Archive

Posts Tagged ‘naturvern’

Når skal Norge bli fri for pelsdyroppdrett og tortur av dyr? Valget kan bli avgjørdende

November 7, 2012 1 comment
Categories: twitter Tags: , , , ,

Har representert Miljøpartiet De Grønne i debatt om hvordan oljefondet bør brukes: Gjør oljefondet til et framtidsfond

November 6, 2012 Leave a comment

Har representert Miljøpartiet De Grønne i debatt om hvordan oljefondet bør brukes:
http://www.kirkensnodhjelp.no/no/Engasjer-deg/gjor-en-forskjell/bli-med-pa-seminar/bergen-6-november/

Her kan du lese mer om hva MDG mener om dette: http://www.mdg.no/politikk/  og http://www.mdg.no/nyheter/gjor-oljefondet-til-et-fremtidsfond/

Verdensomspennende underskriftsaksjon for å stoppe tjæresandprosjektene til Statoil

Norge forsøker å framstå som et land som tar klimaansvar. Det er imidlertid en svært oljesvart bakside som den norske regjeringen forsøker å skjule så godt de kan. En av de virkelig store syndene mot framtida er at regjeringen støtter opp under Statoils investeringer i tjæresand. Dette er noe av det mest destruktive som foregår og er en alvorlig trussel mot framtida. Det er i denne sammenheng startet en verdensomspennende underskriftsaksjon for å få Statoil til å trekke seg ut av tjæresandprosjektene.

Her kan du signere underskriftsaksjonen for å bidra til en mer bærekraftig verden.

Her kan du lese infoteksten fra Avaaz:

Norway wants to be a world environmental leader at a key UN meeting next week — but the government is backing a dirty investment that could mean game over for the climate, and it’s up to us to stop them. 

Norwegian giant Statoil is a major player in the Canadian tar sands, one of the dirtiest and most carbon-intensive fuels known. In fact, the tar sands contain so much carbon that extracting it would be a death sentence for the planet. But Statoil is two-thirds owned by the Norwegian state, and the government can order the company to stop this disastrous project.

In days, Prime Minister Jens Stoltenberg will arrive at a crucial meeting of heads of state in Rio de Janeiro to trumpet Norway’s climate leadership to the world. So let’s raise our voices before he gets there to ensure he stops this dirty investment and doesn’t tar our climate reputation. Sign the petition — it will be delivered to the media when 10,000 people have signed — and send this to everyone you know

To Prime Minister Jens Stoltenberg:

We call upon you to immediately end Statoil’s investment in the Canadian tar sands. The tar sands are among the dirtiest and most carbon-intensive fuels known, and this investment of public funds does untold damage to Norway’s international climate reputation. 


Myrødeleggelse – en enorm klimautfordring i en oljekåt verden

Categories: Posts Tags: , , , ,

Klimameldingens konkrete tiltak står i liten grad i stil med visjonene

Regjeringen slapp i dag klimameldingen som allerede er mange år forsinket. Når den i dag kommer, domineres den i stor grad av at de konkrete tiltakene og virkemidlene i liten grad står i stil med visjonene den hevder å ha. Med tanke på alvoret i dagens klimasituasjon er dette trist. Noe av det mest graverende med meldinga er at den i liten grad problematiserer hvordan Norge bidrar til store globale utslipp gjennom vår petroleumsnæring, og setter inn få og små tiltak på denne fronten. Klimameldingen skriver at Norge skal ”Utarbeide en større analyse av og strategi for kraft fra land som energiløsning ved samordnet utbygging av felt med geografisk nærhet”, noe som framstiller regjeringens politikk i et nøtteskall, nemlig å satse på grønnvasking av en videre intensiv oljeutvinning som klimaforskerne mener er uforenlig med de klimamålene meldinga hevder å ha.

