. Hvorfor ikke markere dette med å ta opp et annet viktig valg – nemlig valget av hva vi spiser.
Et solidarisk valg for verdens fattige
I dag brukes ca. 70 prosent av alle jordbruksarealer til oppdrett av husdyr samtidig som dette bidrar med kun 17 prosent av den gjennomsnittlige energien fra kostholdet på verdensbasis. Kjøttforbruket i Norge har økt med 14 kg per person de siste ti årene og 70 % av kjøttproduksjonen er basert på dyr som spiser kraftfôr. Selv blant dyrene som spiser gress, utgjør kraftfôr ofte 40-50%. 40-50% av kraftfôret importeres – bl.a. soya fra regnskogområder i Brasil.
Et valg for dyrene
Dyrene i matindustrien har samme evne til å føle smerte, frykt, glede og samhørighet, som dyr vi har et nærmere forhold til. En gris kan være like hengiven, en høne like redd, en ku like glad, en sau like trist som hvilket som dyrene mange har som kjæledyr. Hvorfor spiser mange griser og høner, men knytter vennskap til hunder og katter? Lærer vi dem å kjenne, forstår vi fort at også disse dyrene har like sterkt ønske om liv og livskvalitet. Les gjerne mer her om hvorfor et vegetarisk kosthold er et naturlig valg for deg som bryr deg om dyrene.
Et valg for miljøet
Å spise vegetarisk er noe av det viktigste bidraget hver og en av oss kan gjøre for å ta vare på jorda vår – for miljøet, klimaet og for vår alles framtid. Rapporten «Livestock’s long shadow» fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) er en av mange internasjonale rapporter om miljøkonsekvensene av kjøttproduksjonen som er av de største belastningene for klimaet. Et vegetarisk kosthold er derfor et av de viktigste svarene på disse utfordringene.
Et lett og sunt valg
Selv om mange tar det vegetariske valget av hensyn til medmennesker, andre medskapninger, naturen og framtiden, viser stadig mer forskning at en vegetarisk livsstil er noe av det gunstigste vi kan gjøre også for vår egen helse. Vegetarisk mat er lett å gjøre både næringsrik og sunn og egner seg for de aller fleste. Det kan være greit å ha med seg noen gode tips for hvordan dette kan gjøres best mulig i ulike livsfaser. Et variert hel-vegetarisk kosthold gir kroppen alle nødvendige næringsstoffer, men under graviditet og amming øker behovet for mange av næringsstoffene og det er viktig at man da er ekstra påpasselig med hva man spiser (klikk her for å lese mer om dette). Det samme gjelder også for barna. Her er også noen tips for et godt vegetarisk kosthold for barna.
Kanskje har du spørsmål om vegetarisk ernæring du ønsker svar på? Ta i så tilfelle gjerne en titt her.
Hvorfor ikke la deg inspirere til å prøve ut mer vegetarisk mat?
En miljø- og helsevennlig ferie: på sykkeltur gjennom Sør-Norge
For dere som liker aktive ferier, kan sykkelferier anbefales. Sykling gir ypperlige muligheter til å se naturen på, gir stor fleksibilitet om man tillater seg ta seg frihet til et ekstra stopp eller to og du får mye aktivitet og god mosjon. Sykler man to eller flere sammen, blir det også sosialt. Å besøke gode venner på veien er også en ypperlig mulighet.
Samtidig er det flere utfordringer man bør være forberedt på. Stedvis er sykkelveiene svært dårlig merket og mange av dem har varierende kvalitet – både med varierende veidekke, ruter som ofte gir mange ekstra mil sammenlignet med bilveiene og ikke minst mye ekstra bakker. Mange steder blir det også en del trafikkstøy – som når trailere kjører forbi i oppoverbakker på trange bygdeveier. Som syklist vil mange dessverre fra tid til annen oppleve bilister og andre motoriserte trafikkanter som kjører stygt og uansvarlig og setter ens eget liv i risiko. Dersom man ligger langs veikanten vil mange bilister kjøre forbi selv om det er biler i møtende felt slik at de tidvis har svært kort avstand til deg som syklist. Mange bilister ser ikke ut til å ha fått med seg trafikkreglene som sier at biler ved forbikjøring av sykkel skal ha minst 1,5 meters avstand mellom bil og syklist.
