Archive
Bytog i Bergen: vil Fremskrittspartiet holde ord?
Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet har begge sagt vi vil støtte NSBs planer for bytog i Bergen.
Spørsmålet er nå om Fremskrittspartiet vil holde ord og bidra til at bytoget i Bergen realiseres raskt. En ting er i alle fall sikkert, nå som MDG er på Stortinget og i Bergen bystyre, vil vi gjøre vårt for at dette blir gjennomført. Les mer om dette i BT.
Eksperter støtter De Grønne i at det er tid for å fase ut fossilalderen
Flere eksperter og økonomer støtter Miljøpartiet De Grønne sitt forslag om å starte en gradvis omstilling fra fossilsamfunnet vi i dag lever i. En av ekspertene er Karen Helene Ulltveit-Moe som er professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, som sier at “det er vanskelig å kickstarte andre næringer den dagen oljen tar slutt eller den ikke lenger er lønnsom å hente opp.” Et annet aspekt som advares mot, blant annet av Roger Bjørnstad, sjefsøkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, er faren ved å legge alle eggene i en kurv – slik Norge i stor grad gjør idag.
Dette er i tråd med politikken til Miljøpartiet De Grønne som har en plan for å bygge 100 000 nye klimajobber i Norge de neste 20 årene, innen blant annet havvind, jernbane, og solenergi. Ved å legge til rette for grønn innovasjon og gründervirksomhet, vil vi ikke bare spare klima og miljø, men også skape fremtidige arbeidsplasser og et mangfoldig næringsliv. Dette vil bidra til å kunne gjøre at fossilalderen kan trappes smertefritt ned og gi en ny og bærekraftig framtid. Der dagens regjering i stor grad har drevet symbolpolitikk inkludert satsningen mot den såkalte “Månelandingen” på Mongstad, vil De Grønne satse betydelig mer og bredere.
Vil du være med å skape et slikt samfunn, vil din støtte i Stortingsvalget være viktig. Hvorfor ikke bli med å skape et grønt gjennombrudd?
En miljø- og helsevennlig ferie: på sykkeltur gjennom Sør-Norge
For dere som liker aktive ferier, kan sykkelferier anbefales. Sykling gir ypperlige muligheter til å se naturen på, gir stor fleksibilitet om man tillater seg ta seg frihet til et ekstra stopp eller to og du får mye aktivitet og god mosjon. Sykler man to eller flere sammen, blir det også sosialt. Å besøke gode venner på veien er også en ypperlig mulighet.
Samtidig er det flere utfordringer man bør være forberedt på. Stedvis er sykkelveiene svært dårlig merket og mange av dem har varierende kvalitet – både med varierende veidekke, ruter som ofte gir mange ekstra mil sammenlignet med bilveiene og ikke minst mye ekstra bakker. Mange steder blir det også en del trafikkstøy – som når trailere kjører forbi i oppoverbakker på trange bygdeveier. Som syklist vil mange dessverre fra tid til annen oppleve bilister og andre motoriserte trafikkanter som kjører stygt og uansvarlig og setter ens eget liv i risiko. Dersom man ligger langs veikanten vil mange bilister kjøre forbi selv om det er biler i møtende felt slik at de tidvis har svært kort avstand til deg som syklist. Mange bilister ser ikke ut til å ha fått med seg trafikkreglene som sier at biler ved forbikjøring av sykkel skal ha minst 1,5 meters avstand mellom bil og syklist.
For å møte disse utfordringene, er det ofte en fordel å plassere seg midt i kjørefeltet når en sykler på veiene dersom det ikke er sykkelfelt slik at biler ikke kjører forbi når det er møtende trafikk. En vil også ha stor glede av et godt kart og kanskje aller helst et digitalt kart (for eksempel gjennom en smart telefon) og refleksvest/ refleks på hjelm/klær som gjør en godt synlig. Siden man også kommer i nærkontakt med været – være seg sol eller regn, vind eller vindstille, er det greit å være kledd for ulikt vær. Utfordringen er å balansere tilstrekkelig bagasje med ikke alt for mye plass og vekt. Tar en med telt, øker en fleksibiliteten ytterligere og en kan få en fin og lang tur selv med et lite budsjett. Samtidig tar telt og sovepose en del plass og gir en del ekstra vekt.