Å få på plass skikkelige klimaavgifter er et av de tiltakene mange forskere mener vil være mest effektive. Det positive er at meldingen foreslår å øke CO2-avgiften for petroleumsnæringen. Dessverre er denne økningen relativt beskjeden – på 200 kroner per tonn – noe som neppe vil ha tilstrekkelig effekt.

Regjeringen har også tidligere pyntet på klimaregnskapet ved å trekke karbonopptak fra skog inn i klimaregnskapet. Dette gjør også denne klimameldingen. Ser en bort fra det å ta skog inn i klimaregnskapet er målene i klimameldingen for de norske utslippene å redusere kun 6 % i forhold til utslippsnivået i 1990, noe som er svært lite å rope hurra for sett i sammenheng med hva FNs klimapanel mener er nødvendig for å unngå katastrofale klimaendringer.

En annen stor mangel med meldingen er at norsk kjøttproduksjon og kjøttkonsum knapt er problematisert selv om dette bidrar med en stor andel av norske klimagassutslipp. Med tanke på transport og samferdsel har  meldingen heller ikke mye å skryte av. Ellers preges klimameldingen av en del høyst diskutable pompøse påstander som at ”Norges mangeårige prioritering av klimapolitikk og vår samlede innsats ute og hjemme, gir oss troverdighet som pådriver og brobygger i det internasjonale klimaarbeidet.” Særlig mye nærmere tomme ord kan det godt gjøres å komme.

Klimameldingen er uansett bare ord inntil den settes ut i praksis. Det er derimot lite som tyder på at regjeringen vil bidra til at klimaendringene tas tilstrekkelig på alvor. Miljøpartiet De Grønne er heldigvis betydelig mer konkrete og ambisiøse i sin politikk. Skal vi se framtiden lyst i møte, vil konkret handling og praktisk politikk være nødvendig. Derfor vil både våre handlinger som enkeltpersoner og også hva vi stemmer i kommende Stortingsvalg i 2013 ha stor betydning.

Earth hour: tiden er kommet for å ta vare på Moder Jord

Earth Hour 2012, WWF

I kveld er det Earth Hour. Earth Hour er ikke bare en time der vi slukker lysene, men en en markerering om at vi må ta verdens store klima og miljøutfordringer på alvor. Disse utfordringene truer både jorden, planter, dyr og mennesker.

“Mother Earth – our only home – is under pressure. … Without a sustainable environmental base, we will have little hope of attaining our objectives for reducing poverty and hunger and improving health and human well-being.”
– Ban Ki-moon, generalsekretær i FN

Heldigvis er det en oppvåkning på vei og en del som er i ferd med å skje. Et eksempel er i Ecuador og Bolivia der jorden har fått egne juridiske grunnlovsfestede rettigheter. Slik lyder artikkel 1 i grunnloven i Ecuador:

Nature or Pachamama, where life is reproduced and exists, has the right to exist, persist, maintain and regenerate its vital cycles, structure, functions and its processes in evolution.

Hvorfor ikke la oss inspirere av Ecuador og Bolivia og la moder jord få rettigheter? Og ikke minst, hvorfor ikke gjøre en egen innsats for å skape en bærekraftig og god framtid?

Spennende lesning: Bærekraftig helse 6. utgave: Etisk forbruk – en nøkkel til bærekraft

Norsk nettverk for klima og helse har nå gitt ut sjette utgave av tidsskriftet Bærekraftig helseEtisk forbruk – en nøkkel til bærekraft. Utgaven inneholder spennende innlegg om livssyklusanalyse og økodesign som verktøy i helsevesenet, fakta om forbruk og klima, møter med flere hverdagshelter og smakebiter fra spennende rapporter som ”Healthy hospitals, healthy planet, healthy people” og ”Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation (SREX)”. Vi tror du kan glede deg til å lese tidsskriftet som nå er tilgjengelig på http://barekraftighelse6.klimaoghelse.com/

[vodpod id=Video.16165435&w=425&h=350&fv=]

Bærekraftig helse er et tidsskrift som vil belyse aspekter som ofte glemmes i helsevesenet, nemlig at uten et bærekraftig klima blir det ingen god helse. Bærekraftig helse kommer til å gi deg klima og helserelatert påfyll hver tredje måned og vi tror du kan glede deg til å lese tidsskriftet. Tidsskriftet er ’open access’ som betyr at du kan dele artiklene med alle du skulle ønske uten bekymringer.