For å møte disse utfordringene, er det ofte en fordel å plassere seg midt i kjørefeltet når en sykler på veiene dersom det ikke er sykkelfelt slik at biler ikke kjører forbi når det er møtende trafikk. En vil også ha stor glede av et godt kart og kanskje aller helst et digitalt kart (for eksempel gjennom en smart telefon) og refleksvest/ refleks på hjelm/klær som gjør en godt synlig. Siden man også kommer i nærkontakt med været – være seg sol eller regn, vind eller vindstille, er det greit å være kledd for ulikt vær. Utfordringen er å balansere tilstrekkelig bagasje med ikke alt for mye plass og vekt. Tar en med telt, øker en fleksibiliteten ytterligere og en kan få en fin og lang tur selv med et lite budsjett. Samtidig tar telt og sovepose en del plass og gir en del ekstra vekt.
Årets ferie ble en slik lengre sykkeltur med telt og mye bagasje. Sykkelturen gikk fra Bergen via Stavanger, Setesdalen, Kristiansand, Sandefjord, Moss, Oslo og Hardangervidda før returen til Bergen. Totalt sett ble det 1500 km, godt over 50 besøkte kommuner og besøk hos flere gode venner og familie. For dere som vil se et kart over ruten, kan dere klikke dere inn på https://mapsengine.google.com/map/edit?gmp=msp&mid=z2hp74RnoiFY.kTzbcSLzSQjE
Nedenfor kan dere se en liten bildepresentasjon:
Totalt sett var det en fin tur og mange av strekningene kan anbefales til andre som ønsker å prøve seg på en sykkelferie. Jeg skriver egne blogginnlegg om hver av delstrekningene med råd til hver av turene (Bergen-Stavanger, Stavanger-Kristiansand, Kristiansand-Oslo, Oslo-Bergen). I tillegg kan cyclingnorway.no og Syklistenes landsforening sin side syklistene.no også anbefales.
Da er det bare å ønske dere som lar dere inspirere en riktig god sykkeltur!
—
Linker:
http://www.syklistene.no/syklopedia/sykkelferie/
http://www.tryggtrafikk.no/Sykle+to+i+bredden%3F.b7C_wJrM2Z.ips
https://mapsengine.google.com/map/edit?gmp=msp&mid=z2hp74RnoiFY.kTzbcSLzSQjE
Noen fakta om turen:
Besøkte fylker (10) og kommuner (55):
Hordaland (14): Bergen, Os, Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Bømlo, Fitjar, Stord, Sveio.
Rogaland (5): Haugesund, Karmøy, Randaberg, Stavanger, Forsand
Vest-Agder (4): Sirdal, Vennesla, Kristiansand, Søgne
Aust-Agder (8): Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør
Telemark (3): Kragerø, Bamble, Porsgrunn
Vestfold (5): Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Horten,
Østfold (1): Moss
Akershus (5): Vestby, Ås, Ski, Oppegård, Bærum
Oslo (1)
Buskerud (8): Ringerike, Hole, Krødsherad, Flå, Nes, Gol, Ål, Hol.
