Archive

Posts Tagged ‘jordbruk’

Hvordan kan vi unngå kollaps og skape et bærekraftig samfunn?

August 19, 2013 Leave a comment
Collapse av Jared Diamon. Foto av Earthworm. CC-BY-NC-SA-2.0

Collapse av Jared Diamon. Foto av Earthworm. CC-BY-NC-SA-2.0

Jared Diamond, forfatteren som blant er kjent for boken Guns, germs and steel, viser i boken Collapse hvordan ulike samfunn gjennom historien har kollapset fordi de ikke har levd bærekraftig med sine omgivelser. Gjennom å studere historien i lys menneskenes liv og påvirkning av naturen, og samspillet med geografien og naturlivet, viser Diamond tallrike eksempler på hvordan menneskelige feiltrinn har ført til total kollaps. Noen av stedene der sivilisasjoner kollapset var på Påskeøyene, hos Mayaindianere, Angkor-imperiet i Kambodsja og blant norrøne folkegrupper på Grønland. Også i mange samfunn i dag er det eksempler. Det er svært mye som taler for at det som skjedde i Rwanda og mange andre konflikter i stor grad var forårsaket av en forutgående kollaps. I mange av disse skjedde endringene såpass gradvis at innbyggerne neppe innså farene før det var for sent, som på Påskeøyene der befolkningen hugget ned trærne og mistet livsgrunnlaget.

Det er lett å tenke at dette i hovedsak har vært relevant for tidligere samfunn. Jared Diamond viser oss imidlertid at svært mye av det som skjer i verden i dag som er parallelt med det som skjedde i mange av samfunnene som har kollapset gjennom historien. Mange aspekter i ulike samfunn er i dag svært nær kollaps og mye har allerede kollapset. Samtidig er ulike steder i verden mye sterke tilknyttet hverandre enn vi ofte tror. Om deler av naturen i ulike områder skulle kollapse i dag, ville det kunne få enorme konsekvenser for resten av verden. En kollaps vil fort bli global og ramme store deler av livet på jorden. Et eksempel er klimaendringene der byrdene i hovedsak bæres av verden som helhet. Dette understreker betydningen av at vi må stå samlet og jobbe sammen for å motvirke katastrofale naturskade­.

De største truslene som løftes fram er:

  1. Avskogning og ødeleggelse av naturomåder
  2. Tap av biologisk mangfold (som påvirker naturen, matproduksjonen etc)
  3. Manglende regulering av fornybare ressurser i havet
  4. Jorderosjon og tap av fruktbar jord
  5. Ikke bærekraftig forbruk av fossil energi
  6. Ødeleggelse av mange av de viktigste ferskvannskildene
  7. Endring av kapasitet for matproduksjon som følge av klimaendringer
  8. Forurensing av luft, vann, jord og levende liv
  9. Spredning av steds-fremmede arter som ødelegger økosystemer (slik som kongekrabben i Norge)
  10. Utslipp av klimagasser som skaper klimaendringer
  11. Økning i verdens befolkning som setter økende press på naturen og livet på jorden
  12. For stort og økende fotavtrykk fra hvert enkelt menneskes ved bruk av ressurser og ødeleggelse av natur og biologisk mangfold

Det er lett å kun fokusere på enkeltproblemer og glemme at mange av dagens problemer henger tett sammen. Jared Diamond skriver at folk ofte spør ”What is the single most important environmental/ population problem facing the world today?” A flip answer would be, “The single most important problem is our misguided focus on identifying the single most important problem!” That flip answer is essentially correct, because any of the dozen problems if unsolved would do us grave harm, and because they all interact with each other. If we solved 11 of the problems, but not the 12th, we would still be in trouble, whichever was the problem that remained unsolved. We have to solve them all.” Hør gjerne hans TED talk fra 2008.

Truslene som venter oss dersom vi mislykkes å løse dette på en god måte er store. Historien viser at mange av de som har mislyktes har kollapset på grunn av sult, sykdomsepidemier, og krig og folkemord som har vært utløst av problemene nevnt ovenfor. Han viser også eksepler på hvordan det er enklere og mye mindre kostnadskrevende å håndtere utfordringer tidlig enn å vente til de bygger seg opp til store problemer.

