Archive

Posts Tagged ‘mat’

Nå har også Al Gore valgt å leve vegansk

November 26, 2013 Leave a comment

Tidligere har Bill Clinton valgt å leve vegansk og nå følger Al Gore etter. Disse er en del av en sterkt voksende trend.

Dette er hva Bill Clinton selv sier:

“I just decided that I was the high-risk person, and I didn’t want to fool with this anymore. And I wanted to live to be a grandfather,” “So I decided to pick the diet that I thought would maximize my chances of long-term survival.”

Vil du lære mer om vegansk livsstil, besøk gjerne http://meatless.no/

Advertisements
Categories: twitter Tags: , , ,

Tid for et vegetarisk valg

October 9, 2013 Leave a comment

Tysklands sterkeste mann: Patrik Baboumian Foto: Caroline Pitzke & Christine Fiedler, PETA Deutschland. CC-BY-SA-3.0

Det er en måned siden Stortingsvalget. Hvorfor ikke markere dette med å ta opp et annet viktig valg – nemlig valget av hva vi spiser.

Et solidarisk valg for verdens fattige
I dag brukes ca. 70 prosent av alle jordbruksarealer til oppdrett av husdyr samtidig som dette bidrar med kun 17 prosent av den gjennomsnittlige energien fra kostholdet på verdensbasis. Kjøttforbruket i Norge har økt med 14 kg per person de siste ti årene og 70 % av kjøttproduksjonen er basert på dyr som spiser kraftfôr. Selv blant dyrene som spiser gress, utgjør kraftfôr ofte 40-50%. 40-50% av kraftfôret importeres – bl.a. soya fra regnskogområder i Brasil.

Et valg for dyrene
Dyrene i matindustrien har samme evne til å føle smerte, frykt, glede og samhørighet, som dyr vi har et nærmere forhold til. En gris kan være like hengiven, en høne like redd, en ku like glad, en sau like trist som hvilket som dyrene mange har som kjæledyr. Hvorfor spiser mange griser og høner, men knytter vennskap til hunder og katter? Lærer vi dem å kjenne, forstår vi fort at også disse dyrene har like sterkt ønske om liv og livskvalitet. Les gjerne mer her om hvorfor et vegetarisk kosthold er et naturlig valg for deg som bryr deg om dyrene.

Et valg for miljøet
Å spise vegetarisk er noe av det viktigste bidraget hver og en av oss kan gjøre for å ta vare på jorda vår – for miljøet, klimaet og for vår alles framtid. Rapporten «Livestock’s long shadow» fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) er en av mange internasjonale rapporter om miljøkonsekvensene av kjøttproduksjonen som er av de største belastningene for klimaet. Et vegetarisk kosthold er derfor et av de viktigste svarene på disse utfordringene.

Et lett og sunt valg
Selv om mange tar det vegetariske valget av hensyn til medmennesker, andre medskapninger, naturen og framtiden, viser stadig mer forskning at en vegetarisk livsstil er noe av det gunstigste vi kan gjøre også for vår egen helse. Vegetarisk mat er lett å gjøre både næringsrik og sunn og egner seg for de aller fleste. Det kan være greit å ha med seg noen gode tips for hvordan dette kan gjøres best mulig i ulike livsfaser. Et variert hel-vegetarisk kosthold gir kroppen alle nødvendige næringsstoffer, men under graviditet og amming øker behovet for mange av næringsstoffene og det er viktig at man da er ekstra påpasselig med hva man spiser (klikk her for å lese mer om dette). Det samme gjelder også for barna. Her er også noen tips for et godt vegetarisk kosthold for barna.

Det er en utbredt myte at animalske produkter er nødvendige for å få et godt treningsutbytte eller gode treningsprestasjoner. Som så mange andre myter er denne også avleggs.

Kanskje har du spørsmål om vegetarisk ernæring du ønsker svar på? Ta i så tilfelle gjerne en titt her.

Hvorfor ikke la deg inspirere til å prøve ut mer vegetarisk mat?

Hvordan kan vi unngå kollaps og skape et bærekraftig samfunn?

