Klimameldingens konkrete tiltak står i liten grad i stil med visjonene

Regjeringen slapp i dag klimameldingen som allerede er mange år forsinket. Når den i dag kommer, domineres den i stor grad av at de konkrete tiltakene og virkemidlene i liten grad står i stil med visjonene den hevder å ha. Med tanke på alvoret i dagens klimasituasjon er dette trist. Noe av det mest graverende med meldinga er at den i liten grad problematiserer hvordan Norge bidrar til store globale utslipp gjennom vår petroleumsnæring, og setter inn få og små tiltak på denne fronten. Klimameldingen skriver at Norge skal ”Utarbeide en større analyse av og strategi for kraft fra land som energiløsning ved samordnet utbygging av felt med geografisk nærhet”, noe som framstiller regjeringens politikk i et nøtteskall, nemlig å satse på grønnvasking av en videre intensiv oljeutvinning som klimaforskerne mener er uforenlig med de klimamålene meldinga hevder å ha.

Å få på plass skikkelige klimaavgifter er et av de tiltakene mange forskere mener vil være mest effektive. Det positive er at meldingen foreslår å øke CO2-avgiften for petroleumsnæringen. Dessverre er denne økningen relativt beskjeden – på 200 kroner per tonn – noe som neppe vil ha tilstrekkelig effekt.

Regjeringen har også tidligere pyntet på klimaregnskapet ved å trekke karbonopptak fra skog inn i klimaregnskapet. Dette gjør også denne klimameldingen. Ser en bort fra det å ta skog inn i klimaregnskapet er målene i klimameldingen for de norske utslippene å redusere kun 6 % i forhold til utslippsnivået i 1990, noe som er svært lite å rope hurra for sett i sammenheng med hva FNs klimapanel mener er nødvendig for å unngå katastrofale klimaendringer.

En annen stor mangel med meldingen er at norsk kjøttproduksjon og kjøttkonsum knapt er problematisert selv om dette bidrar med en stor andel av norske klimagassutslipp. Med tanke på transport og samferdsel har  meldingen heller ikke mye å skryte av. Ellers preges klimameldingen av en del høyst diskutable pompøse påstander som at ”Norges mangeårige prioritering av klimapolitikk og vår samlede innsats ute og hjemme, gir oss troverdighet som pådriver og brobygger i det internasjonale klimaarbeidet.” Særlig mye nærmere tomme ord kan det godt gjøres å komme.

Klimameldingen er uansett bare ord inntil den settes ut i praksis. Det er derimot lite som tyder på at regjeringen vil bidra til at klimaendringene tas tilstrekkelig på alvor. Miljøpartiet De Grønne er heldigvis betydelig mer konkrete og ambisiøse i sin politikk. Skal vi se framtiden lyst i møte, vil konkret handling og praktisk politikk være nødvendig. Derfor vil både våre handlinger som enkeltpersoner og også hva vi stemmer i kommende Stortingsvalg i 2013 ha stor betydning.

Advertisement