Mange tror i dag at teknologi vil kunne løse dagens utfordringer uten at vi selv trenger å gjøre endringer. At det vil skje videre innovasjon er det lite tvil om, men å anta at dette alene skal løse utfordringene blir som å oppholde seg i et hus som brenner uten å evakuere huset og håpe at brannen slukker av seg selv. I et samfunn som på mange områder har stor risikoangst er dette et paradoks. Det er også stor tro på at økonomisk rikdom skal kunne kjøpe oss ut av problemene. Å reparere skadene vil nok dessverre være  mye dyrere og mer krevende enn å forebygge dem. Den eksponentielle økonomiske veksten som vi har sett i de siste årene innebærer også store farer.

Vi trenger imidlertid ikke være passive observatører og se vente på at det blir katastrofer. Svært mye av de negative effektene kan unngås dersom de nødvendige stegene tas i tide. Dette kan inkludere både innsats på personlig plan, påvirkning gjennom forbrukermakt, grasrotsarbeid, og inkluderer i høyeste grad også politiske valg. Politiske strukturer er skapt nettopp for å bidra til at ressurser forvaltes godt og at at ikke enkeltmenneskers handlinger kan skade fellesskapet. Dessverre ser det ikke ut til at mange av dagens Stortingspolitikere har innsett nettopp dette. Mange ser ut til å tenke fireårsperspektiver og glemme at det er et politisk ansvar å bidra til en langsiktig god framtid.

Diamond trekker fram at kunnskap til historien kan gi oss mulighet til å lære av våre feiltrinn og unngå å gjøre de samme feilene i framtida. Dette vil kreve god langtidsplanlegging og villighet til å kritisk vurdere vårt eget levesett. Miljøpartiet De Grønne sin politikk bygger på dette og er bygget på fire solidaritetsprinsipper: solidaritet med mennesker i dag, solidaritet med mennesker i framtida, solidaritet med dyr og planter og solidaritet med naturen. Som Diamond også viser tydelig, henger naturligvis disse sammen slik at de som ønsker en god verden for framtidas generasjoner bør ta hensyn til både natur og planteliv, dyr og mennesker. Gjennom grønn politikk og kritisk refleksjon rundt hva som må endres fra dagens samfunn, kan vi sammen bygge et godt samfunn som er bærekraftig også på lang sikt. Hvorfor ikke være med å bygge et slikt samfunn?

Advertisements

Seier for biene er en seier for verden

May 2, 2013 1 comment

Når EU nå har vedtatt forbud mot bruk av neonicotinoide sprøytemidler, er dette god grunn til å feire. Dette er en stor seier for biene som har vært svært hard rammet de siste årene med kraftig reduksjon i antall. Kraftige reduksjon i biebestandene er ikke bare et tap for biene – det er også et tap for verden. Biene har en svært viktig rolle i pollinering av planter. Albert Einstein sa derfor

If the bee disappeared off the face of the earth, man would only have four years left to live.

Det er derfor gledelig at EU har trosset mektige selskapers interesser og lyttet til forskere.

Dear amazing Avaaz community,

We did it — Europe just banned bee-killing pesticides!! Mega-corporations like Bayer threw everything they had at this, but people-power, science and good governance came out on top!!

Avaaz bee die in, Germany
Bee “die in” at Bayer’s headquarters, Cologne

Vanessa Amaral-Rogers from the specialist conservation organisation Buglife, says:

“It was a close vote, but thanks to a massive mobilisation by Avaaz members, beekeepers, and others, we won! I have no doubt that the floods of phonecalls and emails to ministers, the actions in London, Brussels and Cologne, and the giant petition with 2.6 million signers made this result possible. Thank you Avaaz, and everyone who worked so hard to save bees!”