August 19, 2013 Leave a comment
Collapse av Jared Diamon. Foto av Earthworm. CC-BY-NC-SA-2.0

Collapse av Jared Diamon. Foto av Earthworm. CC-BY-NC-SA-2.0

Jared Diamond, forfatteren som blant er kjent for boken Guns, germs and steel, viser i boken Collapse hvordan ulike samfunn gjennom historien har kollapset fordi de ikke har levd bærekraftig med sine omgivelser. Gjennom å studere historien i lys menneskenes liv og påvirkning av naturen, og samspillet med geografien og naturlivet, viser Diamond tallrike eksempler på hvordan menneskelige feiltrinn har ført til total kollaps. Noen av stedene der sivilisasjoner kollapset var på Påskeøyene, hos Mayaindianere, Angkor-imperiet i Kambodsja og blant norrøne folkegrupper på Grønland. Også i mange samfunn i dag er det eksempler. Det er svært mye som taler for at det som skjedde i Rwanda og mange andre konflikter i stor grad var forårsaket av en forutgående kollaps. I mange av disse skjedde endringene såpass gradvis at innbyggerne neppe innså farene før det var for sent, som på Påskeøyene der befolkningen hugget ned trærne og mistet livsgrunnlaget.

Det er lett å tenke at dette i hovedsak har vært relevant for tidligere samfunn. Jared Diamond viser oss imidlertid at svært mye av det som skjer i verden i dag som er parallelt med det som skjedde i mange av samfunnene som har kollapset gjennom historien. Mange aspekter i ulike samfunn er i dag svært nær kollaps og mye har allerede kollapset. Samtidig er ulike steder i verden mye sterke tilknyttet hverandre enn vi ofte tror. Om deler av naturen i ulike områder skulle kollapse i dag, ville det kunne få enorme konsekvenser for resten av verden. En kollaps vil fort bli global og ramme store deler av livet på jorden. Et eksempel er klimaendringene der byrdene i hovedsak bæres av verden som helhet. Dette understreker betydningen av at vi må stå samlet og jobbe sammen for å motvirke katastrofale naturskade­.

De største truslene som løftes fram er:

  1. Avskogning og ødeleggelse av naturomåder
  2. Tap av biologisk mangfold (som påvirker naturen, matproduksjonen etc)
  3. Manglende regulering av fornybare ressurser i havet
  4. Jorderosjon og tap av fruktbar jord
  5. Ikke bærekraftig forbruk av fossil energi
  6. Ødeleggelse av mange av de viktigste ferskvannskildene
  7. Endring av kapasitet for matproduksjon som følge av klimaendringer
  8. Forurensing av luft, vann, jord og levende liv
  9. Spredning av steds-fremmede arter som ødelegger økosystemer (slik som kongekrabben i Norge)
  10. Utslipp av klimagasser som skaper klimaendringer
  11. Økning i verdens befolkning som setter økende press på naturen og livet på jorden
  12. For stort og økende fotavtrykk fra hvert enkelt menneskes ved bruk av ressurser og ødeleggelse av natur og biologisk mangfold

Det er lett å kun fokusere på enkeltproblemer og glemme at mange av dagens problemer henger tett sammen. Jared Diamond skriver at folk ofte spør ”What is the single most important environmental/ population problem facing the world today?” A flip answer would be, “The single most important problem is our misguided focus on identifying the single most important problem!” That flip answer is essentially correct, because any of the dozen problems if unsolved would do us grave harm, and because they all interact with each other. If we solved 11 of the problems, but not the 12th, we would still be in trouble, whichever was the problem that remained unsolved. We have to solve them all.” Hør gjerne hans TED talk fra 2008.

Truslene som venter oss dersom vi mislykkes å løse dette på en god måte er store. Historien viser at mange av de som har mislyktes har kollapset på grunn av sult, sykdomsepidemier, og krig og folkemord som har vært utløst av problemene nevnt ovenfor. Han viser også eksepler på hvordan det er enklere og mye mindre kostnadskrevende å håndtere utfordringer tidlig enn å vente til de bygger seg opp til store problemer.

Mange tror i dag at teknologi vil kunne løse dagens utfordringer uten at vi selv trenger å gjøre endringer. At det vil skje videre innovasjon er det lite tvil om, men å anta at dette alene skal løse utfordringene blir som å oppholde seg i et hus som brenner uten å evakuere huset og håpe at brannen slukker av seg selv. I et samfunn som på mange områder har stor risikoangst er dette et paradoks. Det er også stor tro på at økonomisk rikdom skal kunne kjøpe oss ut av problemene. Å reparere skadene vil nok dessverre være  mye dyrere og mer krevende enn å forebygge dem. Den eksponentielle økonomiske veksten som vi har sett i de siste årene innebærer også store farer.