Årets ferie ble en slik lengre sykkeltur med telt og mye bagasje. Sykkelturen gikk fra Bergen via Stavanger, Setesdalen, Kristiansand, Sandefjord, Moss, Oslo og Hardangervidda før returen til Bergen. Totalt sett ble det 1500 km, godt over 50 besøkte kommuner og besøk hos flere gode venner og familie. For dere som vil se et kart over ruten, kan dere klikke dere inn på https://mapsengine.google.com/map/edit?gmp=msp&mid=z2hp74RnoiFY.kTzbcSLzSQjE
Nedenfor kan dere se en liten bildepresentasjon:
Totalt sett var det en fin tur og mange av strekningene kan anbefales til andre som ønsker å prøve seg på en sykkelferie. Jeg skriver egne blogginnlegg om hver av delstrekningene med råd til hver av turene (Bergen-Stavanger, Stavanger-Kristiansand, Kristiansand-Oslo, Oslo-Bergen). I tillegg kan cyclingnorway.no og Syklistenes landsforening sin side syklistene.no også anbefales.
Da er det bare å ønske dere som lar dere inspirere en riktig god sykkeltur!
—
Linker:
http://www.syklistene.no/syklopedia/sykkelferie/
http://www.tryggtrafikk.no/Sykle+to+i+bredden%3F.b7C_wJrM2Z.ips
https://mapsengine.google.com/map/edit?gmp=msp&mid=z2hp74RnoiFY.kTzbcSLzSQjE
Noen fakta om turen:
Besøkte fylker (10) og kommuner (55):
Hordaland (14): Bergen, Os, Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Bømlo, Fitjar, Stord, Sveio.
Rogaland (5): Haugesund, Karmøy, Randaberg, Stavanger, Forsand
Vest-Agder (4): Sirdal, Vennesla, Kristiansand, Søgne
Aust-Agder (8): Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør
Telemark (3): Kragerø, Bamble, Porsgrunn
Vestfold (5): Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Horten,
Østfold (1): Moss
Akershus (5): Vestby, Ås, Ski, Oppegård, Bærum
Oslo (1)
Buskerud (8): Ringerike, Hole, Krødsherad, Flå, Nes, Gol, Ål, Hol.
Sykkeltur mellom Oslo og Bergen
Distansen mellom Oslo og Bergen bringer en gjennom mye storslått natur – både på Hardangervidden og gjennom den sagnomsuste Måbudalen. Samtidig er dette en distanse der man vanskelig kommer utenom riksveier med en god del trafikk, veistrekninger med en del stigning og bakker og fjelloverganger med tidvis varierende vær. Det er derfor gode grunner til å ta en titt på værmeldinga før du legger ut på denne turen. Å sykle over Hardangervidda med kuling i motvind tar godt på kreftene. Når man må stå å tråkke ikke bare for å komme seg opp bakkene, men også for å sykle nedover, da kan mange bli litt motløse. Samtidig er det få steder en ser lignende natur. Dersom ikke beskrivelsen ovenfor har skremt deg, kan du lese videre nedenfor.
Å komme seg ut av Oslo var en av mine største utfordringer på denne turen. Kanskje var det litt naivt å tenke at skilting underveis ville lede en gjennom Oslo og til Sollihøgda, men resultatet ble i alle fall mye sykling i tett skogkratt i Bærum. Fra Sollihøgda og videre var det derimot sjelden vanskelig å finne fram.
Etter Sollihøgda gikk turen via Hønefoss (som er verdt en liten stopp for å se blant annet fossen fra broa i sentrum). Fra Hønefoss kan en følge riksvei 7 gjennom Hallingdalen og passerer Sokna, Noresund, Flå og Nesbyen på veien til Gol. Det kan være greit å være forberedt på at veien er ganske trafikkert med lite sykkelveier. Herfra går veien videre mot Geilo og opp på Hardangervidden via Ustaset, Haugastøl over Dyranut, ned gjennom Måbudalen og ned til Eidfjord. Opp mot Geilo og videre fra Geilo er det en god del stigning opp mot Dyranut som er høyeste punkt med sine over 1200 meters høyde. Herfra går veien ned gjennom Måbudalen som er kjent for Vøringsfossen du ikke kan gå glipp av. Du skal uansett sykle temmelig fort for å ikke få med deg denne.
