Archive
Vegetarisk julemat – en gastronomisk og velsmakende jul uten kjøtt
Ved Lars Thore Fadnes og Aslaug Moi Frøysnes. Tidligere publisert i Grønn og glad.
Nordmenn fortærer gjennomsnittlig 79 kilo kjøtt årlig og i Norge alene slaktes ca 40 millioner dyr per år. Jula er en av de tidene da kjøttsultne nordmenn overgår seg selv i kjøttinntak.1,2 Hva er da alternativene for oss som ønsker at gris skal få være gris, og ikke kjøtt?
Noe som kan være kjekt å vite er at vegetarisk kosthold belønnes med helsegevinster. Å spise vegetarmat har dokumentert positiv effekt på helse, blant annet med en ca 20% nedsatt risiko for hjertesykdom, nedsatt risiko for diabetes (sukkersyke), samt lavere forekomst av vektproblemer.3,4 Det sistnevnte kan jo være kjekt å vite for de som ofte strever med å komme inn i buksene etter julefeiringa. Det er også verdt å merke seg at leveutsiktene for vegetarianere ser ut til å være bedre enn for de som spiser kjøtt. Fordelen varer med andre ord lenge etter måltidet i tillegg til den bonusen at mange får mindre av den tunge og slappe følelsen et vanlig julemåltid ofte gir. Dessuten er det å kutte kjøttet noe av det mest miljøvennlige du kan gjøre.
For de som skal feira jula med vegetarmat med kjøttspisende familie og venner, kan man gjøre det enkelt og godt ved å spise det samme tilbehøret og erstatte kjøttet med vegetar-alternativer. Kjøtt, være seg slaktet sau eller gris kan erstattes med f.eks seitan pølser. Disse kan kjøpes på f.eks Kinsarvik Frukt og Grønt, eller lages selv.5 ‘Mock duck’ er også et godt alternativ som kjøpes på hermetikkboks og stekes i olje på lav varme. Dette får man tak i på mange innvandrerbutikker (f.eks Oliven Mat like bak Rådhuset). Det kan med andre ord være kjekt å ta en tur innom et par spennende matbutikker før jul.
En klassiker blant vegetarianere er nøttestek, som for mange er blitt like sterk juletradisjon som pinnekjøtt for mange vestlendinger.6 For oppskrift, ta en titt på:
http://veg-veg.no/mat/middag/nøttestek
Retten egner seg godt med mandelpoteter, enkel salat og et glass rødvin til. Ellers er det også tallrike gode nettsider med tips og råd om vegetarmat, så ta en kikk på http://www.vegetar.com.7,8,9
Så hvorfor ikke la Nasse Nøff forbli Nasse Nøff, i stedet for å slakte ham til inntekt for årets juletallerken?
Referanser:
1. http://www.etiskforbruk.no/nyhetsarkiv/4-hovednyheter/745-okt-kjottforbruk
2. http://www.dyrevern.no/artikler/nyheter_om_mat/50_milliarder_dyr_drepes_i_kjottindustrien_hvert_ar
3. Fraser GE: Vegetarian diets: what do we know of their effects on common chronic diseases? Am J Clin Nutr
2009, 89(5):1607-1612.
4. Key TJ, Fraser GE, Thorogood M, Appleby PN, Beral V, Reeves G, Burr ML, Chang-Claude J, Frentzel-
Beyme R, Kuzma JW, Mann J, McPherson K: Mortality in vegetarians and nonvegetarians: detailed findings
from a collaborative analysis of 5 prospective studies. Am J Clin Nutr 1999, 70(3 Suppl):516-524.