Vi trenger imidlertid ikke være passive observatører og se vente på at det blir katastrofer. Svært mye av de negative effektene kan unngås dersom de nødvendige stegene tas i tide. Dette kan inkludere både innsats på personlig plan, påvirkning gjennom forbrukermakt, grasrotsarbeid, og inkluderer i høyeste grad også politiske valg. Politiske strukturer er skapt nettopp for å bidra til at ressurser forvaltes godt og at at ikke enkeltmenneskers handlinger kan skade fellesskapet. Dessverre ser det ikke ut til at mange av dagens Stortingspolitikere har innsett nettopp dette. Mange ser ut til å tenke fireårsperspektiver og glemme at det er et politisk ansvar å bidra til en langsiktig god framtid.

Diamond trekker fram at kunnskap til historien kan gi oss mulighet til å lære av våre feiltrinn og unngå å gjøre de samme feilene i framtida. Dette vil kreve god langtidsplanlegging og villighet til å kritisk vurdere vårt eget levesett. Miljøpartiet De Grønne sin politikk bygger på dette og er bygget på fire solidaritetsprinsipper: solidaritet med mennesker i dag, solidaritet med mennesker i framtida, solidaritet med dyr og planter og solidaritet med naturen. Som Diamond også viser tydelig, henger naturligvis disse sammen slik at de som ønsker en god verden for framtidas generasjoner bør ta hensyn til både natur og planteliv, dyr og mennesker. Gjennom grønn politikk og kritisk refleksjon rundt hva som må endres fra dagens samfunn, kan vi sammen bygge et godt samfunn som er bærekraftig også på lang sikt. Hvorfor ikke være med å bygge et slikt samfunn?

Hva er helseeffektene av økologisk mat?

February 22, 2013 Leave a comment
Foto: Økologisk kasse. By Aktiv I Oslo.no. Flickr. CC-BY-NC-ND-2.0

Foto: Økologisk kasse. Aktiv I Oslo.no.
Flickr. CC-BY-NC-ND-2.0

To forskere har nå gjort en systematisk oversikt over studier på økologisk mat. Studiene de har inkludert har blant annet sett på helseeffekter som astma og atopisk eksem samt bakterielle infeksjoner (inkludert campylobacter). I tillegg har de sett på forekomst av bakterier som er resistente mot tre eller flere antibiotika og utskilling av sprøytemidler i urin.

Konklusjonen er at det er usikkert hvilke helseeffekter økologisk mat har på campylobakter infeksjoner, atopisk eksem og astma, men at de som spiser mye økologisk mat får i seg mindre sprøytemidler (skiller ut mindre sprøytemidler i urinen) og har lavere forekomst av bakterier resistente mot antibiotika. Det er hittil ikke gjort studier som gir mulighet til å studere helseeffekten over lengre sikt. Det er derfor mulig at lengre oppfølging eller andre utfallsmål ville vist forskjeller. Det ble funnet rester av sprøytemidler i 38% av ikke-økologisk mat mens dette ble funnet i kun 7% av økologiske produkter. Ut fra studiene så det ikke ut til å være større forskjeller i innholdet av næringsstoffer med unntak av noe høyere/gunstigere nivå av fosfor i økologisk mat. Økologisk mat inneholdt mindre av tungmetallet kadmium og mycotoxinet deoxynivalenol. Disse faktorene kan ha gunstig effekt på andre helseforhold, men det har ennå ikke blitt godt nok studert.

Les mer på http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22944875

Are organic foods safer or healthier than conventional alternatives?: a systematic review.
Smith-Spangler C, Brandeau ML, Hunter GE, Bavinger JC, Pearson M, Eschbach PJ, Sundaram V, Liu H, Schirmer P, Stave C, Olkin I, Bravata DM.  Stanford Center for Health Policy and Center for Primary Care and Outcomes Research, 117 Encina Commons, Stanford University, Stanford, CA 94305-6019, USA.
Ann Intern Med. 2012 Sep 4;157(5):348-66. doi: 10.7326/0003-4819-157-5-201209040-00007.

Background: The health benefits of organic foods are unclear.

Purpose: To review evidence comparing the health effects of organic and conventional foods.

Data Sources: MEDLINE (January 1966 to May 2011), EMBASE, CAB Direct, Agricola, TOXNET, Cochrane Library (January 1966 to May 2009), and bibliographies of retrieved articles.