Bees pollinate two thirds of all our food — so when scientists noticed that silently, they were dying at a terrifying rate, Avaaz swung in to action, and we kept on swinging until we won. This week’s victory is the result of two years of flooding ministers with messages, organizing media-grabbing protests with beekeepers, funding opinion polls and much, much more. Here’s how we did it, together:

    • Keeping France strong. In January 2011, 1 million people sign our call to France to uphold its ban on deadly neonicotinoid pesticides. Avaaz members and beekeepers meet the French agriculture minister and fill the airwaves, pressing him to face down fierce industry lobbying and keep the ban, sending a strong signal to other European countries.
Bernie in Brussels
Bernie, the huge inflatable bee, helps deliver our 2.6m strong petition to Brussels
    • Tackling industry head on. Bayer has faced Avaaz and allies protesting at its last three annual meetings. The pesticide giant’s managers and investors are welcomed by beekeepers, loud buzzing, and massive banners with our 1 million plus call on them to suspend use of neonicotinoids until scientists reviewed their effect on bees. Avaaz even makes a presentation inside the meeting, but Bayer says ‘no’.
    • Making the science count. In January the European Food Safety Agency finds that three pesticides pose unacceptable risks to bees, and we jump in to ensure Europe’s politicians respond to their scientific experts. Our petition quickly grows to 2 million signatures. After many talks with EU decision-makers, Avaaz delivers our call right to the EU HQ in Brussels. Later that same day, the Commission proposes a two-year ban!
March of beekeepers
Beekeepers help deliver our massive petition to Downing Street
  • Seizing our chance. The battle to save the bees heats up in February and March. Across the EU, Avaaz members are ready to respond as all 27 EU countries decide whether to welcome or block the proposal. When farming giants UK and Germany say they won’t vote yes, Avaaz publishes public opinion polls showing huge majorities of Brits and Germans in favour of the ban. Avaaz members also send almost half a million emails to EU Agriculture Ministers.Apparently afraid of dealing with citizens rather than industry lobbyists, UK minister Owen Paterson complains of a “cyber-attack”, which journalists turn into a story in our favour! And then comes Bernie — our 6 metre bee in Brussels — a powerful visual way to deliver our petition as negotiations enter the final stages.Journalists flock to Bernie, and we hear we’ve helped get the Spanish ministry to look harder at the science and shift position . But we didn’t get the majority we needed to pass the ban.< /li>
    Bernie in The Independent
    Bernie the bee featured in The Independent
  • Turning the red light green. In April the bee-saving proposal is sent to an Appeals Committee, giving us a glimmer of hope if we can switch a few more countries’ positions. In the final sprint, Avaaz teams up with groups including Environmental Justice Foundation, Friends of the Earth and Pesticides Action Network, plus beekeepers and famous bee-loving fashion designers to organise an action outside the UK Parliament. In Germany, beekeepers launch their own Avaaz petition to their government, signed by over 150,000 Germans in just two days and delivered in Cologne soon after. More phone calls rain down on ministries in different capitals as Avaaz responds to a last-minute wrecking amendment by Hungary, and positions Bernie the bee again in Brussels. Pesticide companies buy adverts in the airport to catch arriving officials, and take to the airwaves suggesting other measures such as planting wild flowers. But their slick messaging machine is ignored, first Bulgaria then — the big prize — Germany switch their stances and this week we win, with over half of EU countries voting for the ban!
It’s been a long haul, to get this win, and it wouldn’t have been possible without scientists, specialists, sympathetic officials, beekeepers and our campaign partners. We can be proud of what we’ve helped to accomplish together.One strong bees advocate, Paul de Zylva, head of the Pesticides and Pollinators Unit at Friends of the Earth said:

“Thanks to millions of Avaaz members who mobilised online and in the streets. Without a doubt Avaaz’s massive petition and creative campaigning helped push this over the edge, complementing our work and that of other NGOs.”