5 http://www.vegetar.com/mt/2006/05/seitanpoelser_i_julevennlig_ut.html
6 http://veg-veg.no/mat/middag/nøttestek
7 http://www.vegetar.com/mt/2006/05/julemat.html
8 http://www.vegetar.com/mt/2006/05/vegetarisk_julemat_raskest_mul.html
Klima og helse på tallerkenen: Bærekraftig helse 5. utgave – spennende lesestoff
Norsk nettverk for klima og helse har nå nettopp gitt ut femte utgave av tidsskriftet Bærekraftig helse – Klima og helse på tallerkenen – og vi tror dere kommer til å sette pris på utgaven. Utgaven inneholder spennende innlegg om matproduksjons effekt på klimaet, helseeffekter av frukt og grønt, tilrettelegging for gode vaner, info om et innspill til Utenriksdepartementet og litt om fysisk aktivitet og friluftsliv som medisin for en frisk kropp og et sunt sinn. Tidsskriftet er nå tilgjengelig på følgende nettside:
http://barekraftighelse5.klimaoghelse.com/
Du finner også de tidligere tidsskriftene på:
http://tidsskrift.klimaoghelse.com
Vi vil for varmt anbefale medlemskap i nettverket (som er gratis). Du vil da motta tidsskriftet ’Bærekraftig helse’ elektronisk 4 ganger i året. Innmelding kan gjøres på våre nettsider: http://innmelding.klimaoghelse.com/
Del gjerne tidsskriftet Bærekraftig helse med venner og kjente eller skrive ut en versjon som kan legges på et venteværelse eller lignende. Kanskje aller viktigst er det at vi alle går foran som gode eksempler i hverdagen. Skal vi få en bedre verden, trenger vi nemlig å ta i et tak alle sammen!
Da er det bare å ønske dere riktig god lesning!
Vennlige hilsener fra oss i koordinatorgruppa i Norsk forum for klima og helse ved
Lars Thore Fadnes, Britt Grethe Randem, Gunnar Kvåle, Guro Steine Letting og Usman A. Mushtaq
———————————————————————————————————————–
Bærekraftig helse er et tidsskrift som vil belyse et aspekt som ofte glemmes i helsevesenet, nemlig at uten et bærekraftig klima, blir det ingen helse. Bærekraftig helse kommer til å gi deg klima og helserelatert påfyll hver tredje måned og vi tror du kan glede deg til å lese tidsskriftet. Beskjed og link til nyeste utgave vil bli sendt til medlemmene ved hjelp av google groups. Tidsskriftet er ’open access’ som betyr at du kan dele artiklene med alle du skulle ønske uten bekymringer.
Alle som kunne tenke seg å bidra med artikler eller innlegg til neste utgave kan sende en e-post til redaktøren Lars Thore Fadnes på e-mail klimaoghelse(alfakrøll)fadnes.net
Klikk på linkene for å lese tidsskriftet:
–
Vodpod videos no longer available.Lese i nettleseren eller Last ned som pdf
Andre formater: Lese i Issuu format – Lese i Scribd format
–
Vodpod videos no longer available.Lese i nettleseren eller Last ned som pdf
Andre formater: Lese i Issuu format – Lese i Scribd format
–
Vodpod videos no longer available.Lese i nettleseren eller Last ned som pdf
Andre formater: Lese i Issuu format – Lese i Scribd format
–
Vodpod videos no longer available.Lese i nettleseren eller Last ned som pdf
Andre formater: Lese i Issuu format – Lese i Scribd format
–
Vodpod videos no longer available.Lese i nettleseren eller Last ned som pdf
Andre formater: Lese i Issuu format – Lese i Scribd format
Patenter – når konsekvensen blir det motsatte av hensikten
Patenter er ment å skulle stimulere og gi incentiver til nye oppdagelser og utvikling, slik at de som har bidratt til dette får bedre muligheter til økonomisk avkastning. Dette kan i prinsippet være fornuftig i en del sammenhenger. Problemet er bare at situasjonen nå ofte er at patenter står i veien for utvikling. Oppdagelser er i dag sjelden et resultat av bragder hos enkeltpersoner eller enkelte bedrifter, men er ofte et resultat av en parallel samfunns og forskningsutvikling der mange kommer opp med tilsvarende løsninger mer eller mindre samtidig. Tidsskriftet det “The Economist” skriver i klartekst at patenter er et hinder for bedre tider, ikke minst for landene som håndhever de sterkest, som for eksempel USA. Patenter gjør at mange av de mest kreative og nyskapende bruker mye av sin tid på juridisk byråkrati:
“Every patent granted for an idea that any number of suitably skilled engineers could have (and would have, and did) come up with is a patent that probably shouldn’t be granted—a pure deadweight loss that’s actually compounded by the squandering of resources on the “arms race,” with no compensating dynamic gain. Actually, there’s probably a dynamic loss: You end up creating a huge incentive for smart and skilled people to spend their time and energy not coming up with a brilliant idea that nobody else would have, but instead trying to be the first to put on paper ideas that are obvious (to a properly trained and up-to-date person) but haven’t been locked down yet—the solution, again, that almost any professional would have come up with once they were actually trying to implement the relevant technology. A sector where investment in defensive patents is so massive, then, is a sector where—even if some of them do genuinely add value—patents are probably doing more harm than good on net.”