Study Selection: English-language reports of comparisons of organically and conventionally grown food or of populations consuming these foods.

Data Extraction: 2 independent investigators extracted data on methods, health outcomes, and nutrient and contaminant levels.

Data Synthesis: 17 studies in humans and 223 studies of nutrient and contaminant levels in foods met inclusion criteria. Only 3 of the human studies examined clinical outcomes, finding no significant differences between populations by food type for allergic outcomes (eczema, wheeze, atopic sensitization) or symptomatic Campylobacter infection. Two studies reported significantly lower urinary pesticide levels among children consuming organic versus conventional diets, but studies of biomarker and nutrient levels in serum, urine, breast milk, and semen in adults did not identify clinically meaningful differences. All estimates of differences in nutrient and contaminant levels in foods were highly heterogeneous except for the estimate for phosphorus; phosphorus levels were significantly higher than in conventional produce, although this difference is not clinically significant. The risk for contamination with detectable pesticide residues was lower among organic than conventional produce (risk difference, 30% [CI, 37% to 23%]), but differences in risk for exceeding maximum allowed limits were small. Escherichia coli contamination risk did not differ between organic and conventional produce. Bacterial contamination of retail chicken and pork was common but unrelated to farming method. However, the risk for isolating bacteria resistant to 3 or more antibiotics was higher in conventional than in organic chicken and pork (risk difference, 33% [CI, 21% to 45%]).

Limitation: Studies were heterogeneous and limited in number, and publication bias may be present.

Conclusion: The published literature lacks strong evidence that organic foods are significantly more nutritious than conventional foods. Consumption of organic foods may reduce exposure to pesticide residues and antibiotic-resistant bacteria.

Primary Funding Source: None.

Categories: Posts Tags: , , , , ,

Bedre vegetartilbud i Bergen

January 26, 2013 Leave a comment
Vegetarrestaurant i London. Bilde ved Lars T Fadnes. CC-BY-NC-2.0

Vegetarrestaurant i London. Bilde ved Lars T Fadnes. CC-BY-NC-2.0

Det ble nylig endelig seier for forslaget om å bedre tilbudet av vegetarmat i Bergen kommune. Miljøpartiet De Grønne fremmet i begynnelsen av 2011 forslag om å bedre tilbudet av vegetarmat i kantiner i kommunen. Den gangen brøt Byrådet og Bystyret fristen for behandling av forslaget innen et halvt år og når forslaget ble behandlet mente de at tilbudet var godt nok – selv om det i mange kantiner ikke var et eksisterende vegetartilbud. Nå har Miljøpartiet De Grønne i Bergen fremmet forslaget igjen. Denne gangen ble det større suksess selv om det opprinnelige forslaget ble nedstemt, ble et modifisert forslag vedtatt.

Dette er gode nyheter for både oss innbyggere, dyrene og miljøet. Det er også motiverende å se at utviklingen går framover, selv om det av og til tar lengre tid enn vi skulle ønske.

Er det bedre i norsk matindustri enn hva amerikanske skrekkbilder viser?

January 19, 2013 1 comment

Innlegg publisert i Nationen 15.01.13 av Kaisa Hautala (utviklingsgeograf), Lars Thore Fadnes (lege) og Siri Martinsen (veterinær), NOAH

Filmen Food Inc, som nylig ble vist på NRK, viser skrekkbilder fra den amerikanske matindustrien. Spørsmålet er om situasjonen i Norge er særlig forskjellig fra den amerikanske. Som «landsmoder» Gro H. Brundland uttalte og nordmenn liker å tro er «det typisk norsk å være best».