Tid for nytenkning: Bærekraftig helse 10. utgave
Norsk nettverk for klima og helse har nå gitt ut tiende utgave av tidsskriftet Bærekraftig helse – Tid for nytenkning
Utgaven inneholder spennende innlegg av bokaktuelle Per Hjalmar Svae som viser hvordan dagens økonomiske modell har negative “bivirkninger” – ofte på både natur, fysisk og psykisk helse. Han viser også hvordan et paradigmeskifte i måten å tenke økonomi på kan skape bærekraft i naturen og samtidig gi bedre helsevilkår både fysisk og psykisk. Peter Haugan viser i et innlegg at det finnes andre løsninger på energiutfordringene enn dem som ofte blir prioritert idag. I denne utgaven presenteres også studier om helseeffekt av økologisk mat, en grundig rapport om energi og bærekraft (Global Assessment of Energy) og initiativet KlimaKravet. Mer om alt dette finner du i denne utgaven som nå er tilgjengelig på http://barekraftighelse10.klimaoghelse.com/
Bærekraftig helse er et tidsskrift som vil belyse aspekter som ofte glemmes i helsevesenet, nemlig at uten et bærekraftig klima blir det ingen god helse. Bærekraftig helse gir deg klima og helserelatert påfyll hver tredje måned og vi tror du kan glede deg til å lese tidsskriftet. Tidsskriftet er ’open access’ som betyr at du kan dele artiklene med alle du skulle ønske uten bekymringer.
Medlemskap i nettverket (som er gratis) kan også anbefales på det varmeste. Du vil da motta tidsskriftet Bærekraftig helse elektronisk 4 ganger i året. Innmelding kan gjøres på våre nettsider http://innmelding.klimaoghelse.com/
Du finner forresten også de tidligere tidsskriftene på http://tidsskrift.klimaoghelse.com–
Desember 2012, nr. 9, September 2012, nr. 8, Juni 2012, nr. 7, Mars 2012, nr. 6, Desember 2011, nr. 5, September 2011, nr. 4, Juni 2011, nr. 3, Mars 2011, nr. 2, Desember 2010, nr. 1
Vi i Norsk nettverk for klima og helse håper du også vil bidra til å sette fokus på klimaendringene og dens konsekvenser i hverdagen. Del derfor gjerne tidsskriftet med kollegaer, venner og kjente, eller skriv ut en versjon som kan legges på lunsjrommet. Kanskje aller viktigst er det at vi alle går foran som gode eksempler i hverdagen og bidrar med en bærekraftig livsstil. For å få en bedre verden, trenger vi alle å ta i et tak i god dugnadsånd!
Vodpod videos no longer available.Da er det bare å ønske dere riktig god lesning!
Hva er helseeffektene av økologisk mat?
Foto: Økologisk kasse. Aktiv I Oslo.no.
Flickr. CC-BY-NC-ND-2.0
To forskere har nå gjort en systematisk oversikt over studier på økologisk mat. Studiene de har inkludert har blant annet sett på helseeffekter som astma og atopisk eksem samt bakterielle infeksjoner (inkludert campylobacter). I tillegg har de sett på forekomst av bakterier som er resistente mot tre eller flere antibiotika og utskilling av sprøytemidler i urin.
Konklusjonen er at det er usikkert hvilke helseeffekter økologisk mat har på campylobakter infeksjoner, atopisk eksem og astma, men at de som spiser mye økologisk mat får i seg mindre sprøytemidler (skiller ut mindre sprøytemidler i urinen) og har lavere forekomst av bakterier resistente mot antibiotika. Det er hittil ikke gjort studier som gir mulighet til å studere helseeffekten over lengre sikt. Det er derfor mulig at lengre oppfølging eller andre utfallsmål ville vist forskjeller. Det ble funnet rester av sprøytemidler i 38% av ikke-økologisk mat mens dette ble funnet i kun 7% av økologiske produkter. Ut fra studiene så det ikke ut til å være større forskjeller i innholdet av næringsstoffer med unntak av noe høyere/gunstigere nivå av fosfor i økologisk mat. Økologisk mat inneholdt mindre av tungmetallet kadmium og mycotoxinet deoxynivalenol. Disse faktorene kan ha gunstig effekt på andre helseforhold, men det har ennå ikke blitt godt nok studert.