It’s time to celebrate this breathing space for one of the earth’s most precious and important creatures. But the EU ban is only in place for 2 years pending further review. And around the world bees continue to die from the pesticides which weaken and confuse them, as well as from loss of habitat as we plough up and build over the countryside. In Europe and across the world there’s lots of work to do to ensure sound science guides our farming and environmental policies. And we’re just the community for the job. 🙂

With hope and happiness,

Ricken, Iain, Joseph, Emily, Alex, Michelle, Aldine, Julien, Anne, Christoph and the rest of the Avaaz team

PS: Let’s keep this going — chip in to ensure we can launch rapid-fire, multi-tactic campaigns on the issues we all care about: https://secure.avaaz.org/en/bees_victory/?bRuKtbb&v=24665

PPS: Many Avaaz campaigns — like the German beekeeper one this month — are started by individuals or groups of members. Just click here to see how easy it is to start yours right now: http://www.avaaz.org/en/petition/start_a_petition/?rba13

SOURCES

The bees story, and Avaaz’s role, have been mentioned in hundreds of articles. Here’s a small selection:

EU bans pesticides over bee fears (Reuters)
http://www.reuters.com/video/2013/04/29/eu-bans-pesticides-over-bee-fears?videoId=242537247&videoChannel=5

Bee-harming pesticides escape proposed European ban (The Guardian)
http://www.guardian.co.uk/environment/2013/mar/15/bee-harming-pesticides-escape-european-ban

EU says it will push through better bee protections after members disagree over pesticides (Washington Post)
http://www.washingtonpost.com/business/eu-says-it-will-push-through-better-bee-protections-after-members-disagree-over-pesticides/2013/04/29/eea31ecc-b0d4-11e2-9fb1-62de9581c946_story.html

Save the bees: Protesters swarm around Parliament in support of pesticides ban (Mirror)
http://www.mirror.co.uk/news/uk-news/save-bees-protesters-swarm-around-1855996

Historic vote to ban neonicotinoid pesticides blamed for huge decline in bees (The Independent)
http://www.independent.co.uk/news/uk/politics/historic-vote-to-ban-neonicotinoid-pesticides-blamed-for-huge-decline-in-bees-8591807.html

EU to ban pesticides linked to bee decline (Al Jazeera)
http://www.aljazeera.com/news/europe/2013/04/2013429133837540126.html

European Union imposes ban on pesticides linked to bee deaths (RFI)
http://www.english.rfi.fr/environment/20130429-european-union-imposes-ban-pesticides-linked-bee-deaths

EU to ban bee-killing pesticides (EU Observer)
http://euobserver.com/environment/119979

Time to re-discover the importance of the soil

The soil and its resources is often taken for granted. If used unresponsibly our soil can be diminished substantially. It is time to learn a bit more about our soil and how to preserve it well. Use 5 minutes of your time to see the excellent animation below:


This animated film tells the reality of soil resources around the world, covering the issues of degradation, urbanization, land grabbing and overexploitation; the film offers options to make the way we manage our soils more sustainable.
For more information visit globalsoilweek.org

By: Uli Henrik Streckenbach, Ronny Schmidt, Maik Lochmann, Andrea Abendroth, Marcus Illgenstein, Robin Merrill, Martin Langenbach and Christoph Wieczorek. IASS Potsdam.

Er det bedre i norsk matindustri enn hva amerikanske skrekkbilder viser?

January 19, 2013 1 comment

Innlegg publisert i Nationen 15.01.13 av Kaisa Hautala (utviklingsgeograf), Lars Thore Fadnes (lege) og Siri Martinsen (veterinær), NOAH

Filmen Food Inc, som nylig ble vist på NRK, viser skrekkbilder fra den amerikanske matindustrien. Spørsmålet er om situasjonen i Norge er særlig forskjellig fra den amerikanske. Som «landsmoder» Gro H. Brundland uttalte og nordmenn liker å tro er «det typisk norsk å være best».