Medlemskap i nettverket (som er gratis) kan også anbefales på det varmeste. Du vil da motta tidsskriftet Bærekraftig helse elektronisk 4 ganger i året. Innmelding kan gjøres på våre nettsider http://innmelding.klimaoghelse.com/

Du finner forresten også de tidligere tidsskriftene på http://tidsskrift.klimaoghelse.com

Desember 2011, nr. 5September 2011, nr. 4Juni 2011, nr. 3Mars 2011, nr. 2Desember 2010, nr. 1

Del derfor gjerne tidsskriftet med venner og kjente eller skriv ut en versjon som kan legges i lunsjrommet. Kanskje aller viktigst er det at vi alle går foran som gode eksempler i hverdagen. For å få en bedre verden, trenger vi alle å ta i et tak i god dugnadsånd.

Da er det bare å ønske dere riktig god lesning!

Tid for mer anstendighet i ernæringsdebatten

February 18, 2012 1 comment

Carl-Fredrik Bassøe går til personangrep på Kaare Norum i sitt forsøk på å sverte innlegget Lavkarbo er uanstendig. Les innlegg på aftenposten.no fra Kaisa R. Hautala, Lars Thore Fadnes, Siri Martinsen om hvorfor innlegget til Norum er betydelig mer i tråd med vitenskap enn personangrepet som Bassøe framfører:

Hva med litt mer anstendighet i debatten om lavkarbo?

Carl-Fredrik Bassøe går til personangrep på Kaare Norum i sitt forsøk på å sverte innlegget Lavkarbo er uanstendig. Det er flott at Bassøe har kunnskap om stoffskiftesykdommer og forteller litt om dette. Når det kommer til klima, ernæring og aspekter for matvaresituasjonen etterlyser vi allikevel at han forteller hvor han henter sine synspunkter fra. Flere av synspunktene til Bassøe er det nemlig ikke lett å finne i kilder som støttes i vitenskapelig litteratur.

Lavkarbo er hverken dyrt, forurensende eller klimafiendtlig, mener overlege Carl-Fredrik Bassøe. Landbruks- og klimaforskning er tydelig på at klimaavtrykkene fra et kosthold med mye kjøtt og melkeprodukter er mange ganger høyere enn det et kosthold basert på grønnsaker er. Dette sammenfattes godt i en omfattende rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) med navnet «Livestock’s long shadow». Denne rapporten som tydelig belyser aspekter rundt klima og verdens matvaresituasjonen og viser at kjøtt- og meieriproduksjonen ikke bare er ansvarlige for betydelige klimaavtrykk, men også at slike produkter bidrar til økt press på en prekær matvaresituasjon for mange av verdens fattige. I dag brukes ca. 70 prosent av alle jordbruksarealer til oppdrett av husdyr samtidig som dette bidrar med kun 17 prosent av den gjennomsnittlige energien fra kostholdet på verdensbasis.

Dersom alle skulle ha et kjøttforbruk på høyde med det vi har i Norge, ville det med andre ord ikke vært mat nok til en stor andel av verdens befolkning. Med et grønnsaksdominert kosthold derimot, vil det være mulig å mette langt flere enn verdens befolkning. Derfor har flere av FNs organer tatt til ordet for at vi bør redusere kjøttkonsumet. I samme uke som Mattilsynet lanserer en svært kritisk rapport om dyrevelferd i kyllingproduksjonen, skal vi heller ikke glemme den vesentlige negative effekten for dyrs velferd som et stort kjøttforbruk har. Det kan nevnes at det er mulig å praktisere et lavkarbokosthold basert på nøtter, kjerner og oljer med lite eller ingen kjøtt- og melkeprodukter. De fleste har allikevel fått med seg at mange av dem som fronter lavkarbo i den offentlige debatten også anbefaler et betydelig inntak av kjøtt og melkeprodukter som ost.