Les mer på http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22944875
Are organic foods safer or healthier than conventional alternatives?: a systematic review.
Smith-Spangler C, Brandeau ML, Hunter GE, Bavinger JC, Pearson M, Eschbach PJ, Sundaram V, Liu H, Schirmer P, Stave C, Olkin I, Bravata DM. Stanford Center for Health Policy and Center for Primary Care and Outcomes Research, 117 Encina Commons, Stanford University, Stanford, CA 94305-6019, USA.
Ann Intern Med. 2012 Sep 4;157(5):348-66. doi: 10.7326/0003-4819-157-5-201209040-00007.
Background: The health benefits of organic foods are unclear.
Purpose: To review evidence comparing the health effects of organic and conventional foods.
Data Sources: MEDLINE (January 1966 to May 2011), EMBASE, CAB Direct, Agricola, TOXNET, Cochrane Library (January 1966 to May 2009), and bibliographies of retrieved articles.
Study Selection: English-language reports of comparisons of organically and conventionally grown food or of populations consuming these foods.
Data Extraction: 2 independent investigators extracted data on methods, health outcomes, and nutrient and contaminant levels.
Data Synthesis: 17 studies in humans and 223 studies of nutrient and contaminant levels in foods met inclusion criteria. Only 3 of the human studies examined clinical outcomes, finding no significant differences between populations by food type for allergic outcomes (eczema, wheeze, atopic sensitization) or symptomatic Campylobacter infection. Two studies reported significantly lower urinary pesticide levels among children consuming organic versus conventional diets, but studies of biomarker and nutrient levels in serum, urine, breast milk, and semen in adults did not identify clinically meaningful differences. All estimates of differences in nutrient and contaminant levels in foods were highly heterogeneous except for the estimate for phosphorus; phosphorus levels were significantly higher than in conventional produce, although this difference is not clinically significant. The risk for contamination with detectable pesticide residues was lower among organic than conventional produce (risk difference, 30% [CI, 37% to 23%]), but differences in risk for exceeding maximum allowed limits were small. Escherichia coli contamination risk did not differ between organic and conventional produce. Bacterial contamination of retail chicken and pork was common but unrelated to farming method. However, the risk for isolating bacteria resistant to 3 or more antibiotics was higher in conventional than in organic chicken and pork (risk difference, 33% [CI, 21% to 45%]).
Limitation: Studies were heterogeneous and limited in number, and publication bias may be present.
Conclusion: The published literature lacks strong evidence that organic foods are significantly more nutritious than conventional foods. Consumption of organic foods may reduce exposure to pesticide residues and antibiotic-resistant bacteria.
Primary Funding Source: None.
Bedre vegetartilbud i Bergen
Vegetarrestaurant i London. Bilde ved Lars T Fadnes. CC-BY-NC-2.0
Det ble nylig endelig seier for forslaget om å bedre tilbudet av vegetarmat i Bergen kommune. Miljøpartiet De Grønne fremmet i begynnelsen av 2011 forslag om å bedre tilbudet av vegetarmat i kantiner i kommunen. Den gangen brøt Byrådet og Bystyret fristen for behandling av forslaget innen et halvt år og når forslaget ble behandlet mente de at tilbudet var godt nok – selv om det i mange kantiner ikke var et eksisterende vegetartilbud. Nå har Miljøpartiet De Grønne i Bergen fremmet forslaget igjen. Denne gangen ble det større suksess selv om det opprinnelige forslaget ble nedstemt, ble et modifisert forslag vedtatt.
Dette er gode nyheter for både oss innbyggere, dyrene og miljøet. Det er også motiverende å se at utviklingen går framover, selv om det av og til tar lengre tid enn vi skulle ønske.
Er det bedre i norsk matindustri enn hva amerikanske skrekkbilder viser?