I 2006 ble det laget en dokumentar om matvareindustrien i Norge med navnet «Smaken av hund». Dokumentaren viser hvordan mektige krefter i norsk matvareindustri jobber intensivt for å opprettholde en glanset fasade som dessverre ikke stemmer så godt med virkeligheten. Norske kuer som hovedsakelig spiser gress på åpne enger er dessverre ikke like vanlige i virkeligheten som på fjernsynsreklamer. Riktignok krever loven at norske kyr er 2 måneder på sommerbeite, men utenom dette er et liv i trange fjøsbåser sannheten for de fleste kyr, fôret med kraftfôr som i stor grad importeres. Import av soya til dyrefôr var i 2010 på over 215.000 tonn. Med litt tallakrobatikk blir riktignok soyamel som importeres fra særlig Brasil regnet som «norsk fôr» siden en liten del av prosessen gjøres i Norge – som det å male det opp til mel eller pakke det for salg. Slik pyntes det på norsk «selvforsyningsgrad». Andre husdyr i kjøttproduksjonen kommer heller ikke mye bedre ut i denne sammenheng.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning anslår at 15 % av norske klimagassutslipp er forårsaket av kjøtt- og melkeproduksjonen. Klimautslippene fra kjøttproduksjonen er også i Norge rundt 25 ganger høyere enn utslippene ved dyrking av tilsvarende mengder korn eller poteter. Med tanke på klimaet er det derfor liten tvil om at norsk kjøttproduksjon kommer svært dårlig ut – og norsk kjøttproduksjon og kjøttkonsum har klimautslipp i størrelsesorden som den norske bilparken. Ser man globalt på dette er vannforbruket ved kjøttproduksjonen et av de største problemene ved næringen – siden produksjonen av kjøtt legger beslag på rundt 70 % av verdens vannforbruk – en ressurs det blir stadig større mangel på i globalt perspektiv. Om lag en tredel av verdens kornproduksjon og 90 % av verdens soyaproduksjon går i dag til fôr i kjøttindustrien. I mange tilfeller går rundt 90 % av energien tapt ved å spise produktene fra kjøttindustrien istedenfor grønnsakene en kunne dyrket på samme areal. Når en vet at over en milliard mennesker i verden lider av matmangel og sult blir dette særlig problematisk.

Ut fra et helseperspektiv er det heller ikke mye som taler for retningen i den norske landbruks¬politikken. Mange av de største og best gjennomførte forsknings¬studiene på ernæring som er blitt gjennomført de siste årene viser tydelig at høyt inntak av rødt kjøtt er forbundet med økt forekomst av hjertekarsykdom, betydelig økt forekomst av blant annet tykktarmskreft og kortere forventet levealder. Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet i sine retningslinjer nå er klare på nordmenn bør redusere inntaket av blant annet rødt kjøtt.

Ord som «frittgående høner» klinger ofte godt i forbrukeres ører. Dessverre er ofte forskjellen i livskvaliteten mellom burhøns som står i små bur og såkalt «frittgående høner» som står tett i tett opp til 9 fugler per kvadratmeter på et fullsatt låvegulv. Dette er svært langt fra å kunne tilfredsstille hønenes naturlige behov. Stort bedre er det heller ikke for gris og kuer i norsk landbruk. Heller ikke mye av det som drives av økologisk dyrehold er særlig bærekraftig med tanke på ressurs- og arealbruk i motsetning til tilsvarende produksjon av grønnsaker.

Spørsmålet til norske politikere og forbrukere er derfor om vi i Norge ønsker å fortsette i et spor som vi allerede i dag vet skaper enorme utfordringer – både med tanke på miljø og klima, etisk og av helseårsaker. Land som Nederland og England driver i dag en god del forskning på hvordan en kan optimalisere en mer bærekraftig matproduksjon. Norge kunne også ha mulighet til å være med i nyskapning for en bærekraftig og helsevennlig matproduksjon basert på vegetariske råvarer. Gevinsten ville være stor for både miljøet og oss selv.

Ikke all “norsk” og “kortreist” mat er like kortreist, norsk eller bærekraftig…

December 17, 2012 Leave a comment

Ikke all  “norsk” og “kortreist” mat er like kortreist, norsk eller bærekraftig…
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Kraftfr-i-krybben-7069969.htm

Klimameldingens konkrete tiltak står i liten grad i stil med visjonene

Regjeringen slapp i dag klimameldingen som allerede er mange år forsinket. Når den i dag kommer, domineres den i stor grad av at de konkrete tiltakene og virkemidlene i liten grad står i stil med visjonene den hevder å ha. Med tanke på alvoret i dagens klimasituasjon er dette trist. Noe av det mest graverende med meldinga er at den i liten grad problematiserer hvordan Norge bidrar til store globale utslipp gjennom vår petroleumsnæring, og setter inn få og små tiltak på denne fronten. Klimameldingen skriver at Norge skal ”Utarbeide en større analyse av og strategi for kraft fra land som energiløsning ved samordnet utbygging av felt med geografisk nærhet”, noe som framstiller regjeringens politikk i et nøtteskall, nemlig å satse på grønnvasking av en videre intensiv oljeutvinning som klimaforskerne mener er uforenlig med de klimamålene meldinga hevder å ha.