Ved Eidfjord er du kommet til Hardanger. Du har nå flere ulike veivalg. I slutten av august åpner en bro over Hardangerfjorden like ved der det i dag går en ferge mellom Brimnes og Bruravik. Herfra bør man som syklist sykle via Ulvik (siden hovedveien går via en lang tunnel). Veien til Ulvik er idyllisk og også vel verdt å sykle. Herfra må man over “høgda” (noen bakker opp mot ca 300 meters høyde) før man kommer til Granvin. Herfra kan en sykle til Kvanndal. Korteste tur til Bergen herfra går via Øystese, Norheimsund, Kvamskogen og Gullbotten før man er i Arna. Denne gangen valgte jeg derimot å sykle en annen rute og tok ferge over fra Kvanndal til Utne og syklet over noe kupert terreng over til Jondal. Her ventet en ny ferge over til Tørvikbygd. Fra Tørvikbygd sykler man langs Hardangerfjorden via Strandebarm mot Mundheim og gjennom den noe kuperte Mundheimdalen mot Eikelandsosen. Fra Eikelandsosen går en del flere kuperte kilometer over til Tysse før det venter en bakke til over Gullbotten. Herfra er det kun sjarmøretappen til Arna via Garnes og tilbake til Bergen.
For dere som vil se et kart over ruten, kan dere klikke dere inn på https://maps.google.com/maps/ms?msa=0&msid=211711227437775675726.0004e30977e8ab073af86
Alt i alt er distansen mellom Oslo og Bergen en tur for de som allerede har litt trening og erfaring på sykkelen. Sykkelturer i Hardanger er det derimot mange som vil sette stor pris på.
Sykkeltur mellom Kristiansand til Oslo via kystbyene
Distansen mellom Kristiansand og Oslo gir en smak av både Sørlandet og Østlandet og du har muligheten til å se mange av byene og tettstetdene på veien.
Fra Kristiansand kan en sykle på riksvei 420 (tidligere E18) via Lillesand og videre til Grimstad, Fevik og Arendal. Grimstad utpreger seg her som en idyllisk småby med god tilrettelegging for syklister med sykkelfelt. Det er neppe tilfeldig at dette stedet har fostret opp mange av de største syklistene. Fra Arendal kan en følge riksvei 410 og 411 via Tvedestrand til Risør. Fra Risør går det en liten treferge over til Øysang, hvor man kan sykle videre på lite trafikkert vei mot Stabbetad og ta ferge over til Kragerø. Herfra går turen på relativt kuperte riksveier og tidvis sykkelveier gjennom skog videre mot Statthelle. Veikvaliteten på denne strekningen er svært variabel og det er betydelig lengre enn det tilsvarende distanse på E18 ville ha vært.
Fra Statthelle kan en følge middels trafikkert riksvei til Larvik og derfra videre til Sandefjord. Sandefjord er forøvrig kjent for sin flotte skjærgård og er også ganske godt tilrettelagt for syklister. Herfra går det fine sykkelveier mot Horten hvor en kan ta ferge til Moss. Fra Moss går det fin sykkelvei til Ås, men herfra og inn til Oslo er det greit å kikke godt på kartet med mindre man vil bli ledet inn på sykkelveier gjennom tett skog.
For dere som vil se et kart over ruten, kan dere klikke dere inn på https://maps.google.com/maps/ms?msa=0&msid=211711227437775675726.0004e3095861ed12690e7.
Alt i alt er distansen mellom Kristiansand og Oslo en tur mange vil sette pris på særlig hvis man tar seg tid til å nyte sørlandsidyllen i mange av småbyene og tettstedene.
Sykkeltur mellom Stavanger/Lysebotn via Setesdalen til Kristiansand
Distansen mellom Lysebotn og Kristiansand gir en smak av både vill vestlandsnatur samtidig som den gir en smak på det idyllisk dalføret Setesdalen. For å komme seg inn i en av de flotteste fjordene norsk natur har å tilby – Lysefjorden – kan en ta båt mellom Stavanger og Lysebotn (her er ruten for båten som driftes av Kolumbus).
Fra Lysebotn kan du sykle bratte bakker opp til Øygardstøl med sine 640 meter over havet. Øygardsstøl er for mange utgangspunktet for turer mot Kjerag og når du først har kommet deg hit bør du absolutt også ta turen opp til Kjerag. Dette er en ca 3-6 timers vandring tur-retur (avhengig av tempoet) mellom Øygardsstøl og Kjerag som ligger på 1020 moh. Tilbake fra Øygardstøl er det ca 300 meters stigning for å komme over toppen av fjellmassivet. I godt vær er nok dette et flott område, men på turen vi hadde var det stort sett tåke og regn vi så i dette området.