I 2006 ble det laget en dokumentar om matvareindustrien i Norge med navnet «Smaken av hund». Dokumentaren viser hvordan mektige krefter i norsk matvareindustri jobber intensivt for å opprettholde en glanset fasade som dessverre ikke stemmer så godt med virkeligheten. Norske kuer som hovedsakelig spiser gress på åpne enger er dessverre ikke like vanlige i virkeligheten som på fjernsynsreklamer. Riktignok krever loven at norske kyr er 2 måneder på sommerbeite, men utenom dette er et liv i trange fjøsbåser sannheten for de fleste kyr, fôret med kraftfôr som i stor grad importeres. Import av soya til dyrefôr var i 2010 på over 215.000 tonn. Med litt tallakrobatikk blir riktignok soyamel som importeres fra særlig Brasil regnet som «norsk fôr» siden en liten del av prosessen gjøres i Norge – som det å male det opp til mel eller pakke det for salg. Slik pyntes det på norsk «selvforsyningsgrad». Andre husdyr i kjøttproduksjonen kommer heller ikke mye bedre ut i denne sammenheng.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning anslår at 15 % av norske klimagassutslipp er forårsaket av kjøtt- og melkeproduksjonen. Klimautslippene fra kjøttproduksjonen er også i Norge rundt 25 ganger høyere enn utslippene ved dyrking av tilsvarende mengder korn eller poteter. Med tanke på klimaet er det derfor liten tvil om at norsk kjøttproduksjon kommer svært dårlig ut – og norsk kjøttproduksjon og kjøttkonsum har klimautslipp i størrelsesorden som den norske bilparken. Ser man globalt på dette er vannforbruket ved kjøttproduksjonen et av de største problemene ved næringen – siden produksjonen av kjøtt legger beslag på rundt 70 % av verdens vannforbruk – en ressurs det blir stadig større mangel på i globalt perspektiv. Om lag en tredel av verdens kornproduksjon og 90 % av verdens soyaproduksjon går i dag til fôr i kjøttindustrien. I mange tilfeller går rundt 90 % av energien tapt ved å spise produktene fra kjøttindustrien istedenfor grønnsakene en kunne dyrket på samme areal. Når en vet at over en milliard mennesker i verden lider av matmangel og sult blir dette særlig problematisk.

Ut fra et helseperspektiv er det heller ikke mye som taler for retningen i den norske landbruks¬politikken. Mange av de største og best gjennomførte forsknings¬studiene på ernæring som er blitt gjennomført de siste årene viser tydelig at høyt inntak av rødt kjøtt er forbundet med økt forekomst av hjertekarsykdom, betydelig økt forekomst av blant annet tykktarmskreft og kortere forventet levealder. Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet i sine retningslinjer nå er klare på nordmenn bør redusere inntaket av blant annet rødt kjøtt.

Ord som «frittgående høner» klinger ofte godt i forbrukeres ører. Dessverre er ofte forskjellen i livskvaliteten mellom burhøns som står i små bur og såkalt «frittgående høner» som står tett i tett opp til 9 fugler per kvadratmeter på et fullsatt låvegulv. Dette er svært langt fra å kunne tilfredsstille hønenes naturlige behov. Stort bedre er det heller ikke for gris og kuer i norsk landbruk. Heller ikke mye av det som drives av økologisk dyrehold er særlig bærekraftig med tanke på ressurs- og arealbruk i motsetning til tilsvarende produksjon av grønnsaker.

Spørsmålet til norske politikere og forbrukere er derfor om vi i Norge ønsker å fortsette i et spor som vi allerede i dag vet skaper enorme utfordringer – både med tanke på miljø og klima, etisk og av helseårsaker. Land som Nederland og England driver i dag en god del forskning på hvordan en kan optimalisere en mer bærekraftig matproduksjon. Norge kunne også ha mulighet til å være med i nyskapning for en bærekraftig og helsevennlig matproduksjon basert på vegetariske råvarer. Gevinsten ville være stor for både miljøet og oss selv.

Vegansk julestek á la Bergen

January 17, 2013 Leave a comment

vegansk julestekIngredienser til ca 4 porsjoner:
– 2 kopper glutenmel/ Seitan fix
– 1.5 – 2 kopper vann
– 1 ts grønnsaksbuljong
– ½ teskje malt muskat
– ¼ – ½ ts chilimix
– 4 ss grill olje (som f.eks. Santa Maria Allround Grill Oil)

Alt blandes i en bolle, eltes godt, og rulles til en rull (ca 4 cm i diameter), legges på aluminiumsfolie smurt med olje, aluminiumsfolien brettes igjen. Settes i forvarmet ovn (ca 200 ºC) i varmluftsovn i ca 60-80 minutter. Siste 10-15 minutter settes ovnen på 250 ºC og folien åpnes.

Saus:
– Lag sausbase med Santa Maria Allround Grill oil (ca 3 ss) i kjele og 2-3 ts hvetemel. Spe ut med ca 3 dl soyamelk. Tilsett ca 1 ss peanøttsmør (helst uten sukker). La den putre litt.

Serveres sammen med rødkål (1- 2 pakker), kokte poteter, tyttebærsyltetøy og saus.  Buon appetito!

Categories: Uncategorized Tags: ,