Innlegg publisert i Nationen 15.01.13 av Kaisa Hautala (utviklingsgeograf), Lars Thore Fadnes (lege) og Siri Martinsen (veterinær), NOAH
Filmen Food Inc, som nylig ble vist på NRK, viser skrekkbilder fra den amerikanske matindustrien. Spørsmålet er om situasjonen i Norge er særlig forskjellig fra den amerikanske. Som «landsmoder» Gro H. Brundland uttalte og nordmenn liker å tro er «det typisk norsk å være best».
I 2006 ble det laget en dokumentar om matvareindustrien i Norge med navnet «Smaken av hund». Dokumentaren viser hvordan mektige krefter i norsk matvareindustri jobber intensivt for å opprettholde en glanset fasade som dessverre ikke stemmer så godt med virkeligheten. Norske kuer som hovedsakelig spiser gress på åpne enger er dessverre ikke like vanlige i virkeligheten som på fjernsynsreklamer. Riktignok krever loven at norske kyr er 2 måneder på sommerbeite, men utenom dette er et liv i trange fjøsbåser sannheten for de fleste kyr, fôret med kraftfôr som i stor grad importeres. Import av soya til dyrefôr var i 2010 på over 215.000 tonn. Med litt tallakrobatikk blir riktignok soyamel som importeres fra særlig Brasil regnet som «norsk fôr» siden en liten del av prosessen gjøres i Norge – som det å male det opp til mel eller pakke det for salg. Slik pyntes det på norsk «selvforsyningsgrad». Andre husdyr i kjøttproduksjonen kommer heller ikke mye bedre ut i denne sammenheng.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning anslår at 15 % av norske klimagassutslipp er forårsaket av kjøtt- og melkeproduksjonen. Klimautslippene fra kjøttproduksjonen er også i Norge rundt 25 ganger høyere enn utslippene ved dyrking av tilsvarende mengder korn eller poteter. Med tanke på klimaet er det derfor liten tvil om at norsk kjøttproduksjon kommer svært dårlig ut – og norsk kjøttproduksjon og kjøttkonsum har klimautslipp i størrelsesorden som den norske bilparken. Ser man globalt på dette er vannforbruket ved kjøttproduksjonen et av de største problemene ved næringen – siden produksjonen av kjøtt legger beslag på rundt 70 % av verdens vannforbruk – en ressurs det blir stadig større mangel på i globalt perspektiv. Om lag en tredel av verdens kornproduksjon og 90 % av verdens soyaproduksjon går i dag til fôr i kjøttindustrien. I mange tilfeller går rundt 90 % av energien tapt ved å spise produktene fra kjøttindustrien istedenfor grønnsakene en kunne dyrket på samme areal. Når en vet at over en milliard mennesker i verden lider av matmangel og sult blir dette særlig problematisk.
Ut fra et helseperspektiv er det heller ikke mye som taler for retningen i den norske landbruks¬politikken. Mange av de største og best gjennomførte forsknings¬studiene på ernæring som er blitt gjennomført de siste årene viser tydelig at høyt inntak av rødt kjøtt er forbundet med økt forekomst av hjertekarsykdom, betydelig økt forekomst av blant annet tykktarmskreft og kortere forventet levealder. Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet i sine retningslinjer nå er klare på nordmenn bør redusere inntaket av blant annet rødt kjøtt.
Ord som «frittgående høner» klinger ofte godt i forbrukeres ører. Dessverre er ofte forskjellen i livskvaliteten mellom burhøns som står i små bur og såkalt «frittgående høner» som står tett i tett opp til 9 fugler per kvadratmeter på et fullsatt låvegulv. Dette er svært langt fra å kunne tilfredsstille hønenes naturlige behov. Stort bedre er det heller ikke for gris og kuer i norsk landbruk. Heller ikke mye av det som drives av økologisk dyrehold er særlig bærekraftig med tanke på ressurs- og arealbruk i motsetning til tilsvarende produksjon av grønnsaker.