“We rarely directly confront the effects of this immense waste of resources and brainpower and the attendant retardation of the pace of discovery, but it affect us all the same. It makes us all poorer and helps keep us stuck in the great stagnation.”
Her er noen flere eksempler på hvordan patentrettigheter brukes uten at det gagner. Kunnskap er og bør være en enorm ressurs som burde komme alle til gode. Dette kan oppnås f.eks ved å gjøre kunnskap tilgjengelig som Creative Commons, via Open Access publisering av vitenskapelig arbeid og åpen kildekode i programmer (Open Source). Wikipedia, PLoS, BMC (biomedcentral) er alle gode eksempler på dette, for ikke å glemme den gullgruven av både programmer og muligheter som finnes innenfor operativsystemene, som f.eks Ubuntu.
Kanskje er det på tide å revurdere om vi skal holde på et patentsystem som holder positiv utvikling tilbake når det finnes bedre alternativer som Creative Commons.
Myths about gender and equity
Gender equity is essential and women and men need to have same rights.
Nevertheless, there are many myths and false perceptions about gender and gender equity. Several of these are related to HIV. One of these is that men are usually the index partners of HIV causing infection to the women. The fact is that men and women are equally likely to be index partners [1]. In addition it is often stated that men are more reluctant to use condoms than men. This is also wrong in many cases, and it has even been reported to be the opposite in studies that have investigated this [2].
Why point out these myths when there obviously are many cases where gender equity is lagging far behind in disfavour of women. One reason is that in some aspects, health care program are directed in ways which to limited degree gives similar opportunities to men and women. One example is HIV-testing which in many cases are focusing mostly on pregnant women (e.g. many of the PMTCT programs which are obviously important). This is not a call to reduce such initiatives, but rather also to ensure that there are similar opportunities for both women and men, also within the health services and to strengthen programs which are less gender specific.
Kilder
1. Eyawo O, de Walque D, Ford N, Gakii G, Lester RT, Mills EJ: HIV status in discordant couples in sub-Saharan Africa: a systematic review and meta-analysis. Lancet Infect Dis 2010, 10(11):770-777.
2. Uganda Ministry of Health: Uganda HIV/AIDS Sero-Behavioral Survey 2004-2005. Macro O; 2006. http://www.ubos.org/
UiB pressemelding: Ernæring, helseråd og vekst hos småbarn i Uganda
Ernæring, helseråd og vekst hos småbarn i Uganda
 Foto: Jørgen Barth |
Lars Thore Fadnes disputerer fredag 3.juni for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:
”Counselling, child growth and feeding of children in Uganda in the era of HIV: Contexts and consequences”
Til tross for en gradvis reduksjon i dødsfall blant barn, dør hvert år 8 millioner barn før de fyller 5 år. Flere tiltak kan redusere barnedødeligheten, og beregninger tyder på at tiltak som fremmer fullamming fram til 6 måneders alder kan redusere barnedødelighet med 8 prosent. Fullamming i 6 måneder anbefales nå av Verdens helseorganisasjon (WHO), men det er etterlyst flere studier som belyser hvordan barn vokser når fullamming fremmes fram til 6 måneders alder.
Lars Thore Fadnes har i sitt doktorgradsarbeid sett på eksisterende ernæringspraksis blant småbarn i Uganda, på helseundervisningen som gis, og hvordan det å fremme 6 måneders fullamming påvirker barns vekst.
Resultatene fra studiene Fadnes har vært involvert i viser at helsearbeidere i Uganda har tallrike utfordringer som mangel på helsearbeidere, utstyr og lokaler, samt sjeldne oppfriskningskurs. Den utstrakte fattigdommen gjorde det i mange tilfeller vanskelig for barna å få et godt og variert kosthold. Dette ble enda vanskeligere av at retningslinjene som var aktuelle da studiene ble gjennomført i for liten grad tok hensyn til den stedsspesifikke sitasjonen, de økonomiske faktorene og kulturen. En del av helsearbeiderne hadde også vanskeligheter med å balansere det å forenkle viktige budskap og samtidig gi et budskap som var tilstrekkelig nyansert til ikke å skape forvirring.