Veien gikk videre mot Setesdalen via Brokkestølen og gjennom et nytt større fjellmassiv opp til over tusen meters høyde og gjennom en større nasjonalpark. Dette er sikkert også et flott område, men med mye tåke og regn var vi glade da vi hadde kommet oss gjennom dette området. Med tanke på trafikk var det ikke så verst. Terrenget er derimot ikke av det letteste og man bør være forberedt på mye bakker.
Når man kommer ned i Setesdalen, er det et svært lett og behagelig terreng. Det er noe trafikk på denne distansen og ikke mye sykkelveier, men alt i alt føltes det stort sett fint å sykle der trafikken tatt i betraktning. I hovedsak er det lett nedstigning ned mot Kristiansand gjennom den flotte Setesdalen. Bygland og Byglandsfjord er to flotte perler på denne distansen.
For dere som vil se et kart over ruten, kan dere klikke dere inn på https://maps.google.com/maps/ms?msa=0&msid=211711227437775675726.0004e308d329096a75ce8
Alt i alt er distansen mellom Lysebotn og Setesdalen en distanse for de som ikke blir motløse av en ekstra motbakke eller to, mens turen gjennom Setesdalen vil være en tur mange vil sette pris på.
Sykkeltur mellom Bergen og Stavanger
Bergen og Stavanger er en distanse med mye flott natur. Det finnes flere ulike alternative ruter for syklister (undertegnete har syklet distansen Bergen-Stavanger fire ganger). Den ruten jeg vil anbefale per i dag er via Halhjem med ferge til Sandvikvåg og derfra på vestsiden av Stord over Fitjar, over Bømlo til Langevåg og derfra via Haugesund, over Karmøy, før turen går med ferge ned til Mekjarvik og ned til Stavanger.
For dere som vil se et kart over ruten, kan dere klikke dere inn på
https://maps.google.com/maps/ms?msa=0&msid=211711227437775675726.0004e3078f8800027efec
Den første delen av strekningen mellom Bergen og Halhjem kan fort være noe trafikkert, men her kan en stort sett følge en del gangvei både i Os kommune og på vei inn mot Os. Det er relativt lite bakker med mindre man sykler over Fanahammeren. Fergen mellom Halhjem og Sandvikvåg går såpass hyppig at du sannsynligvis ikke trenger å sjekke rutetidene.
Strekningene over vestsiden av Stord er flott og kan anbefales på det varmeste. Det er relativt lite trafikk og her er det mye fin natur. Det er relativt lettsyklet terreng med mindre man er uheldig med vindforholdene. Været påvirker ofte hvordan sykkelturer føles og det vil det nok gjøre også her, men er du heldig med været vil du nok like Stord. Fra Stord går det et brosamband over til Bømlo.
Mye av det samme kan sies om Bømlo som om Stord. På den første delen av distansen er det mye gang og sykkelvei av brukbar kvalitet. Terrenget er noe kupert, særlig sør mot Langevåg og noe i nærheten av bruene. På Bømlo er det også mye fin natur og trafikkforholdene på andre halvdel av strekningen der man følger mindre trafikkerte veier er stort sett bra.
Fra Bømlo og Langevåg går turen over til fastlandet ved Haugesund. Den første delen av denne strekningen er lite trafikkert og går gjennom et fint og landlig område. Rundt Haugesund kan en spare en del kilometer på å følge fylkesvei de siste kilometerene inn til Haugesund, selv om disse er noe mer trafikkerte. Langs deler av denne strekningen går det gangvei.
Like sør for Haugesund går det en større bro over Karmsundet til Karmøy. Karmøy er også en idyllisk øy. Det er en del trafikk over Karmøy, men mye av strekningen har gang- og sykkelvei med rimelig grei kvalitet. I hovedsak vil jeg anbefale å følge disse over mesteparten av Karmøy. Høydepunktet av Karmøy er etter min mening Skudesneshavn helt i sør, som er en perle av de sjeldne. Med godt vær er sjansen stor for at du forelsker deg i denne kystperlen. Per i dag går det en fergeforbindelsen mellom Skudesneshavn og Mekjarvik. Jeg ble fortalt fra folk i Skudesneshavn at fergeforbindelsen mellom Skudesneshavn og Mekjarvik planlegges nedlagt i nær framtid. Om det vil være båtforbindelse mellom Karmøy og Stavangerområdet på annen måte vet jeg ikke, slik at dere som planlegger å sykle tilsvarende distanse bør sjekke ut om det fortsatt er ferge-/båtforbindelse før dere legger ut på turen.