Kaare Norum har også helt rett i at et lavkarbokosthold med mye kjøtt innebærer tallrike helsetrusler – inkludert en betydelig økt risiko for flere kreftsykdommer, hjerte- og karsykdom – noe store oversiktsartikler i de beste tidsskrifter har vist. Vi kan heller ikke se at Norum har anbefalt cola og kaker. Innlegget til Norum er derfor betydelig mer i tråd med vitenskap enn personangrepet som Bassøe framfører.

Kaisa R. Hautala, Lars Thore Fadnes, Siri Martinsen

Publisert: 15.feb. 2012 (12:12) Oppdatert: 15.feb. 2012 (12:13)

Jeg har tatt liv og angrer

January 31, 2012 Leave a comment

Innlegg publisert i Aftenposten 31.jan. 2012 ved Lars Thore Fadnes

Jeg har en syndsbekjennelse. Det er ingen bagatell. Jeg har tatt liv. Eller rettere sagt, jeg har tatt mange liv. Og enda verre enn det. Jeg har betalt for at en mengde liv har blitt gjort slutt på. Og har betalt for andres lidelse. Før du feller dom over meg ber jeg om at du leser ferdig.

Når du leser dette begynner du kanskje å lete blant psykiatriske diagnoser eller personlighetsforstyrrelser som merkelapper rundt halsen min. Kanskje er det en formildende omstendighet at jeg ikke var alene om å ta liv. Jeg var en del av en gruppe. En stor gruppe. I gruppa var det faktisk sett på som unormalt å ikke ta liv. Fortsatt omgår jeg en stor del av denne gruppa. Når sant skal sies er det mange flotte mennesker også i denne gruppa. Mange av dem stiller meg allikevel spørsmål om hvorfor jeg velger å ikke lenger ta liv. For meg er det nå opplagt. Det føles galt. Veldig galt.

Jeg er altså en angrende synder. Du trenger med andre ord ikke frykte meg nå. Jeg er ikke lenger farlig. Nå som jeg har innsett mine feilskjær og lover jeg å ikke gjøre det igjen.

I begynnelsen var det å ta liv ubehagelig. Men jeg lærte meg til å fortrenge hva handlingen innebar. Jeg lærte meg til å ikke tenke over at noen presise håndbevegelser kunne stoppe signalene mellom hode og kropp. Livene jeg har tatt selv er i all hovedsak fisk. Fisk som tidligere var sprell levende, men som stilnet hen etter at nakken ble knekt. Nå føles det trist å tenke på, men godt å vite at det er et tilbakelagt kapittel.

Allikevel angrer jeg like mye på alle livene som gikk tapt fordi jeg har betalt for at andre skulle gjøre slutt på dem. Det måtte en geit til for å få meg til å innse dette. Jeg besøkte en god kamerat som ville gjøre stas på besøket, og hadde hentet en geit som skulle grilles på bålet. Den unge, livskraftige og flotte geita som var full av liv ble holdt opp foran meg som skulle få æren å kutte strupen med en skarp kniv. Geita så på meg med redsel i øynene. Å kutte strupen på den livfulle geita ble rett og slett for vanskelig for meg. Dessverre tok noen andre arbeidet, og geita havna på grillspyd. Jeg følte meg forpliktet til å smake på grillspydene selv også, men godt smakte de ikke. Geita satte allikevel spor. Hun satte i gang en tankeprosess som fortsatte over tid.

Jeg stilte gradvis flere spørsmål – både til meg selv og andre. Noen sa det handler om makt. Den sterkestes makt. Jeg vet ikke om jeg trodde på det før heller. Tanken om at det er greit å ta liv fordi man er i stand til det, har aldri gitt helt mening hos meg. Tvert imot vil jeg si at makt gir ansvar til å forvalte på en god måte.