Det viste seg også at forsøket med å benytte mor-til-mor rådgivere for å fremme fullamming fram til 6 måneders alder ikke hadde positiv effekt på barnas vekst ved 2 års alder selv om flere i studien praktiserte fullamming. Nærmere halvparten av barna til mødrene som fikk mor-til-mor rådgivning hadde svært lav høyde for alderen. Blant barna til mødrene som ikke fikk mor-til-mor-rådgivning var over en tredel av barna svært lav høyde for alderen. Den ugunstige veksten så ikke ut til å ha sammenheng med amming.
Avhandlingen viser at det er helt sentralt at retningslinjer tar den stedsspesifikke situasjonen og kulturen hos målgruppen i betraktning. Samtidig er det på tide å revurdere hvordan man kan fremme ernæring blant barn i Uganda på en best mulig måte.
Personalia:
Lars Thore Fadnes er utdannet lege fra Universitetet i Bergen. Han har siden 2003/4 vært tilknyttet Senter for internasjonal helse og forskningsgruppen PROMISE-EBF, først som forskerlinjestudent og deretter stipendiat. Fadnes har gjort sitt doktorgradsarbeid i Uganda og Sør Afrika med veiledning fra Ingunn Marie S. Engebretsen, Thorkild Tylleskär og James K. Tumwine. Fadnes har fokusert særlig på ernæring og vekst hos barn i en setting med HIV, samt vaksinasjon i vaksinasjonsprogrammer.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
03.06.2011, kl. 09.15. Oppgitt emne: The biological background for the reported beneficial effects of breastfeeding in children, including morbidity, mortality and growth
Sted: Auditorium 4, Bygg for biologiske basalfag, Jonas Lies vei 91
Tidspunkt og sted for disputasen:
03.06.2011, kl. 11.00, Auditorium 4, Bygg for biologiske basalfag, Jonas Lies vei 91
Kontaktpersoner:
Lars Thore Fadnes, tlf: 55 58 85 86, epost: Lars.Fadnes@cih.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Ubuntu – hvordan dugnadsånden har revolusjonert dataverdenen
Ubuntu er et begrep som brukes i den sørlige delen av Afrika som innebærer at man anser seg som en del av et fellesskap og ikke bare som et enkeltindivid. Dugnadsånden viser at vi alle kan være en del av en global landsby. I denne ånden, har det også blitt utviklet flere operativsystemer som ikke bare er gratis tilgjengelige, men også gir alle muligheten til å bidra til dugnadsarbeidet og høste frukter av det fantastiske dugnadsarbeidet.
Disse operativsystemene er bygget på Linux-plattformen og har flere forskjellige operativsystemer. Det største av disse operativsystemene er Ubuntu. Ubuntu er et operativsystem i ypperste klasse med tanke på brukervennlighet som kan skreddersys og tilbyr tusenvis av gratis toppklasseprogrammer. Ubuntu er også nærmest uten risiko for virus og orm-angrep i motsetning til andre operativsystemer som mange betaler penger for.
Operativsystemer som Windows og ikke minst Mac bruker svært stor grad av lukkede kildekoder og gjør det svært vanskelig for andre å være med å videreutvikle og tilpasse programmer. Ikke bare det. Dette bidrar til at utviklingen går saktere – noe enn ser for eksempel på statistikkprogramvare der R som er et åpent programsystem nå har svært mye raskere utvikling enn mange kommersielle alternativer.
Apple har også blitt populært i det siste, men Mac er i tillegg til at det i høy grad er låst til Mac programmer, også i stor grad basert på klimafiendtlig energi. Apple er faktisk versting i databransjen på listen over bruk av kullkraftverk.
I påsken har jeg introdusert to i familien til Ubuntu som nå har blitt fornøyde Ubuntu-brukere. Hvis du ønsker å kaste deg på den bølgen du også, er det bare å besøke sidene til Ubuntu som gir en god innføring i hvordan du kommer i gang. I løpet av få dager vil du sannsynligvis være så tilfreds med Ubuntu at du sjelden eller aldri vil savne operativsystemet du hadde før. Lær mer om Ubuntu og og se om du er enig du også.