Spørsmålet til norske politikere og forbrukere er derfor om vi i Norge ønsker å fortsette i et spor som vi allerede i dag vet skaper enorme utfordringer – både med tanke på miljø og klima, etisk og av helseårsaker. Land som Nederland og England driver i dag en god del forskning på hvordan en kan optimalisere en mer bærekraftig matproduksjon. Norge kunne også ha mulighet til å være med i nyskapning for en bærekraftig og helsevennlig matproduksjon basert på vegetariske råvarer. Gevinsten ville være stor for både miljøet og oss selv.
Klimaet i norsk klimaretorikk: Bærekraftig helse 9. utgave
Norsk nettverk for klima og helse har nå gitt ut åttendeutgave av tidsskriftet Bærekraftig helse – Klimaet i norsk klimaretorikk
Utgaven inneholder spennende innlegg om klimaretorikk i norsk politikk, blant annet om hvordan vi i Norge lever på illusjoner som støtter opp under veivalgene vi har gjort – både med tanke på petroleum, energi og klima, hvordan dreining på venstre/høyre-aksen har betydning for klimapolitikk, om hvordan statlige forsikringsordninger for naturskade kan gi gode og dårlige incentiver for å forebygge naturskade, om tilslørt retorikk blant framtredende personer som for eksempel klimadirektøren i Statoil.
Det er også smakebiter fra rapporten”Atlas of health and climate” fra UNEP. Mer om alt dette finner du i denne utgaven som nå er tilgjengelig på http://barekraftighelse9.klimaoghelse.com/
Bærekraftig helse er et tidsskrift som vil belyse aspekter som ofte glemmes i helsevesenet, nemlig at uten et bærekraftig klima blir det ingen god helse.
Bærekraftig helse kommer til å gi deg klima og helserelatert påfyll hver tredje måned og vi tror du kan glede deg til å lese tidsskriftet. Tidsskriftet er ’open access’ som betyr at du kan dele artiklene med alle du skulle ønske uten bekymringer.
Medlemskap i nettverket (som er gratis) kan også anbefales på det varmeste. Du vil da motta tidsskriftet Bærekraftig helse elektronisk 4 ganger i året. Innmelding kan gjøres på våre nettsider http://innmelding.klimaoghelse.com/
Du finner forresten også de tidligere tidsskriftene på http://tidsskrift.klimaoghelse.com–
September 2012, nr. 8, Juni 2012, nr. 7, Mars 2012, nr. 6, Desember 2011, nr. 5, September 2011, nr. 4, Juni 2011, nr. 3, Mars 2011, nr. 2, Desember 2010, nr. 1
Vi i Norsk nettverk for klima og helse håper du også vil bidra til å sette fokus på klimaendringene og dens konsekvenser i hverdagen. Del derfor gjerne tidsskriftet med kollegaer, venner og kjente, eller skriv ut en versjon som kan legges på lunsjrommet. Kanskje aller viktigst er det at vi alle går foran som gode eksempler i hverdagen og bidrar med en bærekraftig livsstil. For å få en bedre verden, trenger vi alle å ta i et tak i god dugnadsånd!
Vodpod videos no longer available.Da er det bare å ønske dere riktig god lesning!
Helsebonus og økt engasjement når barn kommer ut i naturen
I en tankevekkende artikkel i The Guardian og i rapporten Natural Childhood vises det hvordan barn i Storbritannia bruker stadig mindre tid i naturen. Britiske barn mellom 11 og 15 år bruker omtrent halvparten av tiden de er våkne foran en skjerm. Av dette utgjør passiv tid foran fjernsyn i gjennomsnitt 17 timer i uken. I 1971 gikk 80% av barna til skolen til fots, mens andelen idag ligger på kun 10%.
“Childhood is being undermined by adults’ increasing aversion to risk and by the intrusion of that fear into every aspect of their lives.”