Noen hevder også at det er slik vi er ment å leve. At vi naturlig sett er kjøttetere. Mye tyder på at dette ikke stemmer, som blant annet utformingen på tannsettet og lengden på tarmene våre. Skulle jeg bli stilt i et hjørne og måtte forsvare meg mot noen som vil ta mitt liv vet jeg ikke hva jeg vil gjøre, men det å ta liv uten at det på noen måte er nødvendig kan jeg ikke lenger være med på.

En del hevder også at det er nødvendig. Dette hevdes særlig ofte fra kjøttindustrien (som fra det såkalte ”Opplysningskontoret for kjøtt”), men missinformasjonen har dessverre nådd langt. Kjøtt blir ofte framstilt som en nødvendig del av kostholdet. Som lege og helseforsker vet jeg at dette ikke stemmer. Selv føler jeg meg nå sunnere, friskere, sterkere og mer energisk enn tidligere. Vitenskapen bekrefter også at et grønnsaksdominert kosthold har store helsemessige fordeler med lavere forekomst av en rekke livsstilssykdommer, noe også Helsedirektoratet sier stadig tydeligere.

Jeg vil gjerne at du blir med meg på et lite tankeeksperiment. Tenk deg at en folkegruppe som er litt sterkere og har litt bedre redskaper og kommunikasjonsmidler enn oss invaderer landet. Dessverre har de også en lei uvane. De er veldig glad i kjøtt. Menneskekjøtt. Makabert tenker du kanskje. Tenk deg at folkegruppa raskt får overtaket og ender opp med å sende oss og våre familier inne i bur hvor vi fôres opp fram til livet ender i en konsentrasjonsleir før vi parteres og legges i vakuumpakket plast. Tenk deg at fra inntrengernes synspunkt er meningen med livene vårt kun å stille sulten etter kjøtt. Litt ubehagelig tanke, er det ikke? Spørsmålet er nå hva du tenker om det moralske i tankeeksperimentet. Synes du det er greit å bli gjort til et stykke mat fordi inntrengerne er hakket sterkere og mektigere, eller kanskje en tanke skarpere? Hvorfor skulle situasjonen være annerledes når det gjelder for eksempel en gris. Hvis ikke skrikene og hylene fra grisen på vei til slakteriet er et tegn på angst og smerte, hvorfor skriker grisen da?

Tankeprosessen som for meg starta med en geit endte i en beslutning om å ikke ta flere liv. Selv om jeg nå er blitt bevisst min mørke fortid har jeg det allikevel bedre. Jeg er kvitt det ubevisste ubehaget jeg sjelden tenkte over at jeg hadde for eksempel ved middagsbordet. Nå som jeg spiser min mat med glede vil jeg gjerne dele min historie med deg, slik at du som kanskje også har et ubehag du ikke er bevisst, har mulighet til å slippe ubehaget.

Lars Thore Fadnes

http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-har-tatt-liv-og-angrer-6752796.html#.TyhigMVSSts

Tvunget til uverdig lidelse

January 23, 2012 Leave a comment

Sirkus forsøker ofte å idyllisere livsvilkårene til sirkusdyr. Dessverre er dette svært langt fra sannheten. De fleste sirkusdyr gjennomgår stor lidelse og får i liten grad utløp for viktige behov. Mange lever i utstrakt isolasjon, blir utsatt for utstrakt vold, har lite bevegelsesfrihet, presses til å gå på tvers av sosiale sperrer og blir behandlet nedverdigende.

NOAH – for dyrs rettigheter har i samarbeid med Animal Defenders International (ADI) filmet og fotografert dyr i norske og internasjonale sirkus, og gir et visuelt innblikk i sirkuslivet for dyrene. Dokumentaren kan anbefales:

Er det ikke på tide å få slutt på et trist kapittel i vår historie?
Underholdning og sirkus kan utmerket godt gjøres også uten dyr i fangenskap.

Categories: Posts Tags: , , ,