Forskerne er enige om klimaendringene
Noen framstiller klimaendringene som usanne eller usikre. Kanskje er det en del mennesker som ikke tror at det forgår klimaendringer eller at disse ikke forårsakes av mennesker, men spørreundersøkelser blant forskere viser at 97% av forskerne som publiserer klimaforskning er enige i at det foregår en temperaturøkning som i stor grad forårsakes av menneskelig påvirkning. IPCC har med andre ord stor støtte i sine konklusjoner.
Kilder:
http://www.sciencemag.org/content/306/5702/1686.full
http://www.guardian.co.uk/environment/2011/apr/07/scientific-consensus-climate-change
Bærekraftig helse
Bærekraftig helse er et tidsskrift som vil belyse et aspekt som ofte glemmes i helsevesenet, nemlig at uten et bærekraftig klima, blir det ingen helse. Norsk nettverk for klima og helse har nå nettopp gitt ut andre utgave av tidsskriftet Bærekraftig helse. Utgaven inneholder spennende innlegg om helsekonsekvenser av luftforurensning, hvordan dengue feber er knyttet opp mot klimaendringer, en videreformidlet uttalelse fra det internasjonale medisinske vitenskapelige panelet IAMP, samt beskrivelse av et nytt senter som nylig er opprettet for å fokusere på bærekraftig utvikling for polarområdene.
–
Klikk på linkene for å lese tidsskriftet:
Lese i nettleseren eller Last ned som pdf
Andre formater: Lese i Issuu format – Lese i Scribd format
Vodpod videos no longer available.–
Lese i nettleseren eller Last ned som pdf
Andre formater: Lese i Issuu format – Lese i Scribd format
Vodpod videos no longer available.
Skal vi tro på klimaforskerne eller klimaskeptikerne?
Til tross for at nesten alle klimaforskerne er enige om de store linjene rundt klimaendringene, er det en del krefter som fortsatt benekter at klimaendringene finner sted eller at de kan ha negative effekter.
Mange av klimaskeptikerne peker på enkeltfeil i enkelte av de tallrike forskningsrapportene som har blitt lagt fram. Klimaforskerne har vært raske til å innrømme de få feilene som har vært gjort og korrigert disse raskt. Klimaskeptikerne har ved mange tilfeller derimot gjort store feil i sine analyser og tolkninger uten å verken korrigere resultatene eller tolkningene, og heller ikke trukket disse tilbake. Samtidig mottar mange klimaskeptikere, stor pengestøtte fra oljeindustri og andre aktører med store finansielle interesser. Nylig har også flere av klimaskeptikerne blitt tatt i falsk rapportering om disse interessekonfliktene.
Spørsmålet er da hvem vi skal tro på? Skal vi tro på klimaskeptikerne som fortier egne feil og feiltolkninger og endrer på argumentasjon uten å innrømme tidligere feil, eller skal vi tro på klimaforskerne som faktisk er enige og åpne for kritikk?
Referanser:
http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jan/25/case-study-climate-science-integrity
http://climateprogress.org/2011/01/25/delingpole-meltdown-on-bbc-climate-scienc/
http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jan/25/michaels-climate-sceptic-misled-congress
Unødvendig vaksinefrykt
Det har nå kommet fram at den forskningsstudien som la grunnlaget for mye av frykten om at vaksiner kunne ha negative effekter nå er blitt avslørt som forskningsjuks. Denne studien hevdet at MMR vaksinen kunne være forbundet med autisme, men det er nå klart at det var store og åpenbare feil i det som ble registrert hos pasientene og i tolkningen av resultatene. Forskningsartiklene som ble skrevet fra studien er nå trukket tilbake.
Siden de aller fleste får vaksiner og mange vil lete etter en forklaring når de blir syke, er det kanskje ikke så rart at mange raskt mistenker vaksinene. Det er derfor viktig at man er klar over at vaksiner har en svært streng prosess for å få klinisk godkjenning spesielt fordi de gis til friske personer, slik at man ikke tolerer større bivirkninger enn sprøytestikket, litt kortvarig ubehag ved stikkstedet eller lignende. Det er derfor liten grunn til å frykte vaksiner.
Referanser:
green ubuntu 