Fra Mekjarvik i Randeberg like nord for Stavanger er det kun litt over 10 km sykling inn til Stavanger. Her kan du velge mellom en flott sykkelvei gjennom skog eller en som følger ikke alt for trafikkerte veier.
Alt i alt er distansen mellom Bergen og Stavanger fra litt over 200 km med mye av distansen i flott natur (men det finnes også betydelige lengre alternativer for de som skulle ønske det). Mange vil derfor kunne sette stor pris på denne etappen.
Klimameldingens konkrete tiltak står i liten grad i stil med visjonene
Regjeringen slapp i dag klimameldingen som allerede er mange år forsinket. Når den i dag kommer, domineres den i stor grad av at de konkrete tiltakene og virkemidlene i liten grad står i stil med visjonene den hevder å ha. Med tanke på alvoret i dagens klimasituasjon er dette trist. Noe av det mest graverende med meldinga er at den i liten grad problematiserer hvordan Norge bidrar til store globale utslipp gjennom vår petroleumsnæring, og setter inn få og små tiltak på denne fronten. Klimameldingen skriver at Norge skal ”Utarbeide en større analyse av og strategi for kraft fra land som energiløsning ved samordnet utbygging av felt med geografisk nærhet”, noe som framstiller regjeringens politikk i et nøtteskall, nemlig å satse på grønnvasking av en videre intensiv oljeutvinning som klimaforskerne mener er uforenlig med de klimamålene meldinga hevder å ha.
Å få på plass skikkelige klimaavgifter er et av de tiltakene mange forskere mener vil være mest effektive. Det positive er at meldingen foreslår å øke CO2-avgiften for petroleumsnæringen. Dessverre er denne økningen relativt beskjeden – på 200 kroner per tonn – noe som neppe vil ha tilstrekkelig effekt.
Regjeringen har også tidligere pyntet på klimaregnskapet ved å trekke karbonopptak fra skog inn i klimaregnskapet. Dette gjør også denne klimameldingen. Ser en bort fra det å ta skog inn i klimaregnskapet er målene i klimameldingen for de norske utslippene å redusere kun 6 % i forhold til utslippsnivået i 1990, noe som er svært lite å rope hurra for sett i sammenheng med hva FNs klimapanel mener er nødvendig for å unngå katastrofale klimaendringer.
En annen stor mangel med meldingen er at norsk kjøttproduksjon og kjøttkonsum knapt er problematisert selv om dette bidrar med en stor andel av norske klimagassutslipp. Med tanke på transport og samferdsel har meldingen heller ikke mye å skryte av. Ellers preges klimameldingen av en del høyst diskutable pompøse påstander som at ”Norges mangeårige prioritering av klimapolitikk og vår samlede innsats ute og hjemme, gir oss troverdighet som pådriver og brobygger i det internasjonale klimaarbeidet.” Særlig mye nærmere tomme ord kan det godt gjøres å komme.
Klimameldingen er uansett bare ord inntil den settes ut i praksis. Det er derimot lite som tyder på at regjeringen vil bidra til at klimaendringene tas tilstrekkelig på alvor. Miljøpartiet De Grønne er heldigvis betydelig mer konkrete og ambisiøse i sin politikk. Skal vi se framtiden lyst i møte, vil konkret handling og praktisk politikk være nødvendig. Derfor vil både våre handlinger som enkeltpersoner og også hva vi stemmer i kommende Stortingsvalg i 2013 ha stor betydning.
Frustrerende for syklister i Bergen sentrum
Det konstateres nok en gang at det er et mareritt å være syklist i sentrum. Dessverre har ikke Byrådet i Bergen mye å tilby syklistene. Synd for syklistene at de må vente nesten fire år før de kan velge inn flere grønne politikere som jobber for bedre vilkår for syklistene.
Bergen blant de dårligste sykkelbyene og Byrådet fraskriver seg ansvaret
Bergen er blant de dårligste sykkelbyene med en sykkelandel på kun 3%. Byrådet legger skylden på byen og tar ikke ansvar selv… http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.8017124
green ubuntu 