Å få på plass skikkelige klimaavgifter er et av de tiltakene mange forskere mener vil være mest effektive. Det positive er at meldingen foreslår å øke CO2-avgiften for petroleumsnæringen. Dessverre er denne økningen relativt beskjeden – på 200 kroner per tonn – noe som neppe vil ha tilstrekkelig effekt.

Regjeringen har også tidligere pyntet på klimaregnskapet ved å trekke karbonopptak fra skog inn i klimaregnskapet. Dette gjør også denne klimameldingen. Ser en bort fra det å ta skog inn i klimaregnskapet er målene i klimameldingen for de norske utslippene å redusere kun 6 % i forhold til utslippsnivået i 1990, noe som er svært lite å rope hurra for sett i sammenheng med hva FNs klimapanel mener er nødvendig for å unngå katastrofale klimaendringer.

En annen stor mangel med meldingen er at norsk kjøttproduksjon og kjøttkonsum knapt er problematisert selv om dette bidrar med en stor andel av norske klimagassutslipp. Med tanke på transport og samferdsel har  meldingen heller ikke mye å skryte av. Ellers preges klimameldingen av en del høyst diskutable pompøse påstander som at ”Norges mangeårige prioritering av klimapolitikk og vår samlede innsats ute og hjemme, gir oss troverdighet som pådriver og brobygger i det internasjonale klimaarbeidet.” Særlig mye nærmere tomme ord kan det godt gjøres å komme.

Klimameldingen er uansett bare ord inntil den settes ut i praksis. Det er derimot lite som tyder på at regjeringen vil bidra til at klimaendringene tas tilstrekkelig på alvor. Miljøpartiet De Grønne er heldigvis betydelig mer konkrete og ambisiøse i sin politikk. Skal vi se framtiden lyst i møte, vil konkret handling og praktisk politikk være nødvendig. Derfor vil både våre handlinger som enkeltpersoner og også hva vi stemmer i kommende Stortingsvalg i 2013 ha stor betydning.

Er dyrehold på sommerbeite klimavennlig?

March 27, 2012 4 comments

Norsk sauehold blir ofte ofte trukket fram som et av eksempel på “klimavennlig” husdyrhold, siden de ofte i sommermånedene beiter på utmark. Dette kan kanskje høres rimelig ut, men studier som har sett på dette viser at det i norsk husdyrhold brukes gjennomsnittlig 3,5 tonn kraftfôr per tonn kjøtt – i tillegg til gress fra beitemark. Mye av dette fôret som brukes i Norge er fra områder som tidligere var regnskog. Sauehold er også blant verstingene når man ser på næringsforbruk i forhold til kjøttforbruk.

En rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) med navnet «Livestock’s long shadow» viser at sauehold bidrar kraftig til metanproduksjon, som er en klimagass med sterk drivhuseffekt, og kommer betydelig verre ut enn mye av dyreholdet forøvrig.

Derfor er ikke husdyrhold og heller ikke husdyrhold med sommerbeite noen god løsning – verken for miljøet eller med tanke på verdens matsikkerhet. Et plantedominert kosthold er derimot positivt både for klimaet og miljøet, og bidrar betydelig i positiv retning med tanke på verdens matsikkerhet, noe rapporten «Livestock’s long shadow» viser.

Kilder:
«Livestock’s long shadow» 2006 (FAO) http://www.fao.org/docrep/010/a0701e/a0701e00.HTM

Arealkrevende nordmenn (Rapport FiVH)
http://www.framtiden.no/view-document/548-arealkrevende-nordmenn.html

Pimentel et al. Ethical Issues of Global Corporatization: Agriculture and Beyond. Poultry Science 2004
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15049482

Beddington. Food security: contributions from science to a new and greener revolution. Phil. Trans. R. Soc. B 2010

Foley JA. Can we feed the world & sustain the planet? Sci Am. 2011