– Tim Gill (Author of No Fear: Growing Up in a Risk-averse Society)
Det er lite som tyder på at dette er et sær-britisk problem. Norge kommer riktignok ut noe bedre ut enn flere andre europeiske land, men mange av tendensene er de samme. Norske barn ser gjennomsnittlig fjernsyn ca 12 timer per uke og sitter stille rundt halvparten av tiden de er våkne.
‘For a new generation, nature is more abstraction than reality. Increasingly, nature is something to watch, to consume, to wear – to ignore.’
– Richard Louv, Last Child in the Woods.
Den “moderne” livsstilen har sine bivirkninger. Lite aktivitet bidrar at andelen overvektige barn øker raskt og en stor andel barn har psykiske lidelser. Behandlingen trenger ikke være så vanskelig. Å bidra til at barn leker mer ut i naturen kan bidra til å forebygge flere av disse helseproblemen, og bidrar samtidig til å vekke engasjement og forståelse av viktigheten av naturen vi har rundt oss.
“No one will protect what they don’t care about; and no one will care about what they have never experienced. “
-David Attenborough
I tillegg ser det ut som mye tid i naturen bidrar til å bedre kognitiv utvikling og emosjonell intelligens. Det ser også ut til at de som er mye ute i naturen generelt også har bedre trivsel. Hvorfor ikke ta barna mer med ut og la fjernsynsskjermen få en velfortjent pause?
Vegan Runners Bergen
Some members of Vegan Runners UK. 5 September 2010
Vegan Runners ble etablert i London i 2004. Vegan Runners UK er også nært knyttet til The Vegetarian Cycling & Athletic Club (VC&AC), en organisasjon med en lang tradisjon, grunnlagt helt tilbake i 1888. Det kan forøvrig også nevnes at verdens eldste som har gjennomført maraton er en vegetarianer på over 100 år.
I Norge har det blitt etablert Vegan Runners Norge, som også har en egen Facebook side. Stavanger har allerede en aktiv gjeng med veganske løpere. I samme ånd, etableres nå Vegan Runners Bergen. Vegan Runners Bergen er et nettverk av veganske mosjonister med stor takhøyde og et sunt kosthold.
Åpningen av Vegan Runners Bergen blir på Fanaløpet 2012 arrangert av BFG Fana den 6. oktober. Det blir deltakere på halvmaraton og kanskje også på noen av de kortere distansene (10 km eller 4 km). Ved registrering, kan en skrive “Vegan Runners Bergen” under kategorien “Klubb / Organisasjon / Firma”. T-skjorter med Vegan Runners logo (for de som ønsker dette) kan kjøpes fra for eksempel http://www.veganrunners.org.uk/articles/clothing_order__footwear_436.html eller http://olax.spreadshirt.no/vegan-runners-C164682D1P24.
For dere som ønsker å bli med på bølgen, kast dere med og skriv gjerne et svar på dette innlegget.
–
Vegan Runners Norge:
“Løp som vinden! Vi kaller oss Vegan Runners, og vi gjør mer enn å løpe: jogging, kappgang, leifing, dansing, fjelltur, andre typer fysisk fostring, brettspill, fellesmiddager og mer!
Veganisme er en filosofi og en levemåte som søker å ekskludere — så langt det er mulig og praktisk — alle former for utnytting av og grusomhet mot dyr for mat, klær eller andre formål; og som derved fremmer utviklingen og bruken av dyrefrie alternativer til det beste for mennesker, dyr og miljøet. For dietten sin del betyr det å gå bort ifra alle produkter som er lagd helt eller delvis av dyr. (Vegan Society)
Er du interessert i veganisme? Vil du være med på ulike morsomme sosiale aktiviteter? Da er VEGAN RUNNERS noe for deg! Du må ikke være veganer for å delta! Denne gruppen er også for personer som vil vite mer om veganisme.”
green